Snøen ligger fortsatt på Nutenutan. I år gikk isen 10 dager seinere en normalt, nemlig den 27. mai.
Det har vært noen varme dager på fjellet. I pinsa hadde både Solbu og Kveldsro besøk av familie, og jeg var hjemme på Jar og koste meg. Jeg kom hit opp mandag ettermiddag og jeg reiser igjen fredag. Da skal jeg passe mommogullet Mathias, fra fredag til lørdag. Det blir koselig.
Det skya på utover kvelden og det kom et kaldt drag i lufta. Regnet var på vei. Utpå natta trommet regnet på taket og det har nå gått byger hele torsdag formiddag.
Pia og jeg hadde tenkt oss en tur til Nes onsdag ettermiddag for å overraske Låplassen-folket med jordbær og fløte. Den gang ei. Da jeg skulle starte bilen, så jeg at det ene dekket var punktert. Da ble det ganske mye jordbær på meg, kan du si 😉
I Hallingdølen i dag, den 4. juni, sto det en fin artikkel vedr. god kundebehandling på REMA 1000 på Nes. Hurra for Andreas og Tina, som er så flinke til å jobbe og å stå på!!!!!
Moder´n er kjempestolte av begge to ❤
Ellers er det kjempekos å sitte ute i «Nutsikten» og lytte til bølgene som slår. Det er faktisk terapi.
I dag er det fire uker siden Ebbie forlot oss. Mine tanker er hos henne i dag, som alle andre dager ❤
Denne helga deltok jeg som observatør på jaktkurs online med Thomas Stokke. Jeg har deltatt på flere kurs med han før, bla. klikkerTRENERkurset med Fant, som han holdt med Fanny Gott. Jeg liker veldig godt måten han trener hund på, den er veldig lik min og slik jeg liker å jobbe med hundene mine.
Det var altså et jakttkurs som jeg deltok på. Jeg hadde lyst til å lære litt mere om hvordan spanielene jobber og hvordan jeg best kan legge opp treningen med Birk.
Det var mye av det som jeg jobber med fra før og som er kjent, men det var også endel nytt. Innkallingstreningen er f.eks, helt lik slik som jeg trener (det var jo litt morsomt), og også slik som jeg instruerer kursdeltagerne mine i øvelsen.
Det er viktig å få litt oppfriskning av teori og praktisk trening, for det er jo mye som går i glemmeboka etterhvert. I tillegg gir det å delta på kurs også en ny giv og treningsmotivasjon. Det trenger jeg nå, kjenner jeg. Tankene mine er jo fortsatt mye hos Ebbiemor ❤ Å sørge tar tid. Nå er det snart et år siden Fanterampen måtte forlate oss også ❤ Å miste to hunder på relativ kort tid, er ganske krevende, Det går seg heldigvis til etter hvert.
Det var veldig deilig å kunne sitte hjemme og følge med, men det ble noen forstyrrelser underveis. Pia og Birk ville jo veldig gjerne finne på noe i løpet av søndagen og lørdag fikk jeg koselig besøk av Martine og Mathias.
Det at dette blir liggende på nettet i ei ukes tid, er jo veldig bra. Da kan jeg gå inn og høre på, se på videoer og gå gjennom oppgavene og øvelsene igjen. Jeg har kommet meg gjennom hele kurset nå, og Birk og jeg har også trent på noen av de praktiske øvelsene.
Jeg gjorde mange notater underveis. Så gammeldags som jeg er, skrev jeg notater i kladdeboka mi :-)) Å se på andre som trener og å høre Thomas sine tilbakemeldinger, var veldig nyttig. Han ga gode tilbakemeldinger, er positiv og gir fine tips til videre trening.
Jeg brukte treningsdagboka til Birk og jobbet med noen av øvelsene som Thomas ga oss. Søndag var det veldig varmt, men Birk var veldig energisk allikevel. Han er skikkelig «på» og veldig morsom å trene med. Jeg har nok ikke hatt en cocker som han, når det gjelder intensitet, fokus og motivasjon i treningen. Han elsker å bli belønna, både med kos, leker og godbiter. Han klarer også å fokusere på meg, selv om det skjer ting rundt han. Nå har vi ikke trent med altfor mange og store forstyrrelser enda, men det skal vi ta litt etter litt. Det er viktig å lage en god kriterieplan når det kommer til forstyrrelser, for da kommer vi fortere frem i treningen.
Det vi gikk gjennom av teori og praktiske øvelser på kurset, var dette:
Belønningsutvikling
Apport 1
Spanielsøk
Bli sittende
Ro i oppflukt 1. Dvs at Birk kan sette seg og bli sittende når han støkker fugl
Innkalling
Apportering 2
Ro i oppflukt 2
Det Birk og jeg jobbet med søndag, som vi også har jobbet med litt før, var:
Håndtarget. Her bruker Birk hele munnen når han kommer med snuta i munnen og det må jeg trene bort.
«Sjekk ut og sjekk inn». Dvs. at Birk kommer og toucher hånda mi, får belønning i hånda og så kaster jeg en godbit noen meter fra meg. Når han har spist ferdig, presenterer jeg hånda igjen og han kommer inn og toucher. Samme prosedyre gjentar jeg noen ganger.
Frivillig sitt. Dette greier han bra. Vi har jo jobbet med frivillige atferder før.
Frivillig sitt når jeg går baklengs mars. Veldig bra jobba av Birk.
Jobbet med frisignal etter sitt/bli. Dvs. at når han kan springe løs og ikke jobbe mere, får han «værsågod» kommandoen. Når han får frisignal som betyr at denne repetisjonen er ferdig, men at vi skal jobbe videre, sier jeg «jobb». Det betyr altså at han er ferdig med en repetisjon, men at vi skal fortsette å trene.
Innkalling. Bekrefte innkallingslyden og trene innkalling når Birk er i bevegelse og når han ikke er fokusert på meg.
Belønning i dag: godbiter, leke og masse kos med meg. Birk er nemlig veldig glad i å kose og i å sitte på fanget.
Det var viktig med litt ro og avslapping i varmen.
Vi skal starte på apport-trening og søkstrening neste gang Birk er sammen med Pia og meg. Det blir lette øvelser som Birk skjønner og som garantert gir han en belønning. Det skal bli morsomt. Nå skal Birk være sammen med Martine m. fam. denne uka, mens Pia skal være «alenehund» med meg.
Nå har ei uke gått og sola og varmen er kommet. Vi har hatt noen fine dager som vanlig og kost oss både «her og der».
Birk, Pia og jeg gikk en koselig tur i Maridalen mandag, før Birk ble kjørt til Martine m. fam. på ettermiddagen. Birk reagerer hverken på syklister, joggere eller andre som han møter og det er utrolig deilig. Han er også veldig flink med andre hunder og det er lite lyd i han når vi møter på dem.
Lillebror ble trøtt etter å ha gått på tur og å ha vært «ventehund» mens jeg var på jobb noen timer.
Tirsdag gikk Pia og jeg en tur alene, også i Maridalen. Denne gangen kjørte vi ikke så langt inn, men gikk på grusveien ved skytebanen.
Jeg var innom butikken en tur og så reiste vi hjem til Jar. Pia fikk en dentastix å kose seg med, men den ble ikke spist med en gang ;-))
Onsdag morgen gikk vi en tur i nabolaget. Det er så fint å gå her nå. Det er grønne plener og frukttrær i hagene blomstrer. Det lukter godt av vår og sommer. Jeg har fått plantet ut nesten alt av blomster nå. Det blir så fint både på verandaen og ellers rundt huset. Jeg koser meg når jeg steller blomstene mine, og jeg er ute i hagen omtrent hele tida når jeg er hjemme. Vi har ikke så stor hage, men flere fine plasser å sitte på og å slappe av på.
Martine og Mathias kom ved 10 – tida og ble til litt over klokka 15.00. Vi koste oss ute, Mathias sov i vogna si og vi spiste en kyllingsalat mens skravla gikk.
Torsdag gikk Pia og jeg en tur på Nadderud. Vi parkerte utenfor Nadderudhallen og rusla rundt i gatene og i parken ved siden av. Vi slappet av litt i varmen og kikket på elever som sparket fotball, jogget og koste seg ute. Pia slapper av når jeg slapper av og det er jo deilig.
Tenk, 9 år er Piamor blitt. Hun har alltid vært den yngste i trekløveret mitt, men nå er hun eldst av alle. Hun er så fin og god, atte ❤
Fredag gikk Pia og jeg tur på Vøyenenga, for vi skulle passe Mathias noen timer. Det er så fint å gå tur der, høyt oppe fra veien. Det ligger gårder der, Stovi vannet blinker også så fint og det lukter fjøs og hester. Martine kom hjem fra jobb og jeg tok med meg Birk til Jar. Her blir han til mandag ettermiddag/tirsdag formiddag. Pia og jeg skal en tur til Nes eller Solbu og da skal Birk være hos Martine m. familie igjen.
Det fungerer veldig bra at Birk deler tida si mellom oss. Han er like glad i å være på Jar, Vøyenenga og Solbu og koser seg sammen med oss alle.
Her er det som jeg kaller for «hundehagen» min. Bak det hvite gjerdet er det enda mere hage, men hundene får ikke gå der. Der går veien og det er mange hunder som går rett forbi hagen vår. Det hadde nok blitt litt bjeffing og bråk hvis Pia og Birk fikk lov til å gå løse der ;-))
I dag er det lørdag, og nå skal vi ut på tur. Jeg kjører til Haslum Kirkegård og rusler litt rundt der igjen. Det er så oversiktlig og fint å gå der og så er folk flinke til å overholde båndtvangen. Ellers skal jeg klippe noen plenkanter, vanne litt blomster og gjøre litt husarbeid.
Nå er vi hjemme på Jar noen dager. Vi går turer, slapper litt av og planter ut i kasser og krukker. Det er så fint nå, for nå er det grønne plener og frukttrærne blomstrer. Da jeg kom hjem denne gangen, var det første gang uten at Ebbie var med oss. Det var veldig tungt, men jeg må leve meg gjennom savnet her hjemme også.
Birk har funnet seg sin egen plass. Der sitter han og sjekker ut alle som går på veien og hører og ser på fuglene som flyr rundt i trærne.
Birk har vært sammen med oss i 10 dager nå og mandag skal han til Martine m. fam. igjen. Da skal Pia og jeg kose oss alene noen dager, før Birk kommer tilbake hit neste helg.
De koser seg sammen i hagen, de to.
Birk er flink til å slappe av, det kan også gjøres i sofaen på verandaen.
Om noen dager blir Birk 10 mnd. Han er en unghund som fortsatt liker å bite på gamle sko etter papsen.
Vi var en tur på Haslum Kirkegård lørdag. Det er alltid så fint å gå der, og vi trenger ikke å møte på hverken folk eller hunder. Birk så mange duer bla. og da trekker han som en gal. Jeg stopper da opp, holder han igjen i båndet, og så får han fri-signalet (værsågod) når han har stått stille noen sekunder. Birk er helt stille, ingen lyd. Det er faktisk veldig behagelig, for Fant hadde masse lyd i samme situasjon.
De står godt til hverandre, de to.
Det begynner å bli fint på verandaen min nå.
Nå skal vi ut og kjøre en tur og så får vi se hvor turen vår går i dag.
Jeg har gledet meg til å starte sportrening med Birk. Jeg har sett at han har ei nese for å spore, men visste ikke hvordan han ville gå på sporene etter meg. Det er forskjell på å snuse langs veien og i skogen etter dyr, og det å skulle gå etter et bestemt spor. Som jeg bestemmer hva skal være.
Jeg hadde lyst til å filme sporet, men fant ut at det nok ikke var så lurt. Birk har en utrolig fart ute på tur, og jeg ville kanskje bli nødt til å holde han igjen. I tillegg ville jeg prøve å legge ut et par leiker i sporet og se om han snuste på dem og om han ville leike med dem. Mitt ønske var at Birk skulle få en skjempestart på sporet, og føle at det var innmari morsomt å gå spor.
Jeg la et langt første spor, noe som jeg aldri gjør når jeg holder sporkurs. Nå kjenner jeg jo Birk og det var derfor jeg gjorde det. Det ble et spor med 2 vinkler, 2 leker i, kylling i sporslutt og 2 kyllingbiter med 10 meters avstand på de to «rette» strekkene.
Jeg er ikke tilhenger av godbitspor, og starter aldri med det. Jeg ønsker at hunden skal prøve å løse oppgava først (snuse etter sporet til eieren sin) og ikke bare å snuse seg frem etter godbiter. Grunnen til at jeg la to godbiter på hver strekke, var at jeg tenkte at jeg måtte få farten/konsentrasjonen hans ned litt og at han ikke skulle dure i veg i full fart.
Jeg la et spor til Pia også. Sporene fikk ligge en halvtimes tid og den tida brukte vi på å gå tur ned til Tunhovdfjorden.
Alt klart til sportrening. Line, klyper, leker og kyllingbiter.
Pia gikk sitt spor først, mens Birk måtte vente i bilen. Pia var litt rusten, men hun kom fint frem til sporlslutt. Jeg måtte holde henne litt igjen når hun var litt for langt ute fra sporet, men hun kom seg fint inn igjen. Pia går sakte og rolig og det er aldri noe problem å henge på henne.
Så var det Birk sin tur. Han gikk omtrent spor fra bilen, han. Snuste som bare det etter der jeg hadde gått og kom seg inn på sporstart nesten helt av seg selv. Jeg holdt han litt igjen da han var på vei bort fra sporstart, han snudde og snuste seg fint frem til første klype. Han gikk i full fres, men snudde brått da han kom til en godbit. Det ble akkurat slik som jeg hadde tenkt. Jeg venta litt for å se om han skjønte at han skulle fortsette og det gjorde han. Han fant den første leika og så leika vi litt med den. Deretter kom den første vinkelen. Jeg måtte holde han igjen og snu meg i riktig retning, og jammen meg greide han å gå vinkelen selv. Han fant de to andre kyllingbitene og den andre leika like lett og så kom han helt uten hjelp til sporslutt.
Det ble en kjempefin start på sportreningen. Jeg regner ikke med at alt kommer til å gå like greit fremover, for det gjør det vanligvis ikke. Men at Birk syntes at det var morsomt, var det ingen tvil om.
Da vi var ferdige med sporet og vi skulle gå tilbake til bilen, tok han opp ferten etter Pia sitt spor. Jeg lot han få gå der det hadde ligget, han surra litt innimellom men fant frem til sporslutt og der hennes belønning hadde ligget. Da vanket det litt mere kylling, for det hadde jeg tatt med meg og lagt i treningsvesten min.
Jeg analyserer alltid treningen i ettertid, og planlegger hvordan vi skal gå det neste sporet. Med Birk blir det å få han til å gå mere nøye, ikke å ha så store utslag (noe jeg styrer med lina) og å få ned tempoet. Da vil han også gå mere nøye i sporet. Jeg skal legge et likt spor som det første, for det vet vet jeg at han nesten helt sikkert vil lykkes med, Jeg legger nok et par kyllingbiter på de to strekkene nå også, for da roer han seg ned. Det å stoppe å spise godbitene, stoppet ikke fremdriften hans i sporet. Hvis det hadde gjort det, ville jeg ikke lagt dem ut.
Det ble ingen bilder av sporgutten Birk denne gangen. Det viktigste var jo å få sett hvordan han ville ta øvelsen og å kunne veilede han underveis. Nå gleder jeg meg til vi skal gå det andre sporet i livet til Birk ❤
Birk er glad i å leike og vi gjør det hver eneste dag.
Fredag den 15. mai gikk Pia og jeg en kjempefin tur. Det var litt vemodig, men nødvendig å gå denne turen. Sist jeg gikk her, var både Ebbie og Fant sammen med oss. Noen ganger føler jeg at det er viktig for meg å gå slike «minne-turer», for at jeg skal komme over at to av trekløveret mitt nå er borte.
Jeg parkerte langs veien v. Tunhovdfjorden og gikk ganske bratt oppover.
Det lå fortsatt endel snø igjen i veien. Jeg var godt skodd, så det gikk bra.
På toppen kom vi til et lite tjern og der koste det seg flere ender.
Jeg lurer på om det kunne være toppender? De var svarte og hvite, så jeg.
Vi gikk litt videre innover og tenk der var det (sikkert for mange år siden) noen som hadde hugget ved og stablet det så fint opp.
Pia og jeg tok oss noen pauser underveis. Her langs årsryggen som vi fulgte.
Det er fin utsikt og vi ser laaaangt avgårde.
Maten smaker ekstra godt ute på tur, og Pia og jeg delte gladelig det jeg hadde lagt i matboksen.
På denne steinen lå trekløveret mitt side ved siden av hverandre, sist vi var her. De la seg slik helt av seg selv.
Her er Pia på samme steinen. Bildet over er tatt i august mnd.- 18, og da var det mye mere vann i Tunhovdfjorden. Det var også grønnere enn det var nå.
Martine m. fam. kom til Kveldsro utpå dagen fredag. Jeg reiste innom dem, før jeg skulle en tur til Låplassen og få bilen vasket av snille Andreas. Etter det, reiste jeg opp igjen til Martine og henta Birk. Nå skal han være sammen med oss noen dager og det er veldig koselig.
Birk er en hoppende glad unghund nå og er full av fart og glede. Han leker veldig gjerne med ei leike helt alene, eller så prøver han å by opp Pia til leik. Det går noen ganger, hvis Pia har lyst til det.
«Vil du leike med meg, mamsen min»? Ja, det vil jeg selvsagt!!
Birk er som en liten ungen på kvelden. Da vil han sove. Noen ganger ligger han på gulvet, men det beste er nok å ligge på ryggen i fanget og å bli klødd på den vesle magen sin ❤
Å gå turer er god sorgterapi, kjenner jeg. Derfor går Pia og jeg to gode turer hver dag. Det ble jo ikke gått så langt da Ebbie (og Fant) levde og heller ikke så mange turer. Ebbie var dårlig til beins og Fant hadde hjerteproblemer. Da ble det til at vi trente litt mentalt i stedet for og det ble gjerne litt lydighet, triks og søk. Nå er det derimot bare Pia og jeg (som oftest) og da er det jo lettere for oss å gå ordentlige turer.
Tirsdag tok jeg med meg Mia også på tur. Vi kjørte inn til Ljøtelende og gikk en fin tur der. Det ligger fortsatt snø i skogen og vi måtte hoppe over noen snøflekker her og der.
Etter turen ble det litt avslapping på verandaen på Låplassen. Jeg passet Mia tirsdag fordi Andreas hadde eksamen på REMA 1000 utdannelsen sin.
Onsdag formiddag reiste Pia og jeg til Solbu etter først å ha gått en liten runde på jordene våre. Mia ble igjen på Låplassen for å vente på papsen sin.
Vi gikk en koselig kveldstur rundt Solbu, og det er faktisk litt å kikke på. Her er en utedo som hørte til pensjonatet som var på Buvassbrenna for mange år siden. Hit kom det gjester langveisfra med tog og buss og de ble kjørt med drosje fra stasjonen og hit opp.
Jeg tror ikke at isen på Buvatn kommer til å gå til 17. mai i år, til det har det vært altfor kaldt denne uka. Det har snødd litt innimellom, også.
Isen har ikke sluppet mye langs land, og da går det smått med smeltingen.
Vi gikk ut på en liten odde ved Buvatn og derfra var det god utsikt til Nutenutan.
Det virker som at det går fint for Pia å være alenehund. Hun var litt stille de første dagene, men nå har hun fått igjen glimtet i øyet. Hun slapper av og koser seg, vi trener triks og litt lydighet og det liker hun godt.
Nå skal Birk snart være sammen med oss ei ukes tid, og da blir det litt mere liv i leiren. Det blir koselig.
