Tunhovdtjønne og styrtregn

Vi greide faktisk å få til en kjempefin tur onsdag, mellom regnbygene. Etter at jeg hadde vaska omtrent alt på Kveldsro (kjøleskap, komfyr, vask, badstu, vasker, toilett osv), reiste vi inn til Ljøtelende. Jeg kjørte inn skogsbilveien en kilometer eller så, parkerte og så startet turen.

Det var noen mørke skyer og jeg var litt redd for at regnet ville komme. Heldigvis klarna det opp og Pia og jeg fikk en veldig fin tur.

Det er tømmerdrift inne i skogen nå, og derfor har de oppgradert veien. Nå er det lagt pukk og ny grus og det er blitt kjempefint å gå tur der.

Det er veldig trivelig å gå tur langs Tunhovdtjønne, og det er satt opp noen benker og annet å sitte på langs tjernet.

Pia koste seg og var nok veldig glad for at det ikke var så innmari varmt å gå.

Denne gangen fikk vi spist nista vår på turen, også ❤

Pia og jeg deler alltid niste, men jeg har gjerne med litt ekstra godt til henne. Jeg hadde litt kokt skinke som var gått ut på dato (like godt for det), og det koste hun seg med.

På hjemveien stoppet vi og slappet av litt til. Det var så deilig å sitte nede ved vannet og bare la tankene vandre avgårde. Pia lå og slappet av ved siden av meg og koste seg.

Jeg tror nok at Pia har savna Ebbie, selv om jeg egentlig ikke har trodd det. Nå er hun så glad og leken og har fått igjen «leke-glimtet» i øynene sine.

Om noen dager er det to mnd. siden Ebbie måtte forlate oss. Sorgen er fortsatt veldig stor og tårene kommer lett. Hun var noe for seg selv, den jenta mi ❤ Vi har hatt mange, gode samtaler hun og jeg ❤ Jeg kjenner enda at jeg blir varm i hjertet og i magen når jeg ser inn i disse flotte øynene ❤ Det er tungt å jobbe med sorgen etter henne.

❤ ❤ ❤

Den 26. juni var det et år siden vi måtte la Fanterampen få slippe, også ❤ Å miste to små hjertevenner på mindre enn et år, er tungt og det gjør fortsatt veldig vondt ❤ Savnet er heldigvis litt mindre nå og minnene etter gullgutten min er mange og gode ❤ Jeg skulle bare ønske at jeg kunne fått klappe den gode pelsen hans enda en gang.

Etter turen fikk Piamor et godbitsøk og så slappet vi av litt. Etter en sein middag hadde jeg tenkt å gå en kveldstur med Pia, men da kom regnet. Det bøtta ned en god stund, mens sola skinte og regnbuen lyste så fint.

Først ved 22.30 tida ble det opphold og vi kom oss ut på kveldstur. Det var kliss vått overalt og jeg hadde heldigvis tatt på meg gummisko. Det var faktisk veldig kaldt og jeg hadde kledt meg for lite. Jeg burde ha tatt på meg ei varm jakke + fingerlausene mine. Jeg tror at det ikke var mere enn 3 – 4 varmegrader ute, faktisk. Det ble i hvert fall ei god natts søvn på meg, for soverommet var kaldt og godt. Pia lå omtrent oppå meg, for hun syntes kanskje at det ble litt vel kaldt igjen.

Solbu, regn og turer

Søndag kom Pia og jeg til Solbu igjen. Jeg hadde besøk av jentene til Tina på Jar i helga, og jeg kjørte dem hjem søndag. Etter middag og kos på Låplassen, reiste Pia og jeg videre til Solbu.

Mandag regna det, men det var litt opphold innimellom. Pia og jeg var en tur på Nes og lufta Mia, jeg handla på REMA 1000 og var innom en annen butikk. Etterpå kjørte vi forbi Tunhovd og litt videre på veien mot Skurdalen. Vi gikk en fin tur til et par tjern og til Pålsbufjorden.

Det ble litt dårlig bilde, fordi jeg tok det rett fra mac`n min.

Vi gikk først inn til Storetjønn og tok en bitteliten pause, før vi gikk ned til Pålsbufjorden.

Det er mye vann i fjorden nå, og det er så utrolig fint å se. Det har regna endel i det siste og det klukket i bekker og myr. 

Vi rusla litt rundt langs land, før vi gikk tilbake til Storetjønn. Nå var det tid for nistemat og litt hvile. Pia og jeg delta nista mi, og så slappet vi av en liten stund. Det var litt utrygt med været og jeg turde ikke sitte så lenge. 

Pia er så «rar». Hvis vi stopper opp bare en liten stund, for at jeg skal se på utsikten eller bare få igjen pusten min, piper hun. Jeg tror at hun har lært det av Fanterampen, for det gjorde han i hele sin levetid. Når vi derimot raster, spiser nistemat og slapper av, da legger hun seg ned og er helt stille. Det er veldig godt at hun er så flink til å roe seg når jeg gjør det.

Vi gikk fordi Mellomtjønn tilbake til bilen og da ble vi overrasket av regnet. Regndråpene plasket i vannet.

Det var heldigvis bare litt småregn til å begynne med. Det begynte ikke å regne skikkelig, før vi var ca 100 meter fra bilen. Det var vel fint beregna, vel. Vi gikk en koselig tur, selv om turen ikke ble så veldig lang. Det var heldigvis ikke så varmt som det har vært de siste dagene og det var veldig fint å gå på tur. 

Det har regna hver dag nå og jeg håper at det blir litt bedre snart. Jeg må klippe plena for den har blitt ganske lang igjen. Selv om jeg klippet den da jeg var her sist. Nå er det så vått i gresset at det ikke går å klippe den.

Det er fint med blomster i hyttehagen nå. Jeg skal plukke med meg noen og sette i en vase inne. Da er det sommer 🙂

• 

• 

Himmelen er et skue i seg selv noen ganger. Skyene kommer og går, de er mørke og lyse om hverandre. Å sitte stille og å se på fargespillet gir ro i sjela.

Tirsdag regna det også. Jeg var optimist, laget nistemat og pakket sekken. Jeg kjørte nedover mot Rødberg for å sjekke om det var opphold den veien, men det var det ikke. Da snudde jeg og kjørte samme veien tilbake. Det ble bare enda mere regn og det hølja ned. Det var veldig grått og det så ikke ut som at det skulle bli opphold med det første.

Jeg kjørte derfor til Solbu igjen. Akkurat da vi stoppa, ble det et lite opphold i regnet. Jeg tenkte først på at vi kunne gå tur langs veien og deretter oppover mot Krafsen. Jeg var bare så innmari sulten og måtte ha litt mat først. Jeg satte meg på benken foran hytta og spiste nistemat, mens Pia fikk et lite godbitsøk. Jeg har jo alltid med litt godt i sekken til henne også, når vi går på tur.

Mens jeg satt slik og koste meg, kom det et skikkelig regnskyll igjen. Da rusla vi inn igjen, Pia og jeg. Det ble ingen ordentlig tur på oss på dagen, men jeg greide å få inn en aldri så liten kveldstur. Det gjorde godt å få rørt litt på seg.

I dag, onsdag, er planen at jeg skal vaske litt på Kveldsro og rydde og støvsuge i kjelleren på Solbu. Jeg har laget nistemat i dag også, og jeg er skikkelig optimist med tanke på tur i dag. Det regner nå, men det kan jo hende at regnet gir seg litt om et par timer. «Time will show» 😉

Kos med tvillingsøster Mie

Denne helga har Mie og Kjell vært på sitt kjære Karibu. Hytta ligger i Buvassbrenna Hyttegrend og det er bare 12 minutter å gå dit fra Solbu. Vi går turer sammen når vi er her begge to, sommer som vinter.

Fredag kveld kom Mie en tur til meg på Solbu og vi satt ute og koste oss i Nutsikten, til langt på kveld.

Jeg hadde vært på polet og kjøpt ei flaske vin som vi koste oss med. Det var varmt og godt, og veldig fint å kunne sitte litt i ly for sola og nyte utsikten mot Nutenutan. Pia var så snill og grei og lå bare og sov og slappet av sammen med oss ❤

Lørdag hadde vi bestemt oss for å gå en tur på andre sida av Buvatn, til det som vi kaller for Skvalpeskjæret. Det er ei grunne i Buvatn med noen steiner som står opp av vannet, som har fått det navnet. Skvalpeskjæret ligger like utenfor der hvor vi pleier å raste og det er grunnen til at vi sier at vi skal på tur til Skvalpeskjæret.

Det ble en fantastisk flott tur, i strålende sol. Vi hadde med oss nistemat, jordbær og vin og vi skravla og lo om hverandre.

Pia er så grei å ha med seg på tur. Hun roer seg fort og gjør som hun får beskjed om. Her har hun lagt seg ved siden av meg for å hvile seg litt.

Det er terapi å sitte slik. Å skravle og le med Mie, sitte og se ut på vannet og lytte til fuglene som kvitret. Det var også godt å tenke på at Ebbie ikke var alene på Solbu mens vi var på tur, selv om jeg selvsagt aller helst ville hatt henne med meg. Hun hadde ikke greid å gått denne turen nå, lille vennen min ❤ SOM jeg savner henne ❤

Vi gikk samme veien tilbake igjen, og endomondoen viste at vi hadde gått omtrent akkurat 7 km. Jeg glemmer veldig ofte å sette den på når jeg starter turene mine, men denne gangen satt jeg den på da vi startet turen fra Solbu.

Det er fin utsikt fra Skvalpeskjæret.

Mie gikk hjem til Karibu etter turen, mens Pia og jeg slappet av på Solbu. Utpå kvelden ble jeg litt rastløs, derfor tok jeg med meg Pia og gikk en tur til Karibu og Mie. Vi satt ute og koste oss utover kvelden, og Pia var så snill og grei. Jeg har ikke pleid å hatt med meg hundene mine når jeg har gått bort på besøk, for det har vært litt vanskelig å ha med seg to – tre hunder bort. Jeg har ikke likt å sette igjen en av hundene på hytta og tatt med meg en av de andre bort. Nå når det bare var Pia tok jeg henne med meg. Hun var så snill, grei og rolig, og det var bare koselig å ha henne med. Det var så fint å tenke på at hun ikke var alene på Solbu, for det tror jeg ikke at hun hadde likt.

Søndag, og det har regna hele dagen. Det har vært litt opphold innimellom og da har vi vært ute i hyttehagen og lufta oss litt. Vi har ikke gått noen lang tur eller hatt noen treningsplaner, for Pia har hatt en hviledag. To dager i uka har hundene mine det. Det skal ikke alltid skje noe.

Jeg har allikevel ikke ligget på latsida. Jeg gjorde Kveldsro klar for gjester (vaske, støvsuge, pusse speil, ordne senger osv), jeg var på Nes for å hente en barnestol som skulle opp dit og jeg har jobbet med årsregnskapet til Eidal Invest. Det var bilag som skulle letes frem, kontoutskrift som ikke var kommet frem til regnskap (jeg hadde sendt dem før, fant jeg ut) og mailer som skulle sendes litt «hit og dit». Vi gikk forresten en koselig kveldstur da, og det var godt for både Pia og meg.

Så et lite hjertesukk fra meg. Sauene kom til Buvassbrenna i dag. Jeg liker det ikke, for jeg bekymrer meg så utrolig mye for dem. Jeg er redd for at de skal bli påkjørt når de går langs veien. Bilene kjører så utrolig fort og så tuter de som om sauene skjønner at de skal flytte på seg. Det er lam som er kommet bort fra mamma`n sin og som breker og springer rundt på jordene og veien og så er det selvsagt noen som faktisk ikke greier seg gjennom sommeren.

Jeg har bla. hjulpet ei søye som lå i ryggleie. Da greier de ikke å reise seg opp selv og kan dø hvis de ikke får hjelp. Jeg fant ei søya borti veien for noen år siden som var drept av et eller annet rovdyr. Juret var bla. spist på, og det tror jeg at bjørner gjør. Vi har jo bjørn i området, som kommer fra Flå og som går over fjellet her. Jeg har selv sett bjørnespor i Ljøtelende, selv om det er noen år siden nå.

Det er sauer og lam som halter og har vondt og jeg får like vondt inni meg, hver gang jeg ser det. I fjor var det et lam som lå borti vegen som var påkjørt og det var bare så utrolig vondt å se.

Nå er bøndene som har sauene sine her oppe flink til å sjekke dyra sine, og kommer med en gang hvis det er noen som gir beskjed om at noe har skjedd med dem. Det er stor trafikk her om sommeren, for det er mange som skal til Langedrag. Jeg er alltid glad når september kommer og dyra blir hentet og fraktet hjem.

Nå er det i hvert fall stille rundt her og sauene har antageligvis lagt seg på jordet for kvelden. Nå skal Pia og jeg også krype til køys etter en kjempekoselig helg på Solbu ❤

To fine, varme turer

Onsdagens tur gikk til Tunhovdbrygga. Vi surra litt rundt der i varmen, mens tordenbygene gikk rundt oss. Pia er ikke så veldig glad i torden akkurat, men det var heldigvis ikke skikkelige tordenbyger som kom. Det er lite vann i fjorden nå. Brygga ligger helt nede på bunnen av fjorden og det var et veldig trist syn.

Dette er utsikten til venstre for bildet over. Det er mørke skyer på himmelen.

Før vi gikk tur, klippet jeg nesten hele plena. Det var skikkelig deilig å få gjort det. Jeg lot det stå igjen noe nede ved vannet, for det står så mange fine sommerblomster der. Jeg greier nok å klippe det, selv om det blir litt langt til neste gang jeg er her på Solbu.

Torsdag kjørte vi inn veien til Pålsbu, men stoppet før vi kom til dammen. Her er det lettere å ta seg ned til fjorden, og det er heller ikke så mye steiner å måtte gå over. Pia vassa ganske mye, men hun badet ikke. Hun er så rar, for hun stikker snuta ned i vannet og «bobler» nedi der 🙂 Hun stilte seg så fint opp på en stein og oppførte seg som rene fotomodellen.

Det er utrolig flott utsikt til alle kanter. Det var bare å nyte stillheten og fjellene rundt og langt der bak.

Vi gikk videre langs land, oppover til veien igjen og til bilen. Jeg hadde laget nistemat og tatt med. Vi delte nista, Pia og jeg, mens bilen fikk stå med dører og vinduer oppe. Det var steikende varmt i sola, men det hjalp litt å sitte i skyggen.

Torsdag kveld satt vi ute og koste oss, til rundt kl. 22.30. Da gikk vi inn igjen, for å unngå å bli oppspist av mygg ;-( Det er fint å sitte slik ute på kvelden, når Buvatn er stille og rolig og jeg kunne høre fisken som vaka.

Det er fint på Solbu, sommer som vinter, dag som kveld ❤ Det er mitt paradis på jord ❤

Pia og meg, turer og kos

Søndag kveld kom Andreas til Låplassen og overtok ansvaret for Mia og Bajas igjen. Før på dagen hadde hundene og jeg gått en liten tur i Ljøtelende før vi tok en stopp på Solbu. Mia og Bajas vasset litt i vannet og fikk kjølt seg ned. Det var nok godt for dem, for det var en utrolig varm dag.

Mandag reiste jeg en tur til Gol for å hente urna til Ebbie hos dyrlegen. Det var ganske så tøft, kjente jeg. Nå er hun kommet hjem igjen og det føles godt. Det er allikevel litt rart å tenke på at hun ikke er mere ❤ Sorgen kommer og går ❤

Etter Golingsturen stoppa vi på Nes og REMA 1000 for å handle litt, før vi reiste til Skreddarstølen for å gå tur. Vi går ikke så langt nå i varmen, for både Pia og jeg sliter litt når det er så varmt.

• 

• 

• 

• 

Pia og jeg sitter ute på kveldene og slapper av. Pia får et godbitsøk og synes nok at det er godt at varmen slipper litt taket da. Det er mye mygg nå, de surrer rundt og finner alltid et sted å stikke. Jeg kler litt ekstra på meg for å slippe å bli bitt. Jeg klør så infernalsk og lenge, men heldigvis hjelper det å smøre seg med ringblomstsalve. Det lindrer fort. Det er en universal-salve som jeg bruker til omtrent alt av sår, brennesle, utslett osv. Jeg greier meg ikke uten den ;-))

Tirsdag gikk turen ned til Tunhovdfjorden. Vi parkerte på en parkeringsplass ved Ljøtetjern og fulgte en hytteveg ned til fjorden. Det har vært utrolig lite vann i fjorden denne våren, men det ser ut til at det er litt mere vann der nå. Pia og jeg ble gode og varme av å gå, men det hjalp å gå ned til bekken og plaske litt vann i ansiktet.

Det er veldig avslappende og koselig å gå på tur med Pia. Jeg tror at hun synes det er godt å gå alene, uten andre fir-beinte. Hun liker det også, selvsagt, men nå får hun gått i sitt eget tempo og slipper å forholde seg til de andre som noen ganger går sammen med oss. Jeg synes hun er kjempeflink, for hun må veldig ofte forholde seg til de andre hundene i familien.

Jeg pusset vinduer før vi gikk tur, for jeg måtte gjøre det før sola varma som verst.

Utpå kveldinga kom regnet. Det var faktisk litt deilig og veldig koselig å sitte ute under markisa og lytte til regnet. Det varte ikke så lenge, men det ble frisk og god luft etterpå.

Jeg skal klippe plena på Solbu før jeg vender snuta hjem til Jar igjen. Jeg lovet meg selv at i år skulle jeg klippe før gresset ble alt for langt, for da er det så slitsomt å klippe. Det løfte greier jeg å holde i år, heldigvis.

Mia, Bajas og Pia

Denne helga er jeg på Låplassen. Pia og jeg passer Mia og Bajas, mens de to-beinte er på en liten helgetur. Pia er alltid skeptisk til «nye» hunder, derfor har vi jobbet litt med det. Bajas og Pia har gått et par turer sammen, de har møtt hverandre i hagen på Solbu og søkt etter godbiter sammen. Vi har aldri stått stille og sett på dem, men alltid latt dem gjøre noe sammen. Det er en veldig fin måte å introdusere to hunder for hverandre på.

Bajas tar en gledesrulle i varmen, mens jentene slapper av.

Nå har Bajas et utrolig flott språk, også. Han går aldri rett på Pia, men snur hele sida til henne. Han lar henne være i fred og prøver hverken å leke med henne eller å gå inn i kroppen hennes. Det liker hun nemlig ikke. Når Pia nå går så fint sammen med både Mia og Bajas, er det ingen problemer å passe dem. Det er bare hyggelig å kunne hjelpe til med pass.

Fredag kjørte jeg til Tunhovd, forbi butikken, passerte innkjøringen til Pålsbudammen og parkerte ved veien noen kilometer lenger inn. Først gikk Pia tur sammen med Bajas. Bajas har litt vondt i kroppen sin og vi gikk derfor ikke så veldig langt. Jeg vet at Bajas er veldig glad i vann, derfor gikk vi til et lite tjern som jeg vet om, ikke langt fra hvor vi parkerte.

Det er endel gjørme på bunnen og da er det ikke lett å gå uti vannet. Jeg tror jammen meg at jeg sier «Pia og Ebbie» et sted ute i filmen, når jeg egentlig skal si «Pia og Mia» .

Nå er forresten urna til Ebbie kommet til veterinæren på Gol. Jeg skal hente den en dag til uka ❤ Det blir fint å få henne hjem nå. Karoline vil gjerne ha urna hjemme hos seg, og det skal hun selvfølgelig få lov til ❤

Bajas koste seg en stund ved tjernet, før han fikk hvile litt i bilen. Da var det Mia som gikk tur med Pia. Vi gikk en litt lengre tur. Det var heldigvis litt vind i lufta og ikke så varmt som på Nes.

Mia er mye lettere å gå på tur med nå, en bare for et års tid siden. Da kunne hun faktisk dra meg overende, men det gjør hun ikke nå. Jeg har henne allikevel alltid i magebelte, for det er enklere når jeg går med flere hunder. «Gledesruller» er populært nå 🙂 Det gjøres stadig vekk, både av Pia og Mia.

Vel hjemme etter turen, ble det avslapping på plena. Bajas slappa godt av og koste seg. Jeg passer på at Mia ikke får leke med han, men å ta en felles «gledesrulle» er helt innafor!

Fine Bajasgutten ❤

Pia og Mia ❤

– og Mia og Bajas. Bestevennene ❤

Det ble ikke gjort så mye resten av dagen. Varmen slo meg litt ut. Jeg vannet noen blomster ute og inne, så litt på tv, slappet litt av på verandaen og koste meg med et par glass rødvin og popcorn. REMA sitt popcorn er supergodt!! Hundene slappet av og lufta seg litt i hagen. Slik gikk den fredagen.

Glade Birk på besøk

Jeg hadde tenkt å trene litt med Birk når han er hos oss nå, men formen har ikke helt vært tilstede. Det er mye gresspollen ute og jeg blir ganske utslått av det. Slapp, hodepine, tett i nese, rennende øyne osv. Det er derfor blitt mye lek i hagen på Pia og Birk + at vi gikk en tur hver dag. Torsdag skal han til Martine m. fam. igjen.

Jeg merker at Birk er blitt mere voksen. Han roer seg fort ned inne, og er et lite fyrverkeri ute. Han har en ganske god «av-på knapp». Det er bra, det liker jeg.

Pia synes også at det er fint å ha besøk av Birk. Hun virker glad og fornøyd, og har begynt å leke mere med han. Hun demper han veldig, og er utrolig tålmodig med han.

Birk er en ganske så spretten liten cockergutt. Han er høyt og lavt, kikker på fugler og holder kontroll på alle som går forbi på veien. Da sitter han på «utkikksposten» sin, som er i vaskeromsdøra.

Nå skal jeg ut og luke litt, plante om et par blomster og så skal vi kjøre en tur. Jeg vet ikke hvor enda, men vi skal i hvert fall ut og gå en liten tur i sola og varmen.

Hilsen Birk og Piamor ❤

Ebbie´n min og litt til

Søndag den 7. juni, er det 1 mnd. siden Ebbie måtte forlate oss ❤ Jeg gråter fortsatt hver dag, og noen dager mere en andre. Hun har satt sine spor, den jenta ❤ Jeg er allikevel veldig glad for at hun fikk slippe, for hun var mett av dage og hun hadde en kropp som ikke orket mere.

Sorgen etter henne tar nå små «friminutt» i hverdagen, men noen lengre «ferie», tar den ikke. At det i slutten av juni mnd. er ett år siden Fanterampen forlot oss, gjør også sitt til at dagene er preget av sorg. Det tar tid å bearbeide sorg og savn, det er helt sikkert.

Verdens fineste cockergutt Fant ❤

Heldigvis har jeg Pia og gladgutten Birk, til glede i hverdagen nå.

Jeg har så mange minner om Ebbie og det er jeg så utrolig glad for nå. Hvert enkelt bilde som jeg har av henne, forteller en unik historie. Jeg vet akkurat når og hvor de ble tatt og hvem som var med oss på tur. Det er gode minner som dukker mere og mere fram etter hvert som dagene går ❤

Ebbie er dypt savnet ❤

Fineste jenta mi, det ❤

Mandag skal jeg hente Birk hos Martine og David. Han skal være sammen med Pia og meg til torsdag. Da reiser jeg til Nes for å passe Mia, staffen til Andreas.

Jeg har skrevet litt om hva jeg har tenkt at Birk og jeg skal trene på disse dagene som han er sammen med oss. Pia skal også få trene, bare så det er sagt. Nå vi trener, går det gjerne i triks og enkel lydighet. Det liker hun veldig godt.

Jeg har skrevet litt om treningen med Birk HER, hvis du har lyst til å ta en kikk.

Nå har det regna noen dager, og det har egentlig vært litt godt. Jeg har allikevel kost meg ute, både på verandaen min og på uteplassen foran kjøkkenet. Det har vært litt kaldt, men jeg har tatt med meg et pledd ut og ikke vært kald.

Jeg har en veranda som jeg er så glad i. Særlig etter at Frode og Karoline overrasket meg med nytt gulv, nye balkongkasser og møbler i fjor sommer.

Jeg har en fin plass utenfor kjøkkenet også. Dette kaller jeg for «hundehagen» min, for her er det veldig usjenert og lite innsyn fra vegen. Naboen har tre hunder som innimellom bor der, derfor har jeg satt opp det grønne skyddet langs gjerdet. Det er ikke så fint akkurat, men det gjør sin nytte.

Bildet ble tatt i fjor, da Ebbie koste seg hjemme sammen med oss. Dette er også litt av «hundehagen» min.

Her er det Birk som koser seg i hundehagen.

…. mens Pia kan slappe av sammen med meg på forsiden av huset.

Mandag har jeg planer om hjemmekontor, jeg skal plante ut noen nye planter, Pia og jeg skal gå en fin tur og kose oss og så skal jeg hente Birk. Det blir nok en god dag på Jar.