Jeg gikk nemlig inn på den gamle bloggen min, og tankene mine vandret litt tilbake i tid. Jeg klikket også på “eldre innlegg” og da tenkte jeg enda mere på ”Gamle Ørn”.
Vi hadde mange fine turer, opplevelser og god stunder sammen. De er gode å ha nå. Nå er det ikke like vondt å tenke på han, og jeg kan tenke mere på han, uten at jeg blir lei meg hele tida. Tiden leger alle sår, sies det, og det er nok heldigvis riktig. Marko vil alltid være med meg, og det er en god tanke å ha.
Det er bra at jeg har andre gullunger som fyller dagene mine. Fant og Ebbie er “gledene mine” hver dag, og vi har det veldig bra sammen. Mye latter og glede. Hva skulle jeg gjort uten dem?
Livet går videre. I morgen er atter en dag!!
Jeg får litt klump i både magen og halsen jeg Hilde, for jeg vet hvordan du har det… Men jammen er det som du sier, det er lettere å prate om Kaisa nå, også er hun alltid med meg. Av og til føler jeg virkelig at hun “er det” også, hvis du skjønner hva jeg mener…?!
Klem fra meg
Jeg skjønner hva du mener!
Kaisa ER med deg, HELE tiden!! Marko er med mamma og meg hele tiden også. Jeg kjenner han, føler han, hører lydene hans og kan se skygger. Det er sånn han viser seg for meg! Med mamma, så pirker han henne på venstre skulder hele tiden! 
<3 Og nå har han jo også vært i drømmen hennes…
Er så fint det bildet av gutten min og meg! Husker den kvelden kjempe godt, og jeg husker jeg tenkte at dette øyeblikket må jeg huske!
Der koste vi oss skikkelig!! <3
<3 Marko & Karoline, Karoline & Marko <3