De siste dagene…

Mandag kjørte vi forbi Tunhovd, i retning Skurdalen. Jeg parkerte ved veien og så gikk vi ned mot Pålsbufjorden.

Vi kom oss opp på en liten høyde, men utsikten var ikke den aller beste. Ebbie kom seg opp, men ble ganske så sliten stakkars. Det er veldig vondt for meg å se. Samtidig har hun glede av å være med på tur, også. Hun tar gledesruller og koser seg.

Pia koste seg også på turen. 

Mia fant selvfølgelig en kvist som hun kunne bite på, og å slenge litt rundt.

Vi fant en klauv, også.  Dvs, at hundene fant klauven. Jeg tror at det kanskje er fra en fjorårs-elgkvalv.

Vi tok oss en liten rast til, og her drikker Pia og Mia litt vann sammen.

Det er lite vann i fjorden nå. Det er ikke  noe fint å se det slik.  

Vi gikk en tur tirsdag, også. Da kom det først en slik en ruslende over veien. Noen kilometer lenger inn, kom det jammen meg en til.

Det er fantastisk å se hvordan de «glir inn i» terrenget. 

Tirsdag ettermiddag reiste Pia, Ebbie og jeg til Solbu. Mia ble igjen sammen med pappa Andreas på Låplassen.

Onsdag morgen gikk vi en tur i «nabolaget» og koste oss. Det var ingen på hyttene rundt oss, det var stille og fredelig. De fleste er nok hjemme 17. mai og da blir det ingen hyttetur på dem. Jeg er heldig som kan sitte og jobbe med nesten alt kontorarbeid på mac`n min, det gjør at jeg kan være andre steder enn hjemme. Nå holder jeg ingen kurs på Nes denne våren, det er bare helt utrolig deilig, men det blir noen privattimer. Det er veldig fine timer og noe som jeg gjør med glede.

Etter onsdagens morgentur og en liten matbit, reiste vi til Gol. Jeg var innom apoteket og hentet hjertemedisinen til Fant, handlet litt hos Andreas på REMA 1000 Kremmartunet og så bestilte jeg et nytt bilbur til Pia. Jeg har hatt et bur i bilen, som jeg kjøpte brukt til Marko. Det blir da over 20 år gammelt. Tenk det. Da var det på tide å investere i et nytt ett.

Kveldsturen onsdag gikk til Kveldsro. Her var vi et par timer, før vi gikk til Solbu igjen. Det ble et godbitsøk på jentene, og litt avslapping på verandaen.

Nå skal jeg bake ei glutenfri vegansk sjokoladekake til Andreas og meg. Da blir vi ikke sjuke, noen av oss. Den skal vi kose oss med i morgen, 17. mai.

Da ønsker jeg dere alle en riktig fin 17. de mai.

Bildet er fra 17. mai i fjor. Den ble også feiret på Låplassen.

Fredagstur i Maridalen.

Fredags formiddag gikk hundene og jeg tur i Maridalen. Det regna lett, men med regnfrakk og gummisko, gikk det helt fint å være ute litt.

Da vi kom hjem, måtte de to gamle legge seg litt nedpå, og ta ei lita pause.

To gamle bestevenner ❤

Andreas og Mia kom utpå kvelden og vi spiste taco og koste oss. Alle hundene fikk kveldsmat og det gikk som vanlig, veldig fint og rolig for seg.

Haha… Fant står inni stolen og spiser….

Lørdag, og i dag skal jeg plante ut noen sommerblomster og så skal vi ut og lufte oss litt.

Hundepasser for Mia.

Fra torsdag til søndag passet jeg Mia på Låplassen. Andreas hadde noen fridager og reiste en tur til Danmark. Da stilte «mommo» opp.

Mia er nå litt over et år, og hun er blitt mye roligere den siste tida. Hun er ei veldig snill og god jente. Pia er også blitt tryggere på henne nå, etter at de hadde ei uheldig episode da Mia hadde løpetid for en mnd. tid siden.

Vi kom til Låplassen torsdag ettermiddag og da ble det bare lufting i «parken» på Låplassen og en tur rundt på jordene. Det er så deilig at snøen er gått, men nå er det pollen som har overtatt. Øynene renner og nesa er tett, men det må jeg bare leve med.

Fredag reiste vi inn i Ljøtelende. Jeg hadde planlagt spor for hele gjengen , men jeg lot Ebbie få slippe. Hun ville nok gjerne ha gjort det, men hun er ganske dårlig til beins nå. Hun fikk i stedet et par søk etter ei leike og det syntes hun var helt greit.

Det hagla og snødde og det var ganske så kaldt. Jeg hadde kledt meg godt, så det gikk greit. Jeg la to spor og så gikk alle tre hundene en god tur, mens sporene fikk ligge.

Dette er Mia`s sporslutt. Goddis og leke.

Pia gikk sitt spor først. Hun gikk med litt høy nese, men kom frem til sporslutt uten noen nøling. Jeg husket ikke hvor jeg hadde gått og jeg så heller ikke alle klypene som jeg hadde hengt opp. Da var det bare å stole på at Pia gikk riktig. Pia fikk også godbiter og ei leike som belønning og vi lekte masse etterpå. Hun er virkelig blitt glad i å leike og det er kjempemorsomt.

Mia sitt spor gikk også veldig bra. Hun har jo ikke gått så mange spor i sitt korte liv enda, men jammen meg har hun fremdrift og forståelse for hva hun skal gjøre. Hun tok et par vinkler veldig bra, jeg holdt henne igjen et par ganger, ellers løste hun alt selv.

Hun spiste godbitene med stor apetitt og så lekte vi masse. Jeg vil gjerne at hun skal komme tilbake til meg med leika og ikke leike for seg selv. Jeg jobbet derfor endel med det, og jammen meg kom vi ganske langt i treningen. Noen treninger til på dette og jeg kan sette kommando på øvelsen.

De var trøtte og fornøyde da vi kom til Låplassen igjen. Hundene sov, mens jeg leste avisene. Vi tok et godbitsøk utpå kveldinga og så ble det en rusletur rundt Låplassen før vi la oss. Vi gikk bak låven, mot Steinmogutu, jordet ved gamle fengselet, utpå Alfarvegen og inn på jordene igjen.

Lørdag gikk vi tur i Ljøtelende igjen. Det blåste og var kaldt, men jeg hadde kledt meg godt. Det er mye reinsdyr der vi gikk, og jeg har alltid «øyne i nakken» når vi går der. Pia og Mia gikk med høye snuter og de fikk nok ferten av noen dyr. Vi gikk en kjempefin tur, og alle tre jentene gikk i bånd. Det er jo båndtvang nå, og det skal vi respektere. Vi skal passe på at dyr som er drektige og nyfødte skal få ro og fred i tida fremover.

Pia og Ebbie tar gjerne gledesruller sammen. Da er de så rare. De kaster seg ned i lyngen og mosen og tuller og tøyser.

En liten stopp så mor fikk sett på utsikten.

Vi stoppet på Solbu og da kom snøværet for fullt. Det snødde store snøfnugg og det blåste som bare det. Da var det veldig deilig å kunne være inne og kose seg.

Søndag var vi bare på Låplassen og koste oss. Hundene lufta seg i «parken» og jeg rydda litt i hagen. Det begynner å bli grønt nå, heldigvis. På kvelden kom det plutselig 4 rådyr på jordet. Det er første gang at jeg har sett at de har lekt og kost seg sammen.

Det er veldig dårlige filmer, men en får i hvert fall en liten følelse av hvordan de hadde det.

Enda en video av rådyra.

Mandag ble det en liten tur på oss, vi var på Gol for å handle hos Andreas på REMA og Mia fikk klippet klørne sine. Tirsdag reiste vi til Jar og jobb igjen.

Vi har gått turer og kost oss, vært på jobb og jobbet i hagen. Turene går i Maridalen, for det passer best når jeg skal på jobb på Kjelsås.

Det er fint å gå tur i Maridalen, også.

I ettermiddag kom Fant hjem til oss, og her skal han være til søndag. Da skal han til Martine, David og lille Mathias igjen. Han hjelper nemlig Martine med å passe på Mathias. Han er virkelig en kjempeflink storebror. Ligger ved siden av senga hans, susser han på hodet og føttene hans, går sammen med Martine når hun går for roe og trøste lillebror og han er bare superflink. Hvem kunne ant at han skulle være så flink og omsorgsfull ❤ ❤

Sommerens første spor med Pia og Ebbie.

Mandag morgen gikk vi en tur fra Solbu, til Kveldsro og tilbake til Solbu igjen.

Ebbie koste seg på terassen på Kveldsro …..

….mens jeg satt og så på utsikten.

Etter turen, satt jeg meg ned med litt kontorarbeid på mac`n, det er blitt så lettvindt nå, mens jentun sov og slappet av.

Jeg satt meg ned med hundeboka som jeg skal skrive og jeg fikk skrevet ned noen stikkord. Jeg har fått så mange trivelige tilbakemeldinger fra «instruktør-venner», andre venner, familie og flere av de som har deltatt på instruktør-utdannelsene som jeg har vært en del av, at de synes det er så fint at jeg vil skrive ei bok. Det er veldig morsomt at de heier på meg, synes jeg.

Etter dette reiste vi til Tunhovd og handla middag, før vi parkerte i Ljøtelende. Jeg la et spor hver til Pia og Ebbie, og så gikk vi en tur mens sporene lå og godgjorde seg.

Klyper, line og belønning. Det ble kun lekebelønning i sporslutt, fordi jeg helt hadde glemt å kutte opp noen godbiter til dem. Det er ikke noe problem, for å leke er noe som jentene liker veldig godt.

Pia`s sporslutt.


Det ble noen klyper til overs. De ble hengt på ei buske, nærme bilen.

Begge jentene gikk kjempefine spor. Jeg ble veldig overrasket over Pia, for hun gikk som om hun ikke hadde gjort noe annet. Jeg husket ikke helt hvor jeg hadde gått, men jeg valgte å stole på at Pia gikk riktig og fulgte bare etter henne. Vi lekte masse med leika og hun fikk også noen søk etter den. Det var så deilig å se at hun ble litt sliten etter dette.

Ebbie gikk litt mere slurvete, men hun kom frem til sporslutt uten hjelp fra meg.

Hun er sliten om dagen, Ebbiemor. Etter litt lek og et par søk etter belønningen/leika, la hun seg ned i lyngen og slappet av. Hun vil så gjerne og hun er så utrolig ivrig, derfor må hun bare få bli med og kose seg. Hun hadde mye mere smerter i kroppen utover kvelden og hun fikk en ekstra smertestillende seinere på ettermiddagen. Det hjalp kanskje litt, men hun hadde nok endel vondt utover kvelden.

Snøen forsvinner i full fart og isen på Buvatn smelter for hver dag.

Jeg har en fin plass nede ved vannet, hvor jeg pleier å sitte og kose meg. Det er så fint å se mot Nutenutan derfra. Nå er plassen min kommet frem fra snøen igjen og jeg kunne for første gang i 2019, sitte der og kose meg.

Vi koste oss nede ved vannet en god stund. Jeg med et glass vin og jentene fikk et par godbitsøk. Etter det, la Ebbie seg ned og slappet av, mens Pia gikk rundt og koste seg litt.

Vi gikk en liten kveldstur før leggetid. Det var ingen på hyttene rundt oss og det er så deilig å slippe folk som går forbi hytta.

Tirsdag sto vi tidlig opp og pakka oss ut av Solbu. Det ble en tur langs veien før vi reiste. Jeg kjørte rett inn i Maridalen. Pia og Ebbie ble lufta, før de ble ventehunder noen timer, mens jeg var på jobb.

Onsdag har jeg planer om å gjøre ferdig «våronna» på Jar. Jeg skal rake, kjøpe bark og litt jord, bære løv, kvister og greiner til parkeringsplassen, slik at det er klart til å bli kjørt bort. Kanskje blir det en tur på hundene, kanskje ikke. Kose oss, det skal vi nok greie, allikevel.

Fredagstur i Maridalen.

Fredag gikk vi en kjempefin tur i Maridalen. Nå er snøen nesten borte overalt og det er deilig å kunne gå i skogen igjen. Ikke bare traske gatelangs i snø og på «glatta».

Jeg parkerte langs veien og gikk en liten skogsbilvei ned mot et lite småbruk som heter Berntsberg. Vi gikk over brua som går over elva som kommer fra Dausjøen.

Her har vi gått mange ganger. Fant er godt kjent her, han også. Hvis vi hadde gått til høgre etter brua, ville vi kommet til Dausjøen. Det går en fin sti langs elva oppover.

Vi tok altså til venstre og da kommer vi til noen gårder som ligger fint til.

Vi kom deretter ned på veien og fortsatt til bilen vår. Ebbie fikk nok litt vondt i hoftene sine og framfoten sin, stakkars. Hun får smertestillende, men det holder det nok ikke i sjakk. Hun virket litt stressa på slutten av turen, noe jeg tilskriver smerte. Vi får følge med på jenta vår fremover.

Ellers kom Andreas og Mia hjem på kvelden. Mia er litt dårlig form, litt kvalm og har litt vondt i magen sin. Hun fikk zoolac (tarmbakterier) og spiste litt ris og rå kylling.

Fine Miamor.

De går fint sammen alle jentene nå. Løpetida til Mia er ferdig for noen uker siden, nå er det Pia`s som står for tur.

Mandagens vesle topptur.

I fjor laget jeg meg en mal for hvordan jeg skulle komme meg opp på noen topper for å få litt utsikt, selv med de gamle hundene mine, Fant og Ebbie. Denne våren og sommeren blir det enda viktigere å overholde disse kriterene, for nå er Fant og Ebbie blitt enda et år eldre. De er dårligere til beins, begge går på smertestillende og Fant er i tillegg diagnostisert med hjertesvikt. Han går på hjertemedisin morgen og kveld og det går greit så langt.

Dette var kriteriene som jeg laget for et år siden:

  • Bilturen til utgangspunktet for turen, må helst ikke overskride 45 minutters kjøring.
  • Det må være «grei» atkomst til fjell-toppene. Dvs det må ikke være mye myr og vanskelig terreng for hundene å gå i.
  • Toppene må ligge ca 30 minutters gange opp fra parkert bil.
  • Jeg må bli utfordret på kondisjonen min (dvs. oppover bakke).
  • Jeg skal ikke skal gå de samme turene så veldig mange ganger, men finne noen nye turer å gå.

Jeg har bestemt at de samme kriteriene gjelder denne våren og sommeren, også. Fant har vært mye sammen med oss de siste ukene, men nå er han hos Martine og David + vesle Mathias (f. 11.02.19). Fant er bare så utrolig snill og flink med lillebroren sin. Han ligger ved siden av han og susser Mathias på det vesle hodet sitt, han ligger ved siden av vogna og passer på og han sover ved siden av Mathias om natta. Det er så fint å tenke på at Fant får en slik flott opplevelse i livets siste fase ❤ ❤

Mandag var jeg på Solbu for å vaske litt etter påskegjestene +at jeg skulle vaske sengetøy og håndklær etter gjestene som hadde vært på Kveldsro i påska. Mens tøyet vasket seg selv, kjørte jeg noen kilometer forbi avkjøringen til Pålsbu mot Geilo og parkerte langs veien. Vi gikk en liten tur til nærmeste topp, hvor vi fikk veldig fin utsikt. Ebbie greide seg veldig bra, hun var blid og fornøyd.

Det er virkelig deilig at snøen nå er borte, i hvert fall her på Jar. Nå er det vårpussen i hagen som står for tur. Rosebuskene er klippet, mye av hagen er raket og å skal jeg ut og beskjære buskene utenfor garasjen og rake der.

Torsdag kveld kikket jeg over noen av rapportene som elevene «mine» skal levere inn lørdag. De har hatt to atferdskonsultasjoner som de skal levere inn til en annen lærer. Da ble det gjort noen notater underveis.

GOD HELG!

Kontaktlyd og super-innkalling.

Lørdag ettermiddag satt jeg ute på Låplassen med Pia, Mia og Ebbie. Jeg hadde funnet frem og vasket utemøblene mine og jeg koste meg skikkelig. Vi hadde gått tur langs Pålsbufjorden og hundene og jeg var fornøyde med dagens trim.

Andreas og jeg har raket løv i omtrent hele «parken», vi har gjort klart blomsterbedene til sommerblomstene som jeg skal plante snart, jeg har beskåret rosebuskene og ripsbuskene i hagen og vi er nesten helt ferdig med våronna. Nå venter jeg på at syrinene skal blomstre om en måneds tid.

Så til noe helt annet. Gjett om jeg er glad for at jeg har trent på «kontaktlyd», og «super-innkalling» med alle hundene i husholdningen.

Mens jeg satt på benken og koste meg, ser jeg at det kommer et rådyr i full fart fra skogen til Rasch`n, det hopper elegant over gjerdet til jordet vårt, springer like bak bjørkene som ligger nede og springer videre nedover jordene mot riksvegen.

Like bak bjørkene her, kom rådyret i full fres. Pia og Mia var ikke langt unna.

Mia var langt nede i hagen, nede ved jordet vårt, Ebbie lå ved siden av meg, mens Pia gikk og snuste like ved bjørka som falt i fjor. Altså var både Mia og Pia ganske nærme rådyret som kom hoppende. Jeg satte i et rop (kontaktlyd) for å få kontakt med dem alle tre, med en gang jeg så det flotte dyret.

«Ojjjjjjojjjj»… ropte jeg så høyt jeg bare kunne, samtidig som jeg spratt opp av benken som jeg satt på. Alle tre snudde seg mot meg fra hvor de var, jeg ropte «super-innkallingslyden» min og sprang i full fres inn i huset, mens jeg viftet med armene. Jeg så sikkert både vill og gal ut. Jeg håpet at alle tre ville følge etter meg inn. Mia og Pia var langt unna, mens Ebbie var ganske nærme meg. Da jeg kom inn på kjøkkenet (hvor jeg skulle finne MANGE og STORE pølsebiter til dem), kom Mia først, deretter Ebbie og så kom Pia sluntrende. Gjett om jeg ble glad 🙂 Superglad, faktisk ❤

Nytten av en kontaktlyd og en kjempegodt innarbeidet innkallingslyd, kan absolutt ikke undervurderes. Innkalling skal trenes på overalt og med en belønning som hundene bare elsker. Innkallingen skal også trenes i gradvis vanskeligere situasjoner, som hunden greier å beherske, og gjøres med flere og flere forstyrrelser etterhvert. Belønningen skal i tillegg være et knapphetsgode og noe som hundene gjør omtrent alt for å få. Husk at belønningen kan variere over tid, og den må derfor byttes ut med jevne mellomrom. Hvis vi spiser biff hver dag, blir det ikke like godt etter tre ukers tid. Da må vi finne på noe annet som gir oss en god smaksopplevelse.

Mia, staffen, er på jakt etter ei flue som surrer rundt i vinduet.

Både Mia og Pia har et godt utviklet jaktinstinkt og de to sammen, kunne kanskje ha lagt på sprang etter dette nydelige dyret. De fikk ei pølse da de kom inn + litt til på deling og jeg fikk satt på grinda på verandaen. Jeg vet ikke hvor det ble av rådyret, men det sprang antageligvis ned til Einan (markedsplassen, Hallingmarken).

Vi var inne en stund etterpå, hundene fikk slappet av og sovet litt, før vi gikk ut igjen. Da var det fred og ro og hundene slappet av sammen med meg.

Jeg kikker alltid ut av vinduene hver gang jeg slipper hundene ut, for å se etter rådyr og elg. Det er mange av dem på jordene om vinteren og også nå på våren. Jeg regner ikke med at det kommer flere rådyr med hvite stumper flyvende over jordene i kveld, men jeg skal passe godt på at det ikke skjer noe med dem. Det blir full kontroll på hundene resten av ettermiddagen og lufting i bånd på jordene i kveld.