som jeg skrev da Ebbie hadde løpetid, for noe over ett år siden. Jeg kom tilfeldig over det, og i og med at jeg ikke har så mye å skrive om akkurat nå, legger jeg det like så godt inn en gang til.
Vi er på hytta, vi har tatt oss fri,
fra langbeinte Ebbie og løpetid.
Her skal vi bare kose oss gitt,
slappe av, lese og hvile litt.
Vi trosser snø og vandrer avgårde,
med høye kneløft og vind i håret.
Fant går foran med hopp og sprett,
jeg kommer etter, ikke fullt så lett.
På tur i skogen , bare oss – alene,
at Fant elsker dette, det skulle jeg mene.
Den gleden han viser, gjør meg så glad.
En slik “terapihund” skulle flere ha.
Nå sover Fant, kroppen hans hviler.
Jeg sitter her med boka og smiler.
Dagen i dag var kjempefin.
Den skal feires med et lite glass vin.
Peis og stearinlys, Fant og litt vin.
friske unger og Ebbie som er min.
Roen senker seg, livet er godt.
Tusen takk for alt jeg har fått!
MED DETTE, ØNSKER JEG DERE ALLE EI RIKTIG GOD HELG!!
Kjempefint dikt, Hilde!
Så fint dikt Hilde!!!!! Det bor jo en poet i deg.
Dette diktet er så fint mamma!!
Og jeg husker veldig godt at du la det ut for et års tid siden.. Søte pomsen på bildene, han ELSKER jo snøen! 
<3 Kjakji
Å, så fint dikt, Hilde!!!