Solbu, kurs og trening!

Planene jeg hadde i dag var å plante ut noen blomster, handle til pinsetur på Solbu, biltur opp på hytta, deretter pakke ut og så planlegge hverdagslydighetskurset i kveld,(skulle bare få det ned på papiret)  deretter ned på Låplassen for å holde kurset og så opp igjen til Solbu for litt hundetrening og avslapping.

Slik gikk det egentlig, også. Jeg ble bare avbrutt av en hyggelig telefonsamtale med en eldre mann som ønsket å prate om hundetrening mens jeg plantet ut blomstene mine. Deretter ble det litt praktisk hundetrening på butikken med en kunde som hadde en “uoppdragen” hund, (det var den aldeles ikke) og så var vi klare til å kjøre.

Turen gikk fint som vanlig. Hundene var stille og rolige i bilen, det er de alltid, og de var veldig greie å ha med seg. Vi hadde en rast, hvor Fant og Ebbie fikk luftet seg litt, og jeg inntok en liten salat. Fant overrasket meg, han satt helt stille og bare kikke rundt seg da jeg spiste – det har vel aldri skjedd før!!! Ebbie rygget og dekket for å mase til seg litt av salaten min, noe hun ikke fikk!! Dvs hun ble noen tørrforkuler rikere!!!

Jeg har funnet ut at jeg må trene mere på utgangsstilling, slik at det blir default atferden til Ebbie og jeg må sette ryggingen hennes på kommando. (Default atferd= den atferden som ligger øverst i hundens atferdsreportoar, og den atferden som hunden tilbyr først når vi er klare til trening).

Kurset i kveld gikk kjempefint. Det er veldig fint å ha kurs på Låplassen. I kveld var det varmt og godt, sola skinte og kursdeltagerne var flinke og jobbet bra.

Jeg har noen jenter som er med for å trene og de er bare såå flinke. Her er Marlene og Tinka. De jobber kjempefint sammen og Tinka er en superfin schæfer.

Dette er cockeren Cæsar og Ingrid. De var kjempeflinke i dag, og Ingrid hadde god kontroll på hunden sin. Ingrid hadde med seg lillesøstra si, også, og de koste seg sammen, alle sammen.

Så kom “gjengen” med Nøve og Nalle i spissen. Dette er en herlig gjeng og de har noen supre hunder. De går tur en gang i uka (tror jeg). Berit og Kango, Nøve og Nalle var de to som startet det hele, og i dag var det ganske mange som gikk tur. Det var bare Sidsel og collien Mozart som manglet. Det er så koselig at de dukker opp på Låplassen, det setter jeg skikkelig pris på. Håper bare at jeg også får anledning til å være med dem på “by-vandring” i Nes. Kankje blir vi mange på “kosetrening” neste gang?

Ebbie og Fant fikk et godbitsøk utenfor hytta og et griseøre hver i kveld.  Fant var i slikt slag, at vi måtte trene litt.  Vi  trente slalom, baklengsrygging mellom beina mine fra front, sitte bamse, bukke og kontakt. Han var skikkelig flink, og jeg koste meg skikkelig. Han ble belønna veldig sjelden og jeg brukte håndtarget for å lede han inn i slalom og bukkingen. Jeg bruker mindre og mindre belønning og hjelp nå, han begynner å kunne øvelsene veldig godt.

Nå sover begge “ungene”. Fant ligger under stolen min, mens Ebbie har okkupert en egen stol. Hun har hatt en skikkelig kosestund med pappan sin, da grynter hun og så må hun sitte på fanget. Jeg vet ikke hvem av dem som koser seg mest.

Nå skal Arne og jeg være på hytta i hele pinsa. Vi har ikke hatt fri en helg sammen siden lenge før jul, så nå skal vi bare nyte disse fridagene.

Surrete mamma men flinke Ebbie!

Birgitta og jeg skulle legge et par spor til hundene våre på Skytterkollen i dag. Det ble det 3. og 4. sporet til Ebbie. Jeg hadde ikke med meg Fanterampen, fordi han sliter slik med å holde seg i ro i skogen og det er så vondt for han. Jeg blir også litt stressa av å måtte holde han i ro og det er ikke noe koselig, hverken for Fant eller meg. Slik er det bare…  Jeg får så dårlig samvittighet, fordi  jeg vet jo hvordan han koser seg ute i skogen. Det er når han kan jakte litt, og ikke når han må stå/sitte lenge for å vente på at sporet skal ligge og at vi skal tråkke sporene. Men vi går spor, vi også. Da legger jeg sporet først, vi går en tur og deretter går vi sporet. Det synes han er veldig greit.

Derfor koste jeg og Pomsen oss på en times sykkeltur før Ebbie og jeg reiste. DET liker han også veldig godt, nemlig, og det synes jeg også er koselig. Det er så mange fine villaveier rundt her jeg bor, og i dag lukta det syrin overalt! Fant springer og snuser, han bryr seg hverken om unger, hunder, barnevogner eller noe annet nå, og da har vi det så bra sammen. Lille gullet til mamma!!

Men tilbake til sportreninga i dag. Jeg gikk et spor hver til Tutta og Tia, og deretter la jeg to små spor til Ebbie.

Jeg la inn en vinkel og en pinne i hvert spor. Hun har aldri gått spor med pinner før, derfor var jeg veldig spent på om hun skjønte hva hun skulle gjøre. Jeg tok en kvist fra et tre og laget meg to pinner på ca 10 cm lengde. Disse pinnene har min lukt, og det er det hun skal kjenne når hun plukker pinnene.

Ebbie gikk fint ut på det første sporet, gikk over pinnen og da holdt jeg henne igjen i lina. Vi har jo trent på pinnesøk i skogen før, slik at det skal ikke være helt ukjent for henne. Jeg viste med hånda ned mot bakken, hun snuste og tok opp pinnen. Avleveringa ble litt feil, hun mista pinnen på bakken. Da venta jeg henne ut litt, hun tok den opp og ga den deretter fint inn i hånda mi. Yeah!

Men så ble det plutselig verre å følge sporet. Det var jo ikke noe rart. For selv om jeg hadde hengt klyper i sporet, klarte jeg på en eller annen måte å komme meg inn i det andre sporet, og fant sporslutt der! Du snakker om å gjøre det vanskelig for seg selv. Men Ebbie fikk nå belønningen sin, masse goddis som var lagt ut der sporet slutta. Da var det bare å prøve å gå det andre halve sporet som jeg ikke hadde gått i. Ebbie gikk over pinnen nå også, jeg stoppet opp litt og nå var hun raskere til å ta opp pinnen. Hurra for vesle frøkna.

Mamman hennes har nå lært ei skikkelig lekse:

• sporene skal planlegges bedre.
• ikke ligge så nærme hverandre.
• jeg må ha bedre fokus på hva som er oppgava mi.

Vi prøver igjen til helga og neste onsdag også, tenker jeg.

 

Ebbie og Fant!!!

I dag skulle vi hente Ebbie igjen. Skulle nesten tro at hun hadde vært borte i mange måneder, men så var det bare fra lørdag ettermiddag! Jammen er det rart hvordan hverdagen liksom blir “fyllt” av disse “småene”.”

Fant og Ebbie måtte kose seg og leke både ute og inne, de måtte stå ved siden av hverandre, og bare se ut i lufta, og de ga tydelig beskjed til omverdenen at de hørte sammen, liksom.

 Ebbie har hatt det kjempefint hos Berit. Hun har fått sovet i senga hennes om nettene, mens Berits egne hunder måtte ligge et annet sted!. Hun har lekt og kost seg sammen med Sanni, Jennie og god-gutten Nelson, og jammen fikk hun også en tur søndag sammen med Hilde (1) og hundene hennes. Hilde tok noen virkelig fine bilder av Ebbe-lure-mor som du kan se på hjemmesiden hennes.

Biene “våre” reiste sin vei i dag. Maria, nabojenta vår, både så og hørte at de reiste i dag ved 10.30 tida. Så nå er de blitt noen andres “problem”. Det er ihvertfall godt at de ikke er i hagen vår, ihvertfall.

 

Karoline kom hjem for å hilse på Ebbie i dag, og hun kom sammen med Romsais, 16 år gammel conure.  Han hadde nemlig vært hos veterinæren i dag, fordi broren Apollo (snart 2 år gammel solparakitt) hadde kranglet litt med han. Røvaren Romsais fikk renset nesebor og klippet klør,  og det hadde gått kjempefint. Han er god, han.

“Ungene” ble med meg da jeg holdt et lite “mini-kurs” på Slependen, og etterpå gikk vi en liten kveldstur i Sandvika. Koselig. Nå er jeg trøtt, og må krype tïl køys. Fanterampen har gått og lagt seg sammen med Martine, mens Ebbie akkurat sprang opp og hoppet i senga sammen med Andreas. Det er så koselig at han er hjemme, det synes både Mons og Ebbie. I natt var det Ebbe-lure-mor som trakk det lengste strået!!

Hurra for Birgitta ogTutta, Karoline og Ebbie!!

Her er resultatet fra Ebbies utstilling i dag. Jeg har kopiert det fra sida til Berit:

NCKs Hovedutstilling Morokulien 24/5-09. Judge: Mrs Fern Sargeant, England:

Tricolour female. Ears did not tip enough. Stop and eye good, a little deep throw. Nice length of neck but would like more lay back of shoulder. Light boned. Good spring of rib. Level topline. Like more curve of stiffle. A little loose on the move. Nice temperament. Showed ok. Results: 2AUK (good)

Lille, flinke jenta mi. Det blir fint å hente henne i morgen. Du kan lese på bloggen til Berit hvordan Ebbie har hatt det sammen med den andre familien sin.

Ellers vil jeg gratulere Birgitta og Tutta med opprykk til klasse 2 i lydighet. Hurra, hei og hopp!! Det ligger mange treningstimer bak dette resultatet. Med tanke på at Tutta ikke tåler godbiter pga bukspyttkjertelbetennelse,  og det derfor er vanskelig å belønne henne, må jeg bare bøye meg i støvet. Det er såå vel fortjent!!

Det har skjedd litt av hvert her hjemme også. Vi har nemlig fått en hel bi-sverm i hagen i dag. De sitter i kirsebærtreet vårt, og det simpelthen kryr av dem. Jeg tror de kom i formiddag, og det er ganske så ekkelt. Jeg har ringt rundt til brannvesenet, Norges Birøkterlag, avd Asker og Bærum, men ingen kan hjelpe meg med å flytte den. Får se om de reiser videre i morgen, ellers må jeg sjekke om andre kan trå til med en hjelpende hånd.

 

Pomsen savner Ebbie, han har spist lite i dag og har ikke noe særlig energi. Det er godt vi skal hente Ebbie i morgen.

Karoline har hatt fotosession på make-up artist utdannelsen sin hele helga, og nå er hun snart ferdig med utdannelsen sin. Hun har oppdatert hjemmesida si, du kan sjekke den ut her. Jeg er dyktig imponert over henne. Hun har klart jobb og skole på en utmerket måte, og hun har fått supre resultat på alle prøvene dette skoleåret.

Så: gratulerer til dere alle. Takk til Berit som stilte ut Ebbie-mor i dag!

STAUTE, FLOTTE NELSON!

Ebbie, Fant og jeg pakka oss ut fra hytta i dag, gikk en liten tur, og kom hjem ved 16 tida. Jeg fikk rydda ut litt og så bar det ut igjen. Ebbie skal nemlig på utstilling i morgen, og det er Berit som skal stille henne. Jeg møtte Berit på Kjelsås hvor Ebbie ble “levert”. Hun skal være sammen med Berit, Sanni, Jennie og Nelson til mandag, og kommer helt sikkert til å ha det helt supert sammen med “søsknene” sine. Berit hadde med seg god-gutten Nelson. Han er en vakker, staut, snill og god gutt, og Karoline har fullstendig lagt sin elsk på han.

De hilste på hverandre i bånd, det gikk fint og så måtte de bjeffe littegranne begge to. Det var så morsomt å høre på dem, fordi de var ganske så like i røsten.

Ebbie fikk et eget bur bak i bilen til Berit og der satt hun med Nelson i buret ved siden av seg. De var helt stille begge to.

Vi fikk oss en liten hundeprat, Berit og jeg, og så reiste de. Det var litt rart da hun reiste, men hun kommer til å stoorkose seg hos Berit. Fant og jeg reiste innom kontoret en liten tur, og Fant fikk vist både poteløft, snurr og bamse for en ansatt som var der. Fin trening for Fanterampen. Når han ikke blir mast på eller “dilla” med av fremmede, er han kjempeflink og bryr seg ikke i det hele tatt. Det er bare så vanskelig å få fremmede til ikke å ta kontakt, for de synes han bare er såå søt  - og det er han jo også.

Det er stille hjemme her nå. Ingen liten frøken som ligger på plassen sin ved siden av meg i sofaen. Det virker faktisk også som om Fant sturer litt. Han vil bare være inne og ligger nå og sover på beina mine. Griseøret han fikk da vi kom hjem, tok det også laang til før han spiste opp.

Jeg har planer om en sykkeltur med Fantegutten min i morgen formiddag, deretter skal jeg jobbe noen timer på kontoret. Fant får være med og slappe litt av sammen med meg. Kanskje tar jeg meg en sykkeltur til Granfos i morgen kveld, og trener litt med Fant i en av garasjene der.

Nå ligger jeg på sofaen med et glass rødvin. Det er det lenge siden jeg har gjort. Ligget på sofaen, altså……