Noe til “snadderkassa” til Gry + “ikke morsomt…”.

De siste dagene har jeg og hundene gått mange spor i Ljøtelende, og det dukker opp både det ene og det andre når jeg trasker slik rundt omkring. Jeg tenker alltid på deg, Gry, når jeg kommer over slike ting som dette. Jeg tok det ikke med meg til Solbu, men lot det ligge igjen der jeg fant det. Jeg undersøker det nøye når jeg finner det. Jeg gjør meg noen tanker om hva det er , hva kan ha skjedd mon tro og hvorfor ligger det der?

Spennende ting dukker opp når snøen går!

Hvem/hva er dette, mon tro?

Løpetid og lydighetstrening går ikke så bra sammen, har jeg funnet ut. I kveld møtte jeg Birgitta , Marie og Silje for å trene litt på Eikeli videregående skole, og makan til fjerne hunder som jeg hadde da, skal man lete lenge etter.

Fant var høyt oppe som et hus og Ebbie snuste og markerte overalt hele tiden. Gjorde hun ikke det, peip og bjeffet hun. Under fellesdekken snuste hun rundt omkring, hun reiste seg opp og da jeg ba henne sette seg i utgangsstilling, hadde hun virkelig aldri hørt om den kommandoen før.  Hun sputtet ut kongen sin og apportbukken smakte fryktelig vondt i kveld. Jammen er det godt at vi ikke skal konkurrere akkurat nå.

Jeg  får ta det litt med ro med lydigheta akkurat nå, og heller gjøre litt morsomme ting og ikke forlange så masse av henne.Tirsdag skal jeg ha en laaang jobbedag, og etter det reiser Ebbie og jeg til Solbu igjen. Fant skal være hjemme med Martine, takk vennen min, slik at han skal slippe de verste dagene under Ebbies løpetid. De dagene har han det ikke godt, stakkars. Jeg kommer til å savne han veldig, det vet jeg. Han får det veldig bra sammen med Martine. De er nemlig litt av et “radarpar” de to.

Mons som fylte 16 år for noen dager siden, har begynt å bruke Fant sin hundeseng. Her ligger han når F og E er på hytta med meg, men også når hundene er hjemme. Han liker å være sammen med oss, og F og E står bare og kikker litt på han, og lar han ligge i fred.

Mons koser seg i senga til Fanterampen!

Kan det bli bedre?

Ja, jeg bare spør. Etter mange aktive og gode dager, med kurs, treff og kos, har jeg igjen vært i Ljøtelende. Denne dagen var det storesøster Tonje, Elling og vesle gode dachsfrøken Tilla som skulle går spor. Tilla ble 1år 17.mai og hadde aldri gått spor før. Det hadde heller ikke “foreldrene” hennes gjort. Fant og Ebbie ble med i dag, fordi Ebbies løpetid ikke ville forstyrre hverken Tilla eller Fant i sporet.

Mens sporet "hviler", er det viktig å kose seg littegrann!

Vi begynte med et enkelt spor til Tilla, med goddis som belønning i slutten. Tilla lurte nok litt på hvorfor vi ikke skulle gå tur og kose oss, men skjønte fort at det var noe annet som skulle skje. Hun kom veldig greit til sporslutt og koste seg med pølsebitene sine.

Ojsann, tenk at det ligger pølser slik strødd rundt i skogen!

Fant og Ebbie gikk deretter hvert sitt spor. Det var nok 4 vinkler i hvert av dem, Fant sitt spor endel lengre enn Ebbie sitt. Fant durte i vei, han gikk ganske “bredt”, jobbet i vinklene og koste seg med goddisen i slutten av sporet. Tenk at han vil ha goddis ute nå, det er jammen meg bra. Ebbie går mye roligere og mere nøye, men ble litt forvirret av sidevinden og min “retur” til utgangspunktet. Etter litt forvirring på den første strekka, gikk hun bra, hun tok et par av vinklene virkelig flott (det er jo det hun sliter mest med) og ble kjempeglad da hun fant kongen i slutten av sporet.

Vi la et spor til, til Tilla og Fant og mens det lå og godgjorde seg, spiste vi litt mat, skravla og drakk kaffe. Tillas spor var litt lengre denne gangen, men hun skjønte fortere hva ”oppgava” gikk ut på og hun gikk kjempefint. Tenk hvordan hun måtte jobbe. Nå hadde vi lagt ei leike i slutten av sporet, og den likte hun kjempegodt. Denne leika skal være litt “hellig” for Tilla, slik at den ikke mister verdien som den har for henne.

Tilbake til bilene bestemte vi oss for at Tilla skulle få en vinkel i det siste sporet sitt. Nå la vi kun leika hennes i sporslutt og ikke pølse. Vi venta ikke så lenge før hun fikk gå dette siste sporet, og hun klarte det kjempefint må jeg si. Vi forsterket vinkelen noe, med at vi dro leika hennes noen meter langs bakken både før og etter vinkelen  – og gjett om hun ble glad da hun fant leika si.

Yeahhh, kom igjen da, fattern. Denne leika er bare kjempemorsom!!

Etter dette tok jeg Fant og Ebbie ut av bilen og så gikk vi alle en liten tur langs det lille vannet som var der. Idylliske omgivelser og koselig selskap. Ebbie, Fant og Tilla har aldri gått tur sammen før, men det gikk kjempefint. Fant sa ifra et par ganger da Tilla ble litt innpåsliten og Ebbie var SÅ spent på denne lille kroppen, at hun fikk litt bust på nakken. Det gjør hun alltid når hun synes noe er spennende og når hun hilser på nye hunder.

Ebbie tok en "gledesrulle" og Tilla måtte komme og susse litt på henne!

Tilla har et veldig godt språk og er en veldig snill hund, så det blir ikke noen problemer å gå turer sammen seinere. Jeg håper at vi kan legge flere spor og kose oss sammen i sommer.

Tilla synes at Fant var kjempemorsom, en riktig “supermann” i skogen. Han sprang jo overalt må vite, han gravde og snuste, og hun måtte virkelig jobbe med de små beina sine, for å holde følge.

Tilla lurer på hva Fanterampen driver på med!

Fant fikk gå det siste sporet jeg hadde lagt til han etter turen, men nå ble det kjempevanskelig for han. Det hadde nok gått et dyr i nærheten av sporet, for han gikk veldig mye med høy nese og var veldig ukonsentrert. Det er helt ulikt han. I og med at jeg har gått endel spor med han, vet jeg hva jeg kan forvente av han. Jeg holdt han derfor igjen i lina og gikk kun videre når han var på riktig vei og snuta var nede i bakken. Vi kryssa i tillegg en bilvei, og etter litt jobbing, tok han sporet fint på den andre sida igjen. Deilig med goddis som belønning igjen, men han kunne som vanlig ønsket seg at sporet hadde vært lengre. Okei vesle gullet mitt, det skal jeg gjøre neste gang.

Han gikk så fint lineføring på veien tilbake til bilen. Det har vi også øvd litt på, kan man si. Da er han så god atte!!

I ettermiddag har ungene vært trøtte og sovet endel, jeg har spist middag og nå skal vi en liten tur ned til vannet og kose oss med kveldssola. Jeg skal bla litt i  ”Tævlingslydnad”  av Inki Sjøsten. Hun er svensk dommer i lydighet og har konkurrert og deltatt i 13 svenske mesterskap. Det er  morsomt å lese om hvordan andre legger opp lydighetstreningen sin, for da kan jeg muligens hente litt tips og få litt påfyll vedr. treningsmotivasjon.

Kveldsstemning ved Buvatn!

Mandag reiser jeg til Jar for å jobbe litt på kontoret på kvelden.Jeg må også gjøre litt kontorarbeid tirsdag før Ebbie og jeg reiser hit til Solbu igjen. Fant skal være noen dager sammen med Martine hjemme på Jar, slik at han slipper det som følger med de aller verste løpetidsdagene til Ebbie. Det er godt Fant og jeg har deg, Martine. Jeg kommer til å savne den vesle hissige rampegutten min!!

Takk for i dag, Tonje, Elling og go`jenta Tilla. Vi sees seinere. Tenker at du, Tilla,  var trøtt etter noen timer med spor og leik med “søskenbarna” dine.

 

Slik går no daga`n!

Fredag la jeg et spor til Ebbie og Fant i Ljøtelende. Det regna og var skikkelig surt, men det stoppet ikke oss. Sporet til Fant hadde fire vinkler, og goddis i slutten. Fant klarer jo ikke vente til jeg setter han på sporet og tar på han sele og line. Neida, han begynner med en gang han blir tatt ut av bilen. Han spora faktisk veldig fint, mere nøye enn de siste sporene vi har gått, men jeg måtte holde han igjen i lina da han gikk. Vinklene gikk ganske bra, og han koste seg med goddisen. Han vil gjerne fortsette enda lengre han, og kan ikke helt skjønne at det er slutt på moroa. Derfor har jeg nå begynt å legge sporslutt ganske nærme bilen.

Ebbies spor hadde også fire vinkler, og underlaget varierte fra mos, stein og sti. Jeg tenkte kanskje at det ble et litt for vanskelig spor, for Ebbie har ikke gått så altfor bra de siste gangene. Der det skiftet fra mose til stein, ble det ikke noe problem. Jeg hadde også hoppet fra stein til stein et stykke, det klarte hun også bra, og da vinkelen kom i enden av steinene men oppå  mosen, klarte hun jammen meg den vinkelen, også. Det var med andre ord et vellykka spor hun gikk. Leike i slutten av sporet, er nok en kjempestor motivasjon for henne.

Jeg henta Mie etterpå, og sammen gikk vi en god tur på Tunhovdåsen. Nå spretter lauvet, også, så det grønnes rundt både hytta og i skogen. Litt varmere nå, så blir det helt perfekt. Ikke altfor varmt, det liker jeg ikke…. 

På kvelden hadde jeg invitert til en liten “kosetrening” på Låplassen. Vi ble 12 stykker som møtte opp. Fra Bergheim, Nes, Gol og Geilo. Noen ville trene på sosialisering, andre utstilling og andre igjen til konkurranse. Det ble en riktig så trivelig og munter gjeng, som samla seg til en kaffetår i pausa.

Marita-Susan og Irma. Flott kontakt her!!

Litt trening må til!

Flinke jenter det, tenker jeg.

Vi tok et par fellesdekker og tannvisning. På fellesdekken lå Ebbie over to minutter uten å få belønning, men hun gjorde noe som jeg aldri har sett at hun har gjort før. Hun begynte å åle seg mot meg. Heldigvis bare littegrann. Andre fellesdekken lot jeg henne få belønning  og avsluttet litt før. Jeg la henne ytterst pga løpetida hun er inne i, slik at hun ikke skulle forstyrre eventuelle hann-hunder. Jeg liker jo å legge henne midt i gruppa, slik at hun skal bli trygg i den situasjonen, også.

Lang, lang rekke....

Ellers trente vi litt moment, hun er jo litt “løpetid-fjern”, og ikke altfor ivrig om dagen. Jeg trente stå, dekk, kontakt og jeg avstandskommanderte henne (bare fra ca 3m), mello sitt/dekk og stå.

Det blir alltid litt skravling etter endt kveld, derfor var jeg ikke her på Solbu før nesten kl 22.00.

I dag, lørdag, har “ungan” vært alene på hytta. Ebbie i buret sitt, Fant løs på soverommene og gangen. De ble elleville da jeg kom inn døra her, makan til gjensynsglede!!

Jeg har nemlig hatt et lite mini-sporkurs med fire flinke hunder OG eiere fra Geilo. Marita-Susan og Irma, Martin og Irco, Liv-Norunn med Rocco og Lill Kristine med Shamira. Godt trente hunder, som tenker selv og som har reflekterte og oppegående eiere. Det å se på framgangen fra ett spor til neste spor, er helt fantastisk morsomt. Det ble bare tid til to spor pr hund. Det første la vi rett fram, det neste sporet fikk en vinkel i tillegg.

"Vi må orden med lina, Marita-Susan".

Shamira går spor!

Rocco var kjempeflink i dag. Liv-Norunn følger bra på!!

Sporhunden Irco.

I kveld skal jeg kose meg på hytta, lage meg litt god mat og ta ei treningsøkt med Fant og Ebbie i hagen. De blir slitne av å være alene hjemme. Ikke så ofte at de er det egenlig. Søndag skal jeg møte Tonje, Elling og vesle Tilla-mor! Det gleder jeg meg til. Da blir det enda en spordag, men da skal F og E også få være med. Jeg skal legge et par spor til dem også, tenkte jeg.

 

 

Torsdag!

Dagen startet ganske seint på Solbu. Tvillingsøster Mie var på “barndomsfamiliehytta”. Hun kom på besøk til oss onsdag ettermiddag og da gikk skravla, kan du tro. Litt vin ble også fortært (joda, ingenting unaturlig med det, egentlig), før vi trasket et par kilometer bort til Pellebu litt seinere på kvelden. Fant gikk løs utenfor hytta, Ebbie ville aller helst være inne sammen med “de voksne” og hun fikk derfor lov til å ligge i sofaen ved siden av meg. Etter et par timer i Mie og Kjell sitt selskap, tuslet vi hjemover. Det var nok litt mere vin innabords da vi gikk enn da vi kom, men veien hjem forløp uten uhell. Torsdagen ble av den grunn noe “forsinket”. Det er godt å ha en kveldsjobb og ikke en jobb der dagen starter tidlig.

Vi koste oss litt utenfor hytta torsdag formiddag,  med cappuccino og brødskiver på en benk nede ved vannet. Deretter måtte jeg svare på noen mailer, mens Fant og Ebbie slappet litt av.

 

Isen er gått, men det ligger fortsatt igjen snø på toppene.

Midt på dagen satte vi kursen for Ljøtelende og sportrening.  Jeg la kun ett spor til hver. Fant gikk ut i stor fart, det var vind som “dro” sporet mot venstre, og han måtte veiledes litt gjennom lina på sporet. Han elsker å gå spor, men er litt for hastig. Jeg var litt bevisst på det i dag, og jobbet endel med lina. Når han gikk med snuta i sporet, fikk han lov til å gå videre, surret han utenfor sporet, ble han holdt litt igjen. Jeg tok såklart høyde for vinden som kom, slik at han fikk et visst slingringsmonn under sporingen sin.

Ebbie var ivrig, halen gikk og hun ville så gjerne gå spor. Hun tok et par av de fire vinklene veldig bra, de to andre fortsatte hun bare rett fram og “glemte” at det var sporene/lukta av meg hun skulle følge. Hun markerte massssssse, og jeg kan nok legge litt av den manglende konsentrasjonen på løpetida. Hun kom til sporslutt og fant lekebelønningen sin. Hun ELSKER å leke og ble kjempeglad da vi lekte med leika hennes.

Jeg kjørte til Tunhovdåsen og parkerte like ved veien. Vi gikk en times tur oppover mot selve Åsen, hundene sprang og koste seg og jeg slappet litt av sammen med dem (eehhh…. Fant sitter bare litt i ro-før han må ut på “jobb” igjen).Det er fin utsikt når vi kom litt oppover, og deilig og stille der oppe. Kreftene bare strømmer på, hehe…. !

 

En aldri så liten pause på vei til Tunhovdåsen!

Torsdag kveld hadde jeg to kurs på Låplassen. Veldig koselige kurs, og motiverte og flinke eiere. Fant og Ebbie satt i bilen og de var rolige, stille og flinke, som vanlig. Det ene kurset hadde siste kurskveld, mens det andre kurset fortsatt har en kveld igjen.

Jeg koser meg slik med kursdeltagerne mine. De er ivrige, oppegående og interresserte hundeeiere, og det er såå hyggelig å jobbe med dem. Jeg håper at de fleste vil fortsette å trene og å gå på kurs med hundene sine. Det er viktig å gå på forskjellige kurs, og med forskjellige instruktører. På den måten kan de  finne ut hvilken trening som passer for dem og hundene deres, og fortsette å utvikle seg som hundetrenere.

Ivrige Joey og flinke pappa!

Etter kurset, vi kom til Solbu kl 22.00, fikk de et godbitsøk (jaja… jeg vet at det er latmannstrening) og et griseøre hver. Ingen lydighetstrening i dag/kveld på Ebbie og Fant, og jeg synes å ane at Ebbie gjerne vil trene litt lydighet. Det får vente til fredag kveld. Da skal Nesbyen Hundeskole ha et lite “treff” og hvis alle som har meldt sin interesse kommer, blir vi 10 stykker. Jeg gleder meg til det. Jeg synes det er såå flott at vi kan få til litt trening med hundene våre. Dette skal bare være koselig og avslappende trening for alle.

Noen ønsker å trene på spesifikke øvelser (til konkurranse) mens andre bare vil sosialisere hunden sine og trene på enkle ting. På Låplassen er ALLE velkomne. Kaffe og kos i pausa og utveksling av erfaringer. DET er viktig, det.

 

 

 

Snille, gode jenter og hormonelle Ebbie!

I dag ble nemlig Martine med på formiddagsturen vår, og det er alltid å koselig å gå tur med henne. Hun og Fanterampen er DET paret, like aktive og “virrete” begge to. Martine og jeg skravler som to venninder, hun har meninger om så mangt, den jenta! Ebbie går litt løs (på vår egen måte) men er mye mere på snusern nå og hun skal markere overalt. Løpetida er nå på 4 dagen, men Fant snuser bare litt på henne og bryr seg ikke. Hun er jo ikke klar enda, må vite. Vi gikk rundt litt på Nadderud og Bekkestua, vi satt på en benk, kikket litt rundt oss og roet oss ned utenfor en ny butikk.

Her kan dere se hva som venta meg på kontoret mitt i dag. Snille Karoline, dette har jeg fått av henne.

Se på den koselige lappen som hun hadde skrevet til meg!!

Hun har alltid noen gaver og overraskelser på lur, den jenta. Hun simpelthen elsker å lage overraskelser og fryder seg når hun kan erte andre litt og gjøre oss forventningsfulle og nysgjerrige.

Hormonelle Ebbie, ja…. Det er ihvertfall helt sikkert. På trening i kveld, møtte vi Marie og Ellie, Silje m. Bandit og Smokie og Helga og Diva på sletta bak Eiksmarka bibliotek. Det var mange som spraket forball og lekte der – fullt av forstyrrelser, altså. Det passet jo meg utmerket.

Ebbie var ikke seg selv. Hun bjeffa og peip omtrent hele tida, datt ut av av lineføring etter bare noen meter, stoppet av seg selv under “stå u. marsj”, satte seg opp på fellesdekken og ville nesten ikke leke eller ha godbiter. Hun snuste og markerte overalt, og var nok ganske preget av den tida hun er inne i nå. Vi trente litt m. apporbukken og det gikk heldigvis greit. Jaja, det er nok ikke greit å være Ebbie om dagen, nei.

Jeg lot Ebbie sitte i bilen, mens Fant fikk en liten kveldstur med Marie og Silje + hundene deres. Fant likte seg på turen, han. Hundene gikk så fint sammen og vi skravla og koste oss. 

Jeg kjørte ned til Granfos etter dette for å se om Birgitta var ferdig med kursene sine, men det var hun ikke. Jeg stoppet allikevel og gikk en liten luftetur langs fossen. Jeg ville også sjekke om Ebbie var preget av hundene eller alle som sparket ball på sletta på Eiksmarka, eller om det var løpetida hennes. Hun var like  ”fjern” på Granfos som på Eiksmarka.  Derfor fikk de bare snuse og lufte seg litt. Det er koselig å bare gå slik i fred og ro også, og nyte den stille kvelden.

Når Pomsen blir glad, må han bære noe. Når Martine kommer hjem, er det veldig greit å bære skoen hennes!