Fant og meg!

ET LITE VERS FRA OSS I DAG!

 

Vi er på hytta, vi har tatt oss fri,

fra langbeinte Ebbie og løpetid.

Her skal vi bare kose oss gitt,

slappe av, lese og hvile litt.

 

Vi trosser snø og vandrer avgårde,

med høye kneløft og vind i håret.

Fant går foran med hopp og sprett,

jeg kommer etter, ikke fullt så lett.

 

På tur i skogen , bare oss – alene,

at Fant elsker dette, det skulle jeg mene.

Den gleden han viser, gjør meg så glad.

En slik “terapihund” skulle flere ha.

 

Nå sover Fant, kroppen hans hviler.

Jeg sitter her med boka og smiler.

Dagen i dag var kjempefin.

Den skal feires med et lite glass vin.

 

Peis og stearinlys, Fant og litt vin.

friske unger og Ebbie som er min.

Roen senker seg, livet er godt.

Takk for alt som jeg har fått!

 

Fanterampen hilser til bestevennen Martine., med disse ord: ”Jeg håper at du ikke koser deg altfor masse med Ebbie-mor!! Kankje kan du gå en lang tur med meg når jeg kommer hjem?

Jeg savner deg, bestevennen min!!! Jeg gleder meg til du skal passe meg snart, når mamma og Ebbie skal til Tjøme. Da skal vi kose oss da. Suss fra Fanterampen din”.

Herved er det overbragt, Martinemor!!!

 

Stakkars, lille Fantemannen min!

I går var Ebbies løpetid på 12.dagen, og det begynte å bli vanskelig for Fant. Han piper, maser, stresser og skal bare være sammen med Ebbie. Det gikk greit i natt, da sov Ebbie på et rom med Arne mens Fant og jeg delte rom.Men dagen i dag, har vært vanskelig. Fant har sittet litt i buret sitt i bilen og roet seg godt der, mens Ebbie var inne i hytta. Jeg gikk en tur alene med Fant, men den vanligvis så “turgærne” hunden min, skulle bare snu og gå hjem til kjæresten sin.

Deretter gikk Ebbie og jeg en lengre tur. Hun springer ikke så masse når Fant ikke er med, det blir liksom litt kjedelig for henne. Jeg trente derfor litt innkalling og at hun skulle finne en hanske som stadig vekk ble “borte”for meg. Den lå midt i stien, oppå ei tue litt utenfor stien og tilslutt lå den oppe i et tre, ca en meter fra bakken. Hun er så flink, den jenta og koser seg når hun får en “jobb” å gjøre. Jeg la båndet midt i stien en gang, men det ville hun ikke apportere. Jeg har sagt det før, jeg har en jobb å gjøre for å få henne til å apportere flere gjenstander. Vi trente inne etterpå, med en tom ibux boks, og etter noen få repetisjoner, gikk det fint.

Fant var alene sammen med pappa, og skrekk og gru, han ble forlatt både av mamman sin og Ebbie-mor. Uling og bjeffing, uling og bjeffing om hverandre. Ikke greit å være en liten gutt og bli forlatt! Det var vel mest synd på Arne som måtte høre på Fant, men han sa ingenting til det, han.

Nå har Arne reist og tatt med seg Ebbie. Hun skal være hjemme med ungene denne uka, mens jeg og Fant skal være litt på hytta. Jeg reiser til Jar tirsdag formiddag, jobber noen timer og reiser deretter hjem. Birgitta og jeg skal ha siste kurskvelden på aktiviseringskurset tirsdag kveld. Onsdag må jeg jobbe noen timer og så skal jeg ha siste kveld med mini-kurset mitt. Etter at det er ferdig reiser Fant og jeg rett opp på hytta igjen. Her blir vi til søndag. Går alt slik det gikk siste gang Ebbie hadde løpetid, er det “trygt” for Fant å reise hjem da.

Neste gang det er løpetid, planlegger jeg at jeg ikke har kurs, slik at jeg og Fant kan reise bort alle de vanskelig dagene. Jeg hadde egentlig gjort det nå også, men Ebbies løpetid kom et par-tre uker før jeg trodde.

Lørdag skal Ebbie på utstilling. Jeg hadde håpet å være med denne gangen, men det går altså ikke. Karoline reiser med Ebbie til Letohallen, der møter hun Berit og så skal Berit stille henne. Karoline håper at Nelson er med, for hun synes at han er verdens beste gutt. Vi får se hva Berit gjør.

Nå sitter Fant og piper og stresser litt, men han roer seg nok om en liten stund. Vi skal ut på en kveldstur, litt frisk luft nå gjør nok godt. Både for han og meg.

Ingen bilder i dag, bredbåndet mitt jobber nemlig veeeellldddiiig saaakte på hytta i kveld.

Blåtimen!

Ja, til tross for mange bekymrede meldinger om kveldsturer på isen, tok jeg allikevel en kveldstur med sparken på Buvatn i kveld. Fotoapparatet er fortsatt hjemme, Arne glemte det også i dag, derfor er det mobilbilder som legges ut her. Det er synd at det er så dårlige bilder, kvelden i kveld var nemlig en flott opplevelse. Her er noen bilder ihvertfall.

Det er ikke for ingenting at denne tiden på døgnet blir kalt for “BLÅTMEN!. Det er jo akkurat det den er!

Vi sparket og koste oss, stoppet litt på land, satt på sparken på vannet og NØYT den gode, stille og avslappende timen!!

Stemningsfull kveldstur!

Åhh, hvilken fin kveldstur Fant, Ebbie og jeg har hatt!

Vi kom hit til Solbu seint på ettermiddagen. Jeg nørte opp i kjøkkenovnen, laget middag og deretter bega vi oss ut på en kjempefin kveldstur. Nå er det is på Buvatn med litt snø oppå, og derfor går det fint ann å gå på isen.

Månen skinte så fint i kveld, den var trekvart full. Det blinket i is og snø, det luktet vinter og det var 4 kuldegrader ute. Helt fantastisk. Jeg blir alltid så rørt når naturen viser seg fra en slik side. At Fant og Ebbie også koste seg, sprang løs, leika og smilte med hele seg, gjorde meg også litt andektig.

Synd at fotoapparatet lå igjen hjemme. Jeg tok noen bilder med mobilen, men bildene ble dessverre ikke så fine. I morgen kveld kommer Arne, da tar han med seg fotoapparatet mitt.

 

Jeg skal ha en privattime i morgen formiddag og en time lørdag på Låplassen. Da kommer det to venninder fra Geilo. Det gleder jeg meg til. Det er morsomt å kunne veilede unge, ivrige hundeeiere, som suger til seg kunnskap. Det at jeg også kjenner dem fra før, gjør at det blir spesielt trivelig!

Det går forresten fint med Fant og løpetida til Ebbie akkurat nå. Hun er nå på niende dagen i dag. Fra søndag tenker jeg at det blir problematisk, stakkars lille Fanterampen min, så da får vi ta noen grep. Kommer tilbake til det seinere.

Nå skal jeg bare sitte i godstolen på hytta og kose meg.  Månen skinner og lyser over Buvatn, Fant og Ebbie sover etter kveldsturen og det varmer godt fra  peisen. Livet er herlig!!

Kurs 2010.

Nå har jeg oppdatert kursplanene mine for neste år. (Se siden over). Jeg har allerede noen planer klare, for jeg liker å ha noe å se fram til.

Dette året har jeg deltatt på 4 kurs, og jeg har et kurs igjen. Det går av stabelen i midten av november, og heter Heelwork to Music. Norsk Freestyleforening står som arrangør, og du kan lese mere om hva det går ut på her. Det er det første kurset i Norge, et introduksjonskurs i denne nye hundesporten. Karoline skal være med meg, og både Fant og Ebbie er påmeldt.

Jeg må jo innrømme at det er blitt ganske så mye morsommere å trene hund etter at Ebbie kom hjem til oss. Det å ha en hund som klarer å ha fokus på meg, som liker å jobbe og som får fremgang av all treningen, er en stor positiv forsterker for meg. Vi har våre ting å jobbe med, jeg og Ebbie, men hun responderer veldig bra på all treningen vi nedlegger, og hun gir meg veldig mye glede!!

Jeg har jo litt andre målsettinger med hundetreningen min, enn bare å trene på å takle hverdagen, Jeg ville aldri vært Fanterampen min foruten, men at han er en enkel og lett hund å trene og eie, er nok ikke sant. Men “hjertebarnet” mitt har lært meg masse, og 90% av tiden vi er sammen nå, går det veldig bra med han. Men jammen har vi trent, også. Jeg bruker mye av mine erfaringer med han, i treningen av andre hunder. På den måten var det kanskje en mening at han kom nettopp til meg/oss? Go`gutten min!!

TRENING ER MORSOMT!

I dag tidlig gikk vi en times tur på Eiksmarka. Ebbie er på 6. dagen med løpetida si, så jeg passer godt på henne når vi er på tur. Hun går i bånd, og jeg slipper henne bare når jeg ikke ser andre hunder. Fant snuser på henne og venter nok  på at hun skal bli “klar” tenker jeg. Når den tid kommer, reiser jeg på hytta noen dager med den ene av hundene, slik at Fant skal slippe det styret som var sist. Jeg har dessverre kurs et par kvelder neste uke, så det blir vel litt opp og ned til Solbu, men det får gå.

Vi gikk en liten luftetur på Granfos før vi møtte Birgitta, Tutta og Tia og et par andre hunder til litt trening. Fant var ute av bilen  først, men hadde litt problemer med å konsentrere seg pga fremmede hunder. Han fikk derfor bare snuse litt, før det ble Ebbies tur til å trene .

Jeg hadde planlagt to øvelser for henne i kveld. Tannvisning og treapport. Vi har aldri trent på tannvisning før, og tre-apporten har vært veldig “blæhh” for henne.

Hun begynner å bli lettere å få kontakt med  når det er andre hunder tilstede, og i dag var hun faktisk kjempeflink. Vi holdt grei avstand til de andre, men hun var fokusert på meg og jobbet bra.

• Jeg brukte klikkeren i treningen i kveld. Tre-apporten ble lagt på gulvet, og da hun av nysgjerrighet snuste på den, klikk/belønn. Jeg tok apporten bak ryggen igjen, før jeg presenterte den på nytt. Nå holdt jeg den i hånda, klikk/belønn for at hun snuste på den. Tredje gangen venta jeg henne litt ut og nå tok hun den såvidt i munnen. Klikk/belønn. Så sa det plutselig “stopp”. “Blæhh” og kjedelige apport, tenkte Ebbie.

• Da sprang jeg bakover mens hun kom etter og hadde fokus på meg. Midt i springmasjen presenterte jeg apporten, og jammen tok hun den ikke. Klikk/belønn. Flinke jenta mi, det.

• Neste gang satt hun i utgangsstilling, og vi gikk lineføring. Under marsj presenterte jeg apporten igjen, hun tok den, vi gikk så langt jeg turde mens hun fortsatt bar den, før klikk/belønn. 3 repetisjoner.

• Til slutt satt hun i utgangsstilling, jeg presenterte apporten og jammen grep hun den ikke, og holdt i noen sekunder. 3 repetisjoner, og jeg ga meg med det.

Det er så morsomt å jobbe med Ebbie. Hun skjønner hva vi skal trene på, og vi får også fremgang. Hundetrening er bare så morsomt!! I kveld hadde jeg også laget en plan for treningen og det ser jeg er ganske nyttig. Det blir bedre treningsøkter på den måten.

Birgitta og jeg gikk en liten luftetur før hun hjalp meg med “tannvisning”. Ebbie satt i utgangsstilling, Birgitta kom mot oss, hilste på meg og så på tennene hennes. Hun satt fint til vi hadde håndhilst, da reiste hun seg litt opp. Etter noen repetisjoner satt hun fint hele tida. Når vi økte avstanden, gjentok det samme seg. Hun satt altså fint littegrann, men reiste seg så opp. Vi må altså trene inn avstand til “dommer” for seg, så er nok den øvelsen i boks. Morsomt.

Jeg tok også et par repetisjoner med “stå under marsj” og “dekk fra holdt”. Ja, hun vet hva hun skal gjøre, vi må bare terpe og trene mere med forstyrrelser, og trene masse “lineføring/fri ved fot”, så blir dette bra. Det som var fint under den siste treningsøkta, var at Birgitta sto like ved, og Tutta og Tia satt i bilen med bildøra oppe, uten at det forstyrret henne.

Yess, vi skal nok klare å komme i mål – en gang!! Uten trening, ingen fremgang!!

Fant blir så glad hver gang Karoline kommer hjem, og da må han bære noe for å roe seg ned litt. Han pleier å få et skjerf som vi har liggende klart i slike tilfeller, men denne gangen hadde han funnet noe annet. Hmmm, IBUX`n min som lå i veska!!

Søndag betyr noen timers jobbing på kontoret, og da er Fant og Ebbie med meg. Skal jeg ut fra kontoret og de ikke kan være med, må de vente alene litt. Jeg har da en liten grind som jeg setter foran døra mi. Det er nemlig spiseplass for de ansatte i et rom like ved, og Ebbie vet at det kanskje kan være noe spiselig å finne der. Hun får ikke lov til å gå dit, uten at jeg er med henne.

Ebbies første blodspor!

Idag møtte jeg Birgitta og jentene hennes, Kristin og Vinnie på Skytterkollen.

Ebbie skulle gå sitt første blodspor i dag. Spennende! Når hun går menneskespor er hun ikke så nøye enda og vi jobber mye med vinklene. Kanskje blodspor kunne være mere fristende og morsomt for henne?

Fant skulle være hjemme. Vi sykla ca 45 minutter i nabolaget her, slik at han skulle ha fått lufta seg litt før han skulle være hjemme alene. Noen ganger er det greit å bare ha en hund å konsentrere seg om. Det blir mye venting og med Fant sin litt slitsomme vokting, var det greit at han var hjemme i dag. Men morsomt å reise fra han, var det ikke!

Vi var på Skytterkollen, ikke mange metrene fra skytebanen. Hun reagerte litt på skuddene, men etter at jeg ga henne belønning hver gang det kom et skudd, gikk det litt bedre. Dette var flott trening for henne, og det at hun også måtte sitte i ro, var også veldig bra.

Jeg var litt spent på hvordan hun ville gå sporet, både fordi det var det første blodsporet hennes, men også fordi sporet gikk mot skytebanen. Det lå en skank i slutten av sporet, ville hun synes at det var morsomt?

Ebbie gikk kjempefint, snuta mere nedi bakken enn ved menneskespor, hun jobbet kjempebra i vinklene (har aldri gått slike fine vinkler før). Hun var fokusert på jobben sin, og selv om det smalt kraftig, gikk hun fokusert til verket. Hun reagert litt et par ganger da det smalt, men det var lite.

Hun hadde nok forventet å finne leika si i slutten, og nølte litt da skanken lå der. Litt forsiktig tygging og prøvesmaking, før hun tok den med seg og gikk. Kjempemorsomt. Dette skal vi gjøre mere!

Et lite feltsøk ble det tid til før vi ga oss. Hun satt fint og ventet mens jeg la ut kongen hennes, hun ventet i spenning på at jeg skulle si “værsågod”, hun fant kongen og kom rett tilbake til meg med den. Fink jente, det.

Jeg prøvde å legge ut et par andre gjenstander, men det gikk ikke så bra. Jobben vår går derfor ut på å 

• Trene på apportering av alle mulige gjenstander

• Trene på å komme inn i utgangsstilling når hun avleverer.

Flott å se hva som skal trenes mere på. Tutta fikk søke etter Vinni sin pipeleke, som Ebbie i søket før ikke ville apportere. Tutta fikk leke med leika litt, og Ebbie ble ganske nysgjerrig og misunnelig. Jeg tok derfor å la den ut i feltet igjen, ba henne søke og jammen henta hun den nå. Riktig så flink var hun.

Trøtte og fornøyde, både to -og fir-beinte, reiste vi hjem. Takk for i dag, til alle sammen!

Hviledag og Frognerparken!

I dag har vi hatt en hviledag, Ebbie , Fant og jeg. Vi har slappet av inne, tent på peisen, luftet oss  i hagen (ikke jeg, altså, men hundene) og slappet av i sofaen. Det er lenge siden vi har hatt en slik avslappende dag, og det var jammen godt. Her ser dere hvordan vi slapper av. Hvis du tenker deg at jeg sitter i midten av Fant og Ebbie, ser du da yndlingsstillingen vi inntar, hver kveld etter kurs, tur og trening. Herlig!

Jeg elsker å sitte sammen med Fant og Ebbie, legge en hånd på dem og kjenne roen strømme gjennom meg og dem. DA er livet mitt godt, da!

Ebbie vært veldig rolig i dag, sovet og slappet av. Hun begynte å blø i går, og er kanskje litt påvirket av det? Når Andreas kom hjem, kviknet hun litt til. Andreas betyr nemlig leik, springing rundt peisen, apportering av div leiker og kanskje en belønning.

I kveld kom Karoline og så reiste vi en tur til Frognerparken. Vi gikk i 1,5 timer og koste oss. Fant og Ebbie var flinke med hundene vi møtte. Fant var omtrent helt “lydløs” og var nesten ikke interessert i de vi møtte.

Monolitten er i bakgrunnen. Synd at den ikke syntes. Den var så fint opplyst i kveld.

Ebbie var også flink, men det var noen han-hunder som ble litt vel klengete. Det likte hun ikke, og hun prøvde å komme unna dem. Når jeg da tydelig sa til hundeeierne at hun hadde løpetid, var de fleste ganske likegyldige. Et par gikk bare videre og venta til hunden kom av seg selv,. En annen ga oss streng beskjed om å stå stille, da vi ville gå vekk med Ebbie. Ellers fikk hun ikke tak i hunden sin, sa hun. Da jeg fortalte at at Ebbie synes det var ubehagelig og at hun ville gå vekk, blåste hun bare av oss, samtidig som hun virret seg inn i båndet til Ebbie. Det hadde hun bare godt av!!  Det ble ihvertfall en flott økt med trening på andre hunder, mennesker, syklister og joggere.

Fant bare MÅ opp på statuene og snuse. Her har det nok sittet duer, tenker jeg!

Det er veldig fint i Frognerparken om kvelden. Det er lys overalt og det skaper en spesiell stemning blandt alle statuene, gangveiene og bruene, plenene og statuene. Det er et koselig sted for oss å gå og bare 7 minutter med bil.

Her står vi foran Sinnatagen. Han har vel nesten alle et bilde av, tror jeg!

Tilslutt gikk vi innom agilitybanen. Det var bare oss der, og Ebbie og Fant (og Karoline) hoppet og spratt. Nå kjørte Ebbie en kjede, før hun ble belønna. Et hinder, dekk på bordet, mønet og hjulet og deretter belønning.  Jeg lo så jeg grein av Karoline og Ebbie, de var så morsomme.

Ebbie kjempeivrig, småbitende i Karolines arm (av ren lykke), Karoline som jobbet og ledet Ebbie både hit og dit!

Fant var også flink. Han tok mønet, bommen og bordet og ellers koste han seg med å snuse her og der.

En koselig kveld. Takk for turen, Karoline. Nå sover gull-ungene, og jeg har satt meg godt ned i sofaen. Det blir ikke gjort mere her i kveld, nei!

Blide Hilde!

Ja, i dag er en ny dag, og jeg er i samme humør som jeg pleier å være i. Jeg er heldigvis ikke langsint, og har hatt en fin dag i dag. Men at det var godt å få ut litt frustrasjon i går, det er helt sikkert. Det har vært mange slike opplevelser i årenes løp, uten at jeg har sagt fra, men i går sprakk jeg altså – og det på halling. Takk for alle kommentarene, vi er mange som opplever det samme.

I dag har vi hatt bare gode opplevelser. Tur på formiddagen i Maridalen.

Her var det mye bånd. Fant har akkurat fått på seg båndet etter turen, og bilen er like ved. Fant og Ebbie raste rundt i skogen og lekte “sisten”. Ebbie først og Fant halsende etter. Det er et skikkelig lurveleven når de to setter i gang.

Mini-kurs med tre trivelige damer i kveld. Deretter tur med Fant og Ebbie og tilslutt litt lydighetstrening med Ebbie. Vi trente like ved kurset til Birgitta, for at Ebbie skulle få litt forstyrrelser under trening. Hun var flink i dag. Vi trente “dekk fra holdt”, et par “innkalling fra sitt” og “stå under marsj”. Alle øvelsene går inn under klasse 1 i lydighet. 

Målet mitt er at vi skal bli klare til å konkurrere, hvis bare ikke jeg blir altfor nervøs, da! Jeg ville se hvordan øvelene “satt” i dag, og hvor vi må legge ned arbeid i treningen.

Det jeg skal gjøre nå, er å finne ut hvilke grunnferdigheter jeg må jobbe mere med for å komme nærmere målet mitt. Det er så morsomt å ha et mål med treningen, synes jeg, og når jeg ser at treningen går framover, er det en kjempeforsterker for meg.

Lykke til i helga, Inger Synøve.  Det kommer til å bli kjempemorsomt for deg og Nalle-mann på agility kurs. Ebbie har forresten fått løpetid i dag, så det ser ut som om det går i orden med treff/trening/kos på Tjøme. Ihvertfall for oss!! Yeah!!!

Til Inger: takk for koselig tlf i dag. Tenk, det var omtrent som om du var like i nærheten, men så ringte du altså fra Kina! Huset står, Milli er i hagen og lufter seg og naboen din (jeg, altså), gleder meg til du kommer hjem igjen. Det har vært litt tomt og stille i Skogveien 3 de siste ukene. God reise hjem!!

Lille Martine-mor kom hjem i kveld, og da ble Fant såå glad at han måtte bære noe. Det må han alltid når han blir glad, og vi har alltid et skjerf liggende på kista i gangen. i kveld var det skjerfet som Martine hadde på seg, som var gjevest.

 

Sinna-Hilde!!!

Ja, tenk det! I dag fikk jeg et nytt kallenavn, nemlig “sinna-Hilde”. Det skjedde på tur i dag, og historien er som følger.

Jeg gikk på “miljøtreningstur” med Fant og Ebbie på Nadderud i dag. Vi skulle gå en tur blandt skolebarn, gå på fortau blandt mennesker, trene litt lydighet på ei løkke ved Nadderudhallen, trene på å ikke hilse på andre hunder men gå rolig forbi. Jadda…… Planene var klare, og vi gikk glade og fornøyde ut, i et deilig høstvær og Fant og Ebbie var glade, rolige og ivrige.

Vi gikk forbi Nadderudhallen hvor det gikk unger og voksne ut og inn, vi gikk forbi unger som hadde friminutt,

forbi folk som gikk tett på oss på fortauet og vi var på vei tilbake til bilen, etter gode opplevelser. Vi møtte et par hunder i bånd, og Fant og Ebbie var kjempeflinke, begge to.

- og nå begynner egentlig historien jeg vil fortelle.

Før vi skulle gå til bilen, ville jeg trene litt på en grønn slette, samme sted som vi trente lørdag. Lørdag kom det ei dame gående med to hunder, ei golden tispe og en stor flat han-hund. Hun lot dem springe rett inn i “gruppa vår”, og de forstyrret all trening. Vi bare rista på hodet av henne, og lot henne virre rundt for å få orden på disse to hundene.

I dag så jeg henne igjen da jeg gikk på denne løkka. Hun kom gående med begge sine hunder løse. Jeg hadde Fant og Ebbie i bånd. Fant, fordi det ikke er så langt til veien og bilene, og det er fugler der som han springer etter. Da vet jeg at han (antageligvis) ikke vil komme på innkalling. Ebbie hadde på seg sele og båndet hengende etter seg. Hun er antageligvis på vei inn i ny løpetid, og har nok begynt å lukte godt. Bare spør Pomsen!

Jeg snudde meg fra damen med hundene og gikk bort fra dem. Etter noen sekunder kommer disse to hundene løpende i full fart mot oss. Han-hunden kaster seg over Ebbie mens tispa henger seg på Fant. Jeg prøvde etter beste evne å jage dem bort, jeg gikk fram og tilbake, dyttet på dem og tilslutt snudde jeg meg og ropte til eieren: “kan du kalle på hundene dine”? Det kunne hun jo ikke, men noe hun derimot kunne, var å gå saakte og rolig mot oss. Jeg ropte en gang til, uten respons. Nå begynte Ebbie å bli redd, og dermed sprang hun avgårde, med halen under magen rett mot den trafikerte veien. Hun kom ikke på innkalling, og jeg begynte å bli kjemperedd for at hun i redsel skulle springe ut på veien og bli borte.

Jeg dro med meg Fant, den andre hunden hang seg på og sammen sprang  vi etter Ebbie. Nå ble jeg enda mere irritert på damen, og ba henne :” kan du for svarte hente hundene dine?. Ebbie har løpetid”. Jeg tenkte det kanskje ville sette fart i henne. Nå hadde Ebbie stoppet opp like ved veien, mens han-hunden hang på henne og jeg var ganske nærme henne. Så spør damen: “Hvem er det som har løpetid?” . Hæææ,  skjønte hun ikke at det var den hunden som han-hunden hennes sprang etter og jaget vilt som var tispa?  Dama bare sto der hun og smilte til meg?! Jeg fikk til slutt tak i redde Ebbie-mor, pulsen min slo hardt og jeg  var rasende på denne damen. Hun klarte så vidt å ta tak i halsbåndene til hundene sine som nå omtrent sto oppå oss. Så presterer hun å SMILE til meg, og så sier hun: “det var godt det ikke skjedde noe med hun som hadde løpetid, da. Hvilken vei skal du gå?”. Jeg svarte bare: E ska`heimat, e.” Så sier hun med en blideste stemma si: “hvilken vei er det da? Da kan jo jeg gå en annen  vei:” DA var jeg så irritert på denne dama, at jeg bare så på henne, og så sa jeg: “drit og dra”, til henne!!! Jeg tok med meg Fant og Ebbie, satt dem i bilen og reiste hjem. Jeg var så opprørt at jeg måtte ringe Karoline og Birgitta for å få ut litt frustrasjon. Takk til begge som lot meg få ut aggresjonen/irritasjonen min.

Det er greit at det ikke er båndtvang og at hundene kan gå løse, springe og kose seg. Det gjør Fant og Ebbie også det. Men så står det også i Hundeloven: ” hundeeier skal ha kontroll på hunden sin, og ikke la dem være til sjenanse for andre”. (Tror det er omtrent slik det står . Kanskje noen andre vet det?). Her hadde hundeeier IKKE kontroll og jeg synes nok at de var til ganske stor sjenanse for meg, Fant og Ebbie. Med veien så nærme, kunne det jo ha blitt et tragisk utfall.

Hva med å respektere at det ikke alltid passer at hunder skal hilse på hverandre? Noen tror at vi holder hundene våre i bånd fordi de er morske. Det kan være mange grunner til at vi har hundene våre i bånd, og det er ikke alltid like morsomt at disse “snille” hundene bare skal hilse på. “Er hunden din aggressiv, siden du har den i bånd?” Det er det faktisk mange som tror.

Jeg vil selv bestemme hvem Fant og Ebbie skal hilse på og når det skal skje. De skal få hilse når jeg gir dem tillatelse til det, og slippe å bli overfalt av andre hunder, fordi eierne ikke har kontroll over hundene sine.  Fant og Ebbie skal også lære seg til å møte andre hunder på tur, uten at det betyr at de alltid skal leke med dem

Det var dagens lille utblåsing og tale. Puh, det gjorde jammen godt!!