Blåtimen!

Ja, til tross for mange bekymrede meldinger om kveldsturer på isen, tok jeg allikevel en kveldstur med sparken på Buvatn i kveld. Fotoapparatet er fortsatt hjemme, Arne glemte det også i dag, derfor er det mobilbilder som legges ut her. Det er synd at det er så dårlige bilder, kvelden i kveld var nemlig en flott opplevelse. Her er noen bilder ihvertfall.

Det er ikke for ingenting at denne tiden på døgnet blir kalt for “BLÅTMEN!. Det er jo akkurat det den er!

Vi sparket og koste oss, stoppet litt på land, satt på sparken på vannet og NØYT den gode, stille og avslappende timen!!

Stemningsfull kveldstur!

Åhh, hvilken fin kveldstur Fant, Ebbie og jeg har hatt!

Vi kom hit til Solbu seint på ettermiddagen. Jeg nørte opp i kjøkkenovnen, laget middag og deretter bega vi oss ut på en kjempefin kveldstur. Nå er det is på Buvatn med litt snø oppå, og derfor går det fint ann å gå på isen.

Månen skinte så fint i kveld, den var trekvart full. Det blinket i is og snø, det luktet vinter og det var 4 kuldegrader ute. Helt fantastisk. Jeg blir alltid så rørt når naturen viser seg fra en slik side. At Fant og Ebbie også koste seg, sprang løs, leika og smilte med hele seg, gjorde meg også litt andektig.

Synd at fotoapparatet lå igjen hjemme. Jeg tok noen bilder med mobilen, men bildene ble dessverre ikke så fine. I morgen kveld kommer Arne, da tar han med seg fotoapparatet mitt.

 

Jeg skal ha en privattime i morgen formiddag og en time lørdag på Låplassen. Da kommer det to venninder fra Geilo. Det gleder jeg meg til. Det er morsomt å kunne veilede unge, ivrige hundeeiere, som suger til seg kunnskap. Det at jeg også kjenner dem fra før, gjør at det blir spesielt trivelig!

Det går forresten fint med Fant og løpetida til Ebbie akkurat nå. Hun er nå på niende dagen i dag. Fra søndag tenker jeg at det blir problematisk, stakkars lille Fanterampen min, så da får vi ta noen grep. Kommer tilbake til det seinere.

Nå skal jeg bare sitte i godstolen på hytta og kose meg.  Månen skinner og lyser over Buvatn, Fant og Ebbie sover etter kveldsturen og det varmer godt fra  peisen. Livet er herlig!!

Kurs 2010.

Nå har jeg oppdatert kursplanene mine for neste år. (Se siden over). Jeg har allerede noen planer klare, for jeg liker å ha noe å se fram til.

Dette året har jeg deltatt på 4 kurs, og jeg har et kurs igjen. Det går av stabelen i midten av november, og heter Heelwork to Music. Norsk Freestyleforening står som arrangør, og du kan lese mere om hva det går ut på her. Det er det første kurset i Norge, et introduksjonskurs i denne nye hundesporten. Karoline skal være med meg, og både Fant og Ebbie er påmeldt.

Jeg må jo innrømme at det er blitt ganske så mye morsommere å trene hund etter at Ebbie kom hjem til oss. Det å ha en hund som klarer å ha fokus på meg, som liker å jobbe og som får fremgang av all treningen, er en stor positiv forsterker for meg. Vi har våre ting å jobbe med, jeg og Ebbie, men hun responderer veldig bra på all treningen vi nedlegger, og hun gir meg veldig mye glede!!

Jeg har jo litt andre målsettinger med hundetreningen min, enn bare å trene på å takle hverdagen, Jeg ville aldri vært Fanterampen min foruten, men at han er en enkel og lett hund å trene og eie, er nok ikke sant. Men “hjertebarnet” mitt har lært meg masse, og 90% av tiden vi er sammen nå, går det veldig bra med han. Men jammen har vi trent, også. Jeg bruker mye av mine erfaringer med han, i treningen av andre hunder. På den måten var det kanskje en mening at han kom nettopp til meg/oss? Go`gutten min!!

TRENING ER MORSOMT!

I dag tidlig gikk vi en times tur på Eiksmarka. Ebbie er på 6. dagen med løpetida si, så jeg passer godt på henne når vi er på tur. Hun går i bånd, og jeg slipper henne bare når jeg ikke ser andre hunder. Fant snuser på henne og venter nok  på at hun skal bli “klar” tenker jeg. Når den tid kommer, reiser jeg på hytta noen dager med den ene av hundene, slik at Fant skal slippe det styret som var sist. Jeg har dessverre kurs et par kvelder neste uke, så det blir vel litt opp og ned til Solbu, men det får gå.

Vi gikk en liten luftetur på Granfos før vi møtte Birgitta, Tutta og Tia og et par andre hunder til litt trening. Fant var ute av bilen  først, men hadde litt problemer med å konsentrere seg pga fremmede hunder. Han fikk derfor bare snuse litt, før det ble Ebbies tur til å trene .

Jeg hadde planlagt to øvelser for henne i kveld. Tannvisning og treapport. Vi har aldri trent på tannvisning før, og tre-apporten har vært veldig “blæhh” for henne.

Hun begynner å bli lettere å få kontakt med  når det er andre hunder tilstede, og i dag var hun faktisk kjempeflink. Vi holdt grei avstand til de andre, men hun var fokusert på meg og jobbet bra.

• Jeg brukte klikkeren i treningen i kveld. Tre-apporten ble lagt på gulvet, og da hun av nysgjerrighet snuste på den, klikk/belønn. Jeg tok apporten bak ryggen igjen, før jeg presenterte den på nytt. Nå holdt jeg den i hånda, klikk/belønn for at hun snuste på den. Tredje gangen venta jeg henne litt ut og nå tok hun den såvidt i munnen. Klikk/belønn. Så sa det plutselig “stopp”. “Blæhh” og kjedelige apport, tenkte Ebbie.

• Da sprang jeg bakover mens hun kom etter og hadde fokus på meg. Midt i springmasjen presenterte jeg apporten, og jammen tok hun den ikke. Klikk/belønn. Flinke jenta mi, det.

• Neste gang satt hun i utgangsstilling, og vi gikk lineføring. Under marsj presenterte jeg apporten igjen, hun tok den, vi gikk så langt jeg turde mens hun fortsatt bar den, før klikk/belønn. 3 repetisjoner.

• Til slutt satt hun i utgangsstilling, jeg presenterte apporten og jammen grep hun den ikke, og holdt i noen sekunder. 3 repetisjoner, og jeg ga meg med det.

Det er så morsomt å jobbe med Ebbie. Hun skjønner hva vi skal trene på, og vi får også fremgang. Hundetrening er bare så morsomt!! I kveld hadde jeg også laget en plan for treningen og det ser jeg er ganske nyttig. Det blir bedre treningsøkter på den måten.

Birgitta og jeg gikk en liten luftetur før hun hjalp meg med “tannvisning”. Ebbie satt i utgangsstilling, Birgitta kom mot oss, hilste på meg og så på tennene hennes. Hun satt fint til vi hadde håndhilst, da reiste hun seg litt opp. Etter noen repetisjoner satt hun fint hele tida. Når vi økte avstanden, gjentok det samme seg. Hun satt altså fint littegrann, men reiste seg så opp. Vi må altså trene inn avstand til “dommer” for seg, så er nok den øvelsen i boks. Morsomt.

Jeg tok også et par repetisjoner med “stå under marsj” og “dekk fra holdt”. Ja, hun vet hva hun skal gjøre, vi må bare terpe og trene mere med forstyrrelser, og trene masse “lineføring/fri ved fot”, så blir dette bra. Det som var fint under den siste treningsøkta, var at Birgitta sto like ved, og Tutta og Tia satt i bilen med bildøra oppe, uten at det forstyrret henne.

Yess, vi skal nok klare å komme i mål – en gang!! Uten trening, ingen fremgang!!

Fant blir så glad hver gang Karoline kommer hjem, og da må han bære noe for å roe seg ned litt. Han pleier å få et skjerf som vi har liggende klart i slike tilfeller, men denne gangen hadde han funnet noe annet. Hmmm, IBUX`n min som lå i veska!!

Søndag betyr noen timers jobbing på kontoret, og da er Fant og Ebbie med meg. Skal jeg ut fra kontoret og de ikke kan være med, må de vente alene litt. Jeg har da en liten grind som jeg setter foran døra mi. Det er nemlig spiseplass for de ansatte i et rom like ved, og Ebbie vet at det kanskje kan være noe spiselig å finne der. Hun får ikke lov til å gå dit, uten at jeg er med henne.

Ebbies første blodspor!

Idag møtte jeg Birgitta og jentene hennes, Kristin og Vinnie på Skytterkollen.

Ebbie skulle gå sitt første blodspor i dag. Spennende! Når hun går menneskespor er hun ikke så nøye enda og vi jobber mye med vinklene. Kanskje blodspor kunne være mere fristende og morsomt for henne?

Fant skulle være hjemme. Vi sykla ca 45 minutter i nabolaget her, slik at han skulle ha fått lufta seg litt før han skulle være hjemme alene. Noen ganger er det greit å bare ha en hund å konsentrere seg om. Det blir mye venting og med Fant sin litt slitsomme vokting, var det greit at han var hjemme i dag. Men morsomt å reise fra han, var det ikke!

Vi var på Skytterkollen, ikke mange metrene fra skytebanen. Hun reagerte litt på skuddene, men etter at jeg ga henne belønning hver gang det kom et skudd, gikk det litt bedre. Dette var flott trening for henne, og det at hun også måtte sitte i ro, var også veldig bra.

Jeg var litt spent på hvordan hun ville gå sporet, både fordi det var det første blodsporet hennes, men også fordi sporet gikk mot skytebanen. Det lå en skank i slutten av sporet, ville hun synes at det var morsomt?

Ebbie gikk kjempefint, snuta mere nedi bakken enn ved menneskespor, hun jobbet kjempebra i vinklene (har aldri gått slike fine vinkler før). Hun var fokusert på jobben sin, og selv om det smalt kraftig, gikk hun fokusert til verket. Hun reagert litt et par ganger da det smalt, men det var lite.

Hun hadde nok forventet å finne leika si i slutten, og nølte litt da skanken lå der. Litt forsiktig tygging og prøvesmaking, før hun tok den med seg og gikk. Kjempemorsomt. Dette skal vi gjøre mere!

Et lite feltsøk ble det tid til før vi ga oss. Hun satt fint og ventet mens jeg la ut kongen hennes, hun ventet i spenning på at jeg skulle si “værsågod”, hun fant kongen og kom rett tilbake til meg med den. Fink jente, det.

Jeg prøvde å legge ut et par andre gjenstander, men det gikk ikke så bra. Jobben vår går derfor ut på å 

• Trene på apportering av alle mulige gjenstander

• Trene på å komme inn i utgangsstilling når hun avleverer.

Flott å se hva som skal trenes mere på. Tutta fikk søke etter Vinni sin pipeleke, som Ebbie i søket før ikke ville apportere. Tutta fikk leke med leika litt, og Ebbie ble ganske nysgjerrig og misunnelig. Jeg tok derfor å la den ut i feltet igjen, ba henne søke og jammen henta hun den nå. Riktig så flink var hun.

Trøtte og fornøyde, både to -og fir-beinte, reiste vi hjem. Takk for i dag, til alle sammen!