Birk vokser….

…. nå veier han 6,8 kg 🙂 Han var hos veterinær tirsdag, for å ta vaksine og for å få et pass. Han kommer til å reise endel til Sverige m. Martine m. fam., for David har hele familien sin der. Da må passet være i orden.

Jeg henta Birk hos Martine og så kjørte vi til VerinærDeg på Vøyenenga. Mia bruker samme veterinær. Det er så fint å ha en veterinær så nærme og med gode parkeringsmuligheter like ved. Det er et lite «nærsenter» på Vøyenenga og jeg elsker jo slike små senter. Her går jeg inn i en butikk og deretter ut igjen, før jeg går inn i neste butikk og så ut igjen. Herlig!

I og med at jeg bare har plass til tre hunder bak i bilen, måtte Birk sitte i setet ved siden av meg. Han satt faktisk helt stille, han. Det var bare 5 minutters kjøretid fra Martine til vet., så det gikk bra. Jeg hadde med meg alle hundene, for vi skulle kjøre direkte til Nes etterpå.

Jeg passer Mia denne uka, for Andreas er på REMA Talent igjen. Birk var hos meg og jentun fra forrige onsdag til søndag, og mandag morgen kom Mia. De avløste hverandre, Birk og Mia;-) Mia roer seg fort sammen med oss, og nå går det veldig fint med Pia og Mia, også. Hun har jo vært veldig mye sammen med oss, siden hun kom til Andreas i fjor.

Her har Pia og Mia rotta seg sammen og ser på skoleungene som går forbi på veien.

Mia slapper godt av og hun er veldig grei å ha i hus nå. Hun blir jo eldre, hun også. Nå er hun blitt 1 år og 8 mnd. gammel. Tida går så fort.

På søndag hadde Fanterampen vår bursdag. Han hadde blitt 14 år, hvis han hadde levd. Jeg savner han hver eneste dag. Noen dager går det bedre, mens andre dager er veldig vonde enda ❤ I stedet for å sørge veldig søndag, prøvde jeg heller å prise det flotte livet som vi klarte å gi han og de gode dagene som han hadde sammen med oss ❤ ❤ ❤

Martine har urna til Rampen vår hjemme hos seg. Søndag tente hun lys for gullgutten, som hun har gjort så mange ganger før.

❤ ❤ ❤

Ingenting er vel bedre enn å reise fra et regnfullt Bærum og komme til snøvær på Låplassen. Det var så fint på og lyst på Jar nå, etter at snøen kom. Så kom regnværet i dag, og gjorde det trist og grått igjen.

Onsdag skal jeg gjøre litt kontorarbeid, før jeg tar med meg de tre fir-beinte og reiser en tur til fjells. Kanskje blir det en siste tur i skogen på beina, før snøen overtar helt.

«Super-innkallingstrening» og litt annet.

Når Birk er sammen med meg, trener jeg innkalling på absolutt alle turene som vi går. Jeg har med meg supergode godbiter og jeg bytter på å belønne med dem og med ei dra-leike. Birk er veldig glad i mat og i å leike, derfor er han en drøm å trene.

Jeg trener mye på å betinge innkallingslyden min (brrrrrr) med en belønning. Da vet Birk at når den lyden kommer, skjer det noe morsomt inne hos meg. Helt inne hos meg. Han skal nemlig ikke stoppe noen meter fra meg, men komme helt inn. Han får alltid springe videre etter belønningen, for han skal ikke tenke på at han mister friheten sin, ved at jeg tar han i bånd. Det kan jeg gjøre når jeg virkelig trenger det, men ikke under innkallingstreningen.

Jeg har kjøpt sele til Birk, for jeg liker ikke å feste langlina på et halsbånd. Jeg hadde bare glemt det igjen hjemme denne gangen.

På denne videosnutten får nok Birk litt «hjelp» av Pia når jeg kaller dem inn. Det viktigste er at han kommer i full fres, med en forventning om at det skjer noe morsomt eller at han får noe godt å tygge på, når han kommer helt inn til meg. Litt dårlige filmer, men det går an å se hva vi jobber med.

Jeg fant ut at jeg ville prøve å kalle han inn når han var foran Pia og Ebbie og når han var på vei bort fra meg. Hvis han ikke hadde greid det, hadde jeg gått litt tilbake i treningen. Dvs. at jeg hadde trent litt til på det kriteriet som vi lykkes med, før jeg hadde gjort treningen litt vanskeligere. Det er viktig å utfordre litt og ikke å stagnere i treningen, for da blir det ofte veldig kjedelig for hundene våre.

Birk kommer springende etter ei lita stund.

Birk var på valpekurs igjen onsdag og da trente vi på «kontakt», starten på å gå fint i bånd, «snurr» , «legg deg» og «sitt/bli». Han var veldig fokusert selv med andre hunder tilstede og jobbet på. Vi jobber endel for å få han til å skjønne hva «kontakt» er, men det kommer seg som alltid med trening. Vi jobber også med «ro-treningen», fordi han vil jo så veldig gjerne styre på og trene enda mere. Det er en utrolig flott egenskap, som jeg bare elsker at han har.

Han biter veldig mye, slik som valper gjør. Vi gir han ingen oppmerksomhet på det, ingen kjefting eller sure miner fra vår side. Jo mindre oppmerksomhet på negative atferder (de som ikke er skadelige for han), jo lettere glir denne perioda over. Birk har mange ting som han får lov til å bite på. Når han biter og leker med dem får han mye oppmerksomhet. Når han finner ting som han ikke får lov til å bite på, tar jeg det bare forsiktig fra han uten noe styr. Da blir det som han får lov til å bite på interessant, mens de tingene som han ikke får bite på, de blir mindre interessante.

Denne skoen har han fått og den elsker han. Noen ganger tar jeg litt leverpostei og gnir litt inn i skoen, mens andre ganger bare «jobber» han på 🙂

Selv en glad og ivrig hund må sove litt. Noen ganger sovner han alene, enten i sofaen (mine hunder får lov til å ligge der), i hundesenga eller ved siden av meg. .Hvis han er høyt oppe og veldig sliten, legger jeg han i buret sitt. Han greier ikke å roe seg av seg selv da. Da legger han seg ned og sovner umiddelbart.

I helga skal vi fortsette å trene på leksene som vi har fått, samt å trene innkalling på hver tur. Mitt motto er: «uten trening, ingen fremgang». Vi kan ikke forvente at hundene være skal være lydige og oppføre seg slik som vi vil, hvis vi ikke lærer dem det.

Tenk på hva du vil at din hund skal kunne i hverdagen, lag en kriterieplan og start treningen. Lag deg gjerne en treningsdagbok også, så ser du at treningen faktisk går fremover. For det gjør den, når du legger ned litt tid på hunden din.

Hvis du ønsker tips til en enkel treningsdagbok, skal jeg skrive et lite innlegg om det seinere.

GOD HELG, fra Birk, Pia, Ebbie og meg.

Birk blir kjent med familien sin <3

…. og vi blir kjent med han.

Birk startet forrige uke på valpekurs i Asker. Han er en utrolig ivrig og fokusert valp, og jobber på som bare det. Han hopper og spretter og logrer hele tida. Jeg er imponert over hvor fokusert han er på Martine og meg, når det er 6 andre hunder og eiere til stede. Han elsker godbitene som han får, og det er det viktigste når vi skal trene en liten valp.

På de to kurskveldene som har vært, har vi trent på å sitte i ro, «innkalling», «kontakt», «sitt/bli», «legg deg», «snurr» og onsdag kveld startet vi på øvelsen «å gå fint i bånd». Det som var morsomt, var at vi trente på en måte som jeg aldri har vært borti før (og jeg har deltatt på mange kurs, altså) og den metoden skal vi fortsette å trene på. Vi får lekse etter hver kurskveld, og både Martine og jeg trener på denne når Birk er sammen med oss.

Her er Birk på kurset. Det er Martine som trener han, mens jeg er ivrig tilskuer.

Ellers ligger jo fokuset nå på å få Birk innlemmet i flokken. Birk går løs på tur med Ebbie og Pia, hundene trener litt sammen og de søker etter godbiter sammen i hagen.

Her er vi på tur i Ljøtelende en dag i forrige uke. Pia passer på at han ikke går for langt fra oss.

Det er mye å smake på og å utforske for en liten valp.

Her søker de etter godbiter på Låplassen.

Birk er også veldig tilpasningsdyktig. Han roer seg fint både på Solbu, på Låplassen, hjemme på Jar og på Vøyenenga hos Martine m. fam. Han er en kjempesnill valp og han er glad i alle som han møter. Det gjør meg så utrolig glad, og jeg håper så inderlig at det vil fortsette slik.

For øyeblikket er han som valper flest. Han biter i hender og alt som er i hans vei, og vi jobber med at han ikke skal få noen positiv respons på det. Det blir derfor noen time-outer i valpegrinda hvis han ikke greier å gi slipp på bitingen sin. Han er veldig ofte sliten og trøtt da, og trenger hjelp til å slappe av og å sove litt. Han piper litt, slapper deretter av og sovner. Han får absolutt ingen respons på pipingen sin. Det er ro som gir Birk tilgang til «goder», som f.eks å komme ut av valpegrinda, og ikke det å pipe/ule eller å mase. Det er en prøvelse noen ganger, men slik er det å ha valp i familien. Jo mindre vi styrer med det, jo fortere går det over.

Ellers er jeg mer på Jar om dagen, det er mindre pendling på meg. Jeg har allikevel noen privattimer i Hallingdal fremover. Jeg prøver å få dem samlet, slik at det ikke blir så mye «hit og dit». Det er fint å ha bedre tid på butikken og også hjemme. Jeg får sett ungene litt mere, jeg finner mere ro, og det er kjempekoselig å gå kveldsturer på Jar igjen.

Ebbie er dårlig til beins nå, stakkars. Hun greier ikke å gå så lange turer lenger. Hun får derfor en dag hvor hun går en liten tur med Pia og så venter hun litt i bilen, mens Pia og jeg går enda lengre. Hvis hun orker, får hun da en liten luftetur på kvelden med Pia og meg på Jar. Ellers er hun hjemme sammen med Arne og slapper av. Den andre dagen blir det en litt lengre tur i skogen og lufting i hagen på kvelden. Det fungerer greit for øyeblikket.

Her er Pia og Ebbie på tur i Maridalen onsdag, før de ble «ventehunder» i bilen, mens jeg var på jobb. De er fine, jentene mine ❤

Det er koselig å rusle rundt Sandermosen Stasjon. I skogene bak har både Fant og Marko gått mange turer og de var godt kjent i området her. Pia og Ebbie har ikke gått fullt så mange turer her, men det er fordi jeg har vært mye på Nes i den tida de har vært sammen med meg. Jeg gleder meg til Birk og jeg skal utforske skogen igjen. Sammen med Piamor, selvsagt.

Her kikker Pia på toget som suser forbi.

Den nedlagte Sandermosen stasjon. Noen tog stopper her hver dag.

Jeg har selvsagt kikket inn vinduene her. Det ligger mye historie i veggene.

Ellers er det meldt snø en av de første dagene og jeg har raket litt i «hundehagen». Jeg har ikke rydda bort alle utemøblene enda, for her pleier jeg å sitte hver kveld.

Etter en lang og begivenhetsrik onsdag, tok vesle Birk kvelden. Det er omtrent som når småunger endelig har sovna etter en lang dag, veldig godt for mor ❤

Pia`s yndlingsplass ;-))

Når Pia er på Jar, har hun en plass hvor hun liker veldig godt å være. Her har hun god utsikt på veien, hvor det skjer veldig mye. Hun har en tendens til å «vite» når det går hunder forbi, for da er hun raskt oppe for å kikke ut.

Pia vet at jeg ikke er så veldig glad for at hun gjør det, men jeg lar henne liksom få lov til å gjøre det da. Derfor fortsetter Piamor å stå i sofaen og kikke ut på livet som utspiller seg der 😉

Søte Piamin ❤

Nå skal vi ut på tur i Maridalen, før det blir noen timer på jobb. I kveld har jeg tenkt å strikke ferdig et par «fingerlause» og kose meg i sofaen.

Lørdag. Tur og kos.

Fredag kveld var jeg barnevakt for Mathias og vesle Birk, for David og Martine skulle ut på kvelden. Mathias sovna ganske fort da jeg la han og resten av kvelden var han rolig, Vesle Birk sovna også, og da kunne jeg strikke litt og se på tv.

Lørdag reiste jeg på butikken for å handle litt, før vi gikk en tur på Haslum Kirkegård. Det ble etterhvert fint vær, sol og ganske så varmt. Pia og Ebbie koste seg, selv om Ebbie ble sliten i kroppen sin. Vi tok et par pauser hvor jeg satt meg på en benk og Ebbie la seg ned og hvilte seg. Vi gikk vel rundt i litt over en time og koste oss.

Haslum gamle kirke er så fin der den ligger. Tenk at her giftet mamma og pappa seg en gang for mange, mange år siden ❤ Det er veldig trivelig å tenke på.

Det er høst nå, og naturen gjør seg klar til vinter. Det er nesten ikke igjen løv på trærne.

Etter turen, reiste vi hjem til Jar og koste oss ute i hagen. Det er deilig å være hjemme på Jar, og kunne kose seg og slappe av litt hjemme. Jentun fikk et par godbitsøk, mens jeg tok meg et glass rødvin.

Det er høst i «hundehagen» nå.

Nå er det snart på tide å ta inn de siste utemøblene for vinteren. Enn så lenge sitter jeg her ute hver kveld når jeg er hjemme.

Jeg sitter litt her også, jeg ……. 🙂

Lørdagskvelden ble tilbragt i sofaen med tv og lørdagsgodt. Det ble en kjempefin lørdag for både to – og firbeinte 🙂

En koselig formiddag på Låplassen <3

Jentene og jeg kom til Låplassen onsdag ettermiddag. Jeg skal vaske på Kveldsro i dag, for det kommer gjester dit i helga. Først blir det en stille og rolig formiddag her, før jeg reiser opp til hytta.

Pia og Mia slapper av sammen foran peisen ❤ Ebbie har lagt seg i sofaen.

Vi skal gå en liten tur etter vaskingen og det blir nok i Ljøtelende eller i området rundt. Det ser ut til å bli en flott dag, med sol og klar luft.