Et lite høstvers.

Høsten er kommet, og den elsker jeg.

 Mørkere kvelder og løv på min vei.

Kaldt i lufta, kinn som fryser.

Vondt i halsen og nese som nyser.

 

Sola står lavere, litt vind hører med,

jeg tar med meg “ungene” og traver avsted.

Med “lykken” Ebbie og “hjertebarnet” Fant,

leker og koser vi oss, ja det er sant.

 

Båten ligger på land, benken står tom.

Vinddraget i lufta varsler oss om, at

snart ligger snøen, der gresset er grønt.

Høsten er i anmarsj, jeg synes det er skjønt.

 

Telys og pledd, bøker og vin

Da er høsten kjempefin.

 

 

 

Kurs for Nes Jakt og fiskeforening.

To torsdagskvelder nå har jeg hatt kurs for en gjeng på 10 hunder. En herlig gjeng, unghunder og noen rundt 3-4 år gamle. Alle var på forskjellige plan når det gjaldt hvor langt de var kommet. Min jobb var å finne utfordringer til alle slik at alle skulle ha utbytte av kurset.

Vi hadde litt teori, både i pauser og under den praktiske treningen. Forrige torsdag regnet det hele kvelden, mens det var lettere i går. Det kom litt regn siste halvtimen, men det gjorde egentlig ikke så mye.

Kursdeltagerne hadde selv bestemt hva vi skulle trene på, og det var “innkalling”, “sitt/bli”, “gå fint i bånd” og apportering. I tilegg la jeg inn “kontakt-trening” som er kjempeviktig å trene på, og det grunnleggende i all hundetrening.

Jeg håper jeg ser noen av dere igjen ved en senere anledning.

Jeg ble litt sentimental i kveld!

Jeg gikk nemlig inn på den gamle bloggen min, og tankene mine vandret litt tilbake i tid. Jeg klikket også på “eldre innlegg” og da tenkte jeg enda mere på ”Gamle Ørn”.

Vi hadde mange fine turer, opplevelser og god stunder sammen. De er gode å ha nå. Nå er det ikke like vondt å tenke på han, og jeg kan tenke mere på han, uten at jeg blir lei meg hele tida. Tiden leger alle sår, sies det, og det er nok heldigvis riktig. Marko vil alltid være med meg, og det er en god tanke å ha.

Det er bra at jeg har andre gullunger som fyller dagene mine. Fant og Ebbie er “gledene mine” hver dag, og vi har det veldig bra sammen. Mye latter og glede. Hva skulle jeg gjort uten dem?

Livet går videre. I morgen er atter en dag!!

Spor og tur ved Tunhovdfjorden.

LJØTELENDE.

 

Jeg la et spor til hver, og økte kriteriene med å legge på en vinkel ekstra til både Fant og Ebbie.

Stakkars Ebbie. Hun fikk både en vinkel til, pluss at sporet krysset en vei både fram og tilbake (hmm.. skjønte du den?), og vinkelen ble også lagt der hvor underlaget skiftet fra vei til blåbærlyng! Det er jo ikke enkelt! Jeg tenkte fort i mitt lille hode, og fant ut at jeg skulle legge påvirkning både over veien og i vinkelen. Det ville gjøre det lettere for henne.

Jeg dro derfor kongen hennes (belønningen) i vinklene og over veien. Dette hjalp henne veldig, for hun klarte sporet veldig bra og vinklene klarte hun bedre enn noen gang før. Nå går hun med logrende hale og hun blir kjempeglad når hun kommer til sporslutt og finner kongen som vi leker masse med etterpå.

Fant fikk litt lengre spor og en vinkel ekstra. Det gikk kjempefint med han, også. Han tok vinklene bra, et par av dem var helt uten nøling og leting etter hvor sporet gikk, og han spiste karbonaden som lå i slutten med stoor glede og entusiasme. Hmm… jeg trodde jo at en ball i slutten var den beste belønningen, men den gang ei. Han vil helst ikke slutte å gå spor etter sporslutt og jeg lot han få fortsette helt til vi kom til bilen. Han har et aldeles supert “driv” når han går, og jeg må virkelig jobbe for å holde tempoet nede og bare la han gå fremover når nesa er nede i  bakken (sporet).

Jeg synes det er helt fantastisk at han har interesse av å gå spor, med tanke på hvor vanskelig han er å få kontakt med ute, og hvor stort jaktinstinkt han har. Han elsker å gå spor, så det må vi bare gjøre så ofte som mulig.

Vi gikk en tur langs Tunhovdfjorden etter sporene og Fant og Ebbe-lure koste seg veldig. Fant hadde langline på seg. Det er noen sauer rundt omkring og innkallingen hans er ikke den aller beste. Vi trente litt på nettopp innkalling, og jammen kom han inn til meg når jeg ropte på ham. Ebbie gikk uten bånd, hun er flink til å komme på innkalling, og gjør alt for en liten pølse eller karbonadebit.

Jeg hadde tenkt å ta meg en tur på trening på Gol i kveld. Hallingdal hundeklubb trener hver tirsdag kveld, nemlig. Det ble bare litt seint å reise dit ned etter privattimen jeg hadde på Gol, derfor får jeg ha det til gode neste gang jeg er i dalen på en tirsdag.

 

Ei super helg!

Jeg har hatt ei flott helg, kan dere tro.

Lørdag møttes Inger-Synøve og Nalle-mann, Camilla og Dimma og Gry og Milli, opp på Låplassen. Vi skulle trene rundering. En kjempefin aktivisering for hund og eier. Mye latter og morsomme kommentarer, hørte også med!

“Gjengen” samlet. Inger-Synøve og Nalle, Camilla og Dimma og Gry og Milli.

Vi trente på tilgjengelighet, figurantinteresse, apportering av løsbitt og vi fikk også øvd oss på systemet i runderingen.

Milli jobber med løsbittet. Hun var kjempeflink!

Jeg tegnet og forklarte, viste med Ebbie, og alle damene (og ikke minst hundene) gjorde det de fikk beskjed om.

Her er vi i gang. Nå er det Nalle-mann som skal i ilden.

Jeg blir alltid så imponert over hvor flinke hundene er og hvor fort de oppfatter hva vi vil at de skal gjøre. En kjempefin dag.

Søndag våknet jeg opp til et strålende vær. Vannet lå og skinte så flott, omtrent helt stille og det luktet nesten litt høst.

Her er det godt å være! Ro og fred!

Vi møttes i Tunhovdkrysset og sammen kjørte vi til “plassen” vår. Like blide og glade Inger- Synøve, Gry og Camilla, bedre kunne jeg vel ikke få det. Vi trente mere på selve apporteringen. Den er ikke like enkel, men de jobbet bra på. Lekse til neste samling om 5 uker, er å trene mere på dette.

Ebbie viste gangen i apporteringstreningen/løsbitt-treningen (springe fra meg til figurant – hente løsbittet ute hos figuranten- inn til meg for avlevering  - deretter ut til figuranten for å få belønningen sin), hun var veldig flink, synes jeg. Vi trente såvidt litt på det i april, men jammen satt det! Morsomt! Alle hundene var kjempeflinke – i dag også!! De jobbet bra, hadde bra driv og var veldig fokusert på jobben.

Litt organisering må til!!

Alle “damene” var kjempeflinke figuranter, og gav av både seg selv og goddis i store mengder. Vi skravla, drakk kaffe og spiste sjokolade innimellom øktene.

Ebbie fikk to økter etter at de andre hundene var ferdige. Hun var litt “rusten” før hun kom i gang, men så husket hun hva dette med  rundering egentlig gikk ut på, og sprang glad og fornøyd mellom Inger-Synøve og Gry. Jeg så hva som må jobbes mere med, så nå må jeg komme meg ut med en gjeng og trene mere.

Vi sees om noen uker. Takk til alle for en kjempefin helg!!

Gry har skrevet et referat fra helga, det kan du lese her.

-og det har jammen meg Inger-Synøve også gjort. Trykk her.