Onsdag = fridag. Jeg er nemlig blitt veldig flink til å “holde hviledagen hellig”. Dvs å ikke ha andre planer enn hundeplaner. Onsdag på dagtid, hadde Aase Ramsrud og en venn av henne, leid Drammen Hundepark i et par timer. De som hadde mulighet og lyst, ble invitert til å være med. Vi betalte en liten avgift og det var deilig å kjøpe seg fri fra kulde og snø, og å kunne trene inne i varme og trivelige omgivelser. Alle hundene ble med meg, men det var bare Ebbie og Pia som fikk trening inne i hallen. Fant fikk en “alene-luftetur” før jentene trente og jeg tror han synes at det var greit. Alt er bedre enn å være alene hjemme, og jeg vil jo aller helst ha han med meg.
Jeg skal ikke skrive noe særlig om treningen nå, men jeg fikk en skikkelig aha-opplevelsen under trening med Ebbie. Ebbie detter jo i intensitet og er noen ganger ganske laber under trening. Jeg har jobbet mye med å få henne mere “på”, og onsdag oppdaget jeg noe. Jeg hadde med buret inn i hallen, og både Ebbie og Pia trente på å bruke det. De begynner å bli flinke, begge to. Når Ebbie lå i buret og kikket på andre hunder som trente og ble belønnet med feks lek/pipeball, ble hun noen ganger veldig ivrig. Jeg har da ventet til hun er blitt rolig og belønnet henne for det. Nå tenkte jeg plutselig at jeg skulle kanalisere denne energien hennes i trening, og neste gang en hund ble belønnet og Ebbie ble litt ivrig, ga jeg henne fri-kommandoen hennes og begynte å leke dralek med henne. Hun ble kjempeivrig og etter å ha lekt litt, slapp hun leken. Hun klarte nå å beholde sin attityde og pågåendhet, vi gikk derfor to skritt fri ved fot, hun var fortsatt “på hugget” og jeg belønnet henne igjen med lek. Det å leke i seg selv, var ikke det morsomste. Det at jeg samtidig dyttet på henne og ertet henne, gjorde utslaget. Derfor skal jeg neste gang vi trener, bygge opp leken som belønning. Det blir da: lek = belønning med meg og en draleke – bittelitt trening – lek igjen, og slik skal vi forsette å jobbe. Jeg skriver det ned her, slik at jeg skal huske på det til neste treningsøkt.
Pia var en studie i seg selv da hun kom inn i hallen. Dette var noe hun aldri hadde opplevd før, og hun var stum av overraskelse og skrekkblandet fryd. Da hun så Tia og Bambi, ble hun så glad at kroppen hennes nesten slo krøll på seg. Etter litt ukonsentrert trening og sjekking av hunder, mennesker og omgivelser, klarte hun faktisk å fokusere på burtrening, sitt/bli og kontakt med meg. Det syntes jeg var bra, dette var jo første gang hun var i en hall og trente.
Vi var en flott gjeng som trente. Jeg husker ikke hvor mange vi ble tilslutt, men vi var kanskje 10 stykker? Vi var 5 instruktører blandt oss, og Merete har skrevet et hyggelig innlegg på bloggen sin. Noe av det hun skrev, har jeg kopiert her. Jeg er veldig enig i det Merete skriver, som feks ydmykhet og videreutvikling av oss som er instruktører og det å ikke se andre hundeskoler/instruktører som konkurrenter, men kanskje heller som en ressurs for oss som driver hundeskoler. Jeg legger ut siste delen av innlegget hennes her, fordi jeg syntes det var så bra skrevet. Ingen bilder fra onsdagens trening, det glemte jeg faktisk.
Haha, jeg ser for meg lille Pia, FULL av glede over å se vennene sine
<3
Veldig bra skrevet av Merete