En smak av vinter.

Det har vært både høst og vinter på Solbu den siste uka. Forrige mandag gikk Pia og jeg en tur ikke langt fra Pålsbu, og da var det enda høst.

Pia og jeg var tre dager på Kveldsro også. Det var så utrolig flott der da. Sola skinte fra skyfri himmel og det var fin temperatur å være ute i.

Dagen før, gikk vi en tur ved Pålsbudammen. Jeg har aldri sett så mye vann der noen gang.

Det buldra og bråkte og vannet formelig velta ut av demningen.

Vi gikk noen fine turer også, og koste oss masse ute.

Både før snøen kom og etter at den var kommet. Det er godt å være ute i all slags vær. Bare nesten, da. Regnvær kan jeg klare meg godt uten.

Tirsdag var sesongens aller første snøfall meldt. Det kom utrolig mye snø på en dag. Brøytebilen kom vel forbi Solbu sikkert 8 – 9 ganger, for å ta unna all snøen. Det kom enda mere snø utover kvelden og natta, enn det som er på filmen under.

Det er fint å se snø på Nutenutan, og et Buvatn som snart er islagt.

Pia fikk et godbitsøk ute og koste seg.

Andreas reiste en tur til «by`n» denne helga. Han jobber 7 dagers uke nå, og da er det godt med et par dagers sammenhengende fri innimellom. Da er jeg på Låplassen og passer Miamor. Vi har gått tur og kost oss masse. Hun er så grei å være sammen med, og det går bra med Pia og henne.

Her furter de litt begge to, for jeg hadde bedt dem om å legge seg og slappe av litt. De hadde trasket etter meg frem og tilbake i huset, for jeg drev og styra og ordna litt. Det var litt irriterende å hele tida snuble i en av dem.

Lørdag kjørte vi forbi Tunhovd og parkerte langs veien. Det er ikke så lett å finne en plass å parkere på nå, med jeg greide heldigvis å finne meg en plass. Det var litt tungt å gå i snøen, men da ble det litt mere trim på meg.

• 

• 

Mia blir trøtt når kvelden kommer og da sover hun godt.

I dag har jeg rydda bort sommerblomstene og tatt inn de utemøblene som skal inn. Snøen er forsvunnet på Nes, for det regna her i natt. Jeg vil heller ha snø enn regn, men det er nok litt tidlig til at snøen skal legge seg nå.

Endelig litt sol

Ja, for det har vært mye regn de siste to ukene. Forrige fredag ble det endelig en soldag og det var bare sååå utrolig deilig. Pia og jeg gikk en tur på Haslum Kirkegård og så til grava vår der. Vi rusla rundt menighetshuset og Haslum sine to kapell.

Det var skikkelig høststemning, med masse gult løv og samtidig grønne plener.

Det er så enkelt å gå tur med Pia. Vi går som et gammelt ektepar. Vi går i et bedagelig tempo og vi har all verdens tid.

Det sprutregna hele lørdagen og Pia og jeg tok en hviledag. Jeg var mommovakt for Mathias på ettermiddagen/kvelden, for David og Martine skulle ut og spise middag. Mathias fikk kveldsmat og et bad før han la seg. Det var ingen lyd å høre fra soverommet hans hele kvelden. Jeg var hjemme på Jar ved 00.30 tida og da fikk Pia en liten luftetur i nabolaget.

Søndag var det greit vær, og jeg hadde tenkt meg en tur på butikken og kontoret. Jeg gadd bare ikke…… jeg satt heller inne og strikka og koste meg, gjorde noe husarbeid og var ute på verandaen og i hundehagen med Pia. Vi gikk en koselig kveldstur i nabolaget. Det har jeg gjort hver eneste kveld den siste uka og det er bare så koselig.

Mandags morgen startet som vanlig. Pia satte seg i to-seter`n og kikka ut på veien. Kanskje kom det en hund eller to som hun kunne brumme litt på?

Vi reiste inn i Maridalen, og turen gikk til Margaretekirkeruinene, som er fra ca 1250. Det er mye historie i Maridalen, og veldig morsomt å lese om den.

Det var et aldeles nydelig vær, varmt og godt. Jeg blir så utrolig glad, når jeg kan være ute og kose meg da.

Det er fint å gå tur i Maidalen. Det er mange gamle gårder og fine stier og kjerreveier å gå tur på. Nå er det blitt veldig mange som sykler der også, noe som det ikke var før.

Vi hadde en liten, nysgjerrig reveunge som gikk mesteparten av turen sammen med oss. Jeg trodde først at det var en liten katt, men så så jeg at det ikke var tilfelle. Reveungen fulgte med på hva vi gjorde og gjemte seg i høyt gress . Han avslørte seg selv, da jeg så ørene som stakk opp fra gresset 😉

Etter turen var jeg noen timer på kontoret på butikken, før vi reiste hjem igjen, Pia og jeg gikk en kveldstur rundt Jarhuset og Jarmyra, før hun fikk et godbitsøk i hagen. Da var jammen meg den dagen gått, også.

Turer og kos

På Solbu er det nå blitt skikkelig høst. Det er grått om dagen, det duskregner/regner omtrent hele tida og det blir fortere mørkt om kveldene.

Det er fortsatt farger igjen i fjellet, selv om naturen gjør seg klar til vinter og snø.

Jeg trener innkalling på hver eneste tur med fløyte og plystring. Pia og Birk kommer 95 % av alle gangene. Det som er vanskelig for Birk, er å komme inn til meg når han er ute i vannet og vasser. En cocker er jo en apporterende fuglehund som skal apportere i vann. Det er i den situasjonen at instinktet er sterkest og at Birk gjerne lukker igjen ørene 😉 Da må vi trene mere på det. Jeg må legge kriteriene for innkalling litt lavere og bruke bedre godbiter osv.

Birk vasser og bader på hver eneste tur, selv om det er kaldt i lufta.

Hvis det er igjen noen godbiter når turen nesten er slutt, får Pia og Birk et lite godbitsøk av de siste godbitene.

Det er så fint å se hvor avslappet Pia er sammen med Birk. Nå leker hun og koser seg igjen. Det er aldri noe usikkerhet fra hennes side og hun er blitt seg selv igjen, etter at Ebbie forlot oss.

Jeg var litt seint i gang med filmingen, for de hadde lekt ganske mye før jeg begynte å filme.

Det er så deilig at det ikke er båndtvang her lenger, for nå kan hundene igjen springe løse og kose seg. Det ble faktisk hentet inn ei søye + to lam fra Buvassbrenna torsdag den 1. oktober, men nå hører jeg ingen bjeller her lenger.

Sesongens alle første snø kom for ei ukes tid siden, men den forsvant etter et par dager. Som den vanligvis gjør hver høstferie. Noen gleder seg mere over snøen enn andre 😉

Nå reiser vi hjem til Jar, for å være der ei ukes tid. Birk skal hjem til Vøyenenga og kose seg med Martine, David og Mathias.

Jeg har to privattimer og så skal jeg være mommovakt for Mathias ❤ < Det blir kos. Ellers skal jeg rydde og kaste blomster som står ute, for nå venter vinteren på jar også.

Vi kommer nok snart opp hit igjen, kjenner jeg meg rett 😉

Kjempekoselig tirsdag

Mandag ettermiddag kom Martine og Birk til Låplassen. Martine hadde fri fra jobb og skulle være på Låplassen sammen med Andreas til onsdag. Jeg tok med meg Birk opp til Solbu, slik at Mia og Bajas slapp selskap av den alltid hoppende og glade Birk ❤

Martine og Andreas hadde planlagt å gå en tur til Dyna tirsdag og lurte på om jeg ville bli med. Jeg sa ja til det, og sa at jeg skulle gå så langt som kroppen min orket. Det er ikke noe galt med hverken kondis eller føtter nå, men det er de gamle «vondtene» i bekken som gjør at jeg får verking i hofte og isjias-plager. Mia, Pia og Birk ble også med, mens gamlefar Bajas dessverre måtte bli igjen på Låplassen. Han greier ikke å gå så lang tur, han nå ❤

Det var overskya vær, litt sol innimellom og veldig deilig å gå tur. Det var ikke mange som var ute og gikk, men vi møtte noen innimellom.

Det var fin utsikt når vi nærma oss Dyna og kom høyt i terrenget.

Vi gikk fra Skålsrudstølen og jeg har aldri gått derfra før. Jeg har gått fra Grønhovd til Dyna et par ganger før, og det er brattere og lengre å gå derfra.

Vi tok en rast etter fem kilometer. På kartet har ikke denne toppen noe navn, men det var fin utsikt derfra.

Jeg hadde med tomatsuppe som vi delte og så fikk hundene noen brødbiter hver. Martine og Andreas gikk videre til Dyna, mens jeg snudde. Det ble en mils tur på meg og det var jeg fornøyd med.

Jeg reiste til Nes og handla litt middag før jeg reiste opp til Solbu igjen. Martine og Andreas kom til middag, før de vendte nesa til Låplassen igjen. Birk ble igjen her hos meg, for jeg skal se etter han ei ukes tid.

13 km hadde Martine og Andreas gått, altså var det bare 1,5 kilometer til Dyna fra der hvor jeg snudde. Hadde jeg visst det, hadde jeg nok greid å gått de siste km. inn. Med en god rast der og kanskje en til på tilbakeveien, ville nok det gått greit.

Pia og Birk var trøtte etter turen og det ble en stille og rolig kveld for alle på Solbu. En deilig tur i veldig trivelig selskap.

Demningen

Det var et skikkelig ruskevær ved Pålsbudammen her om dagen. Høsten er definitivt kommet og det er bare å begynne å kle seg deretter.

Bølgene slo mot land og vannet spruta over demningen.

Jeg har et par privattimer i Hallingdal denne uka, derfor er jeg på Solbu nå. Jeg har jo «corona-hyttekontor». Det er jeg glad for nå, når smitten har blussa opp igjen i Oslo området.

Ei fin-fin helg.

Det var høstens aller flotteste dager, med sol som varmet og så utrolig flotte farger som det var 🙂 Det formelig gnistret i skog og på fjell.

Fredag gikk Pia og jeg gikk en fin tur på andre sida av Buvatn, i retning Nes. Det var en stund siden jeg hadde gått akkurat der, og jeg tenkte masse på Ebbie og Fant. Dette var deres turområde, og her gikk vi alltid når vi var på Solbu. Det var så lett å slippe hundene her og Fant sprang som bare det etter fugler over myrene. Ebbie fant pinner som jeg gjemte og så måtte hun søke etter dem. Eller så lekte de og sprang i full fres etter hverandre. Det er gode minner å tenke på nå ❤

• 

• 

  Fineste Piamin ❤

• 

Etter middag rusla Pia og jeg en liten tur rundt Solbu. Kvelden ble tilbragt på Karibu med tvillingsøster Mie, Kari Sofie og Ellen, før jeg rusla hjem igjen til Solbu.

Damene på Karibu gikk Kjerringsleppet lørdag, mens Pia og jeg gikk en tur ved Pålsbu.

• 

• 

• 

• 

Lørdag ettermiddag var jeg på Kveldsro og koste meg med Andreas og Mia, før Pia og jeg rusla til Solbu. Andreas og Mia skulle være over til søndag. Det var helt vindstille, Buvatn lå «blank» og stille, og Nutenutan viste seg i all sin prakt.

Miamor gikk omtrent i ett med terrenget ❤

Pia og jeg rusla ned til Solbu etter et par – tre timer og lot bilen stå igjen på Kveldsro. Av en eller annen grunn 😉 På kvelden gikk jeg til Karibu og var sammen med «jentene» som var kommet hjem fra Kjerringsleppet. Tonje var også der nå, og vi koste oss hele kvelden.

Søndag ringte Tina og spurte om jeg hadde noen planer for dagen. Det hadde jeg egentlig ikke, og vi fant ut at vi skulle møtes for å gå spor. Så utrolig koselig. Først gikk Pia og jeg en tur til Kveldsro for å hente bilen. Andreas hadde reist tidlig fra Kveldsro for å jobbe på REMA 1000 noen formiddagstimer, men tok seg fri fra rundt kl. 11.30.

Andreas, Tina + moren henne og meg + de fir-beinte Mia, Pia, Buffy og Lykke reiste inn til Pålsbu og koste oss der noen timer. Det var veldig trivelig og jeg koste meg veldig. Etter sportreningen gikk vi en tur ned til Pålsbufjorden, og hundene oppførte seg veldig fint sammen. Det er fin trening å gå slik på tur sammen, uten at det skal lekes og hilses på. Det var noen trøtte hunder som tok kvelden den dagen. Mye mental trening, gir slitne, fornøyde og glade hunder ❤ Akkurat slik jeg ønsker at det skal være.

Jeg er oppe og går igjen.

Ja, nå er venstre ankel/foteblad omtrent 100 prosent bra igjen. Det betyr at jeg igjen kan gå lengre turer og at jeg er klar til å holde privattimer. Det er så deilig og noe som jeg har sett fram til så lenge. Det gikk faktisk hele 8 uker fra jeg skadet foten og til jeg nå er i gang igjen. Vi trenger å bevege oss, både Pia og jeg nå 😉

Forrige uke var jeg hjemme på Jar noen dager, og da ble det kos i hagen og turer i nabolaget. Martine og jeg gikk en tur med Pia og Birk i Sørkedalen og det ble en kjempefin tur. Det var deilig vær og hundene var så snille og gode ❤

Vi gikk til et vann som heter Midtre Lysedammen, og turen ble på 8,5 km. Jeg tenker alltid på Inger når jeg går her, for vi hadde noen gode turer hit før hun dessverre gikk bort ❤ Jeg savner deg hver eneste dag, Ingermor ❤

• 

• 

• 

• 

• 

Det ble et par turer i Maridalen også. Det var regn og grått en dag, men det gjør det bare mere stemningsfullt.

Jeg kastet noen sommerblomster som ikke var så veldig fine. Ellers var det full blomstring i de fleste blomsterkassene og det var knopper på mange av blomstene.

Pia koste seg hjemme også.

Jeg var sammen med mommogullet Mathias litt også det er alltid morsomt. Han er en skikkelig skøyer, han tuller og tøyser, ler og koser seg masse. Nå har han startet i barnehagen også, og han elsker det 🙂

Jeg har vært på Nes denne uka og jeg har holdt 4 privattimer + en konsultasjon på tlf. Det kunne jeg gjøre, fordi jeg kjenner hund og eier fra før og jeg har hatt flere privattimer med eier. Det var fint å kunne løse det på den måten.

Pia og jeg har gått turer hver dag og vi har gått turer på gamle, kjente stier. Marko, Fant og Ebbie har gått på disse turene før og jeg har nesten følt nærværet av dem. Marko som rusla så fint og lett, Fant som raste rundt i lyng og myr og Ebbie som fant pinner som vi lekte med.

Det er høst på Solbu nå, den aller beste tida på året.

Vi gikk i hellingene opp til Lysern en ettermiddag og det er fin utsikt derfra. Det er bygget så mange hytter nedover mot Buvatn de siste årene, men slik er jo utviklingen. Det bygges mange hytter i Nesfjellet i disse dager.

Utsikten over Buvatn med Nutenutan bak, er fortsatt like fin.

Det er koselig å ha med seg Piamor på tur.

Fredag gikk vi en tur på andre sida av Buvatn, mot Nes. Det var varmt og godt, men det blåste litt. Pia og jeg delte nistematen min, før vi rusla til bilen igjen.

Andreas og Mia kom innom Solbu en liten tur, før de reiste videre til Kveldsro. De skal slappe av der til lørdag og bare kose seg. Det er godt for dem, det.

Lørdag går «Kjærringsleppet», men jeg skal ikke gå. Jeg er ikke så glad i å gå i «flokk og følge», jeg liker meg aller best alene (eller med mine nærmeste) på tur. Det er helt sikkert veldig sosialt og trivelig for de som går, og det er en flott opplevelse å være med på. Det vet jeg at det er. I disse korona-tidene er det også veldig viktig å få til slike opplevelser sammen med andre, for de som liker det.

Nå skal Piamor og jeg gå en liten kveldstur, før vi ta kvelden.

Hjem til Jar igjen.

Mandag gikk Pia, Birk og jeg en deilig tur v. Pålsbufjorden. Først reiste jeg til Kveldsro og tok ned sauegjerdet, for nå skal sauene være hentet for denne gang. Hver høst er jeg superglad for det, for nå vet jeg at alle sauene og lammene (som skal leve et år til), er trygge hjemme hos bonden ❤

Det er virkelig blitt høst den siste uka og fargene begynner å komme. Løvet begynner å bli gult og lyngen begynner å bli rød. Blåbæra synger på siste verst, mens tyttebæra fortsatt er littegranne sur. En frostnatt nå, så blir den moden og god.

Det ble ikke så fine farger på bildene, men det var virkelig en fin opplevelse å gå og rusle rundt i høst-skogen.

Fra høst på Solbu, til sommer på Jar. Tirsdag formiddag reiste jeg til Jar igjen. Jeg var innom REMA 1000 på Nes og pratet litt med Andreas og Tina, før jeg reiste til Vøyenenga og leverte Birk til Martine. Jeg fikk klippet noen av Birk sine klør, det må vi være to til, og så får vi ta resten neste gang vi er sammen. Birk ble kjempeglad da han kom hjem og det var David og Martine også. Jeg lurer på hva Mathias følte, da han kom hjem fra barnehagen og så at Birk var hjemme ❤

Pia koser seg hjemme, også. Her har hun inntatt plassen sin i hundehagen, for der kan hun se hvem som går forbi på vegen. Vi har litt hage etter det hvite gjerdet også, derfor går ikke folk og hunder like forbi det.

Jeg har begynt på lukejobben etter å ha vært på Solbu i ca 14 dager og jeg har også kastet avblomstrede blomster. Nå blir det erica/høstlyng som jeg skal plante ut. Det er fortsatt endel sommerblomster som er fine enda, og de har bare fått en «makeover» av meg.

Natt til tirsdag og tirsdag morgen, blåste det friskt på fjellet. Det gikk bølger på Buvatn og det var et deilig og friskt vær. Da vi kom til Jar, var det varmt og 20 grader. Det var omtrent som å komme tilbake til sommeren, igjen.

Jeg laget en liten bukett av sommerblomstene som fortsatt står fint ute, og tok dem med meg inn. Det er fint å få med seg siste rest av sommeren, synes jeg.

Nå skal jeg ta meg et lite dykk i strikkekurven min og se om jeg kan finne et strikkeprosjekt som jeg kan starte på. Eller kanskje det er et som jeg kan fortsette på, fra sist gang det var mørkt om kvelden.