Torsdag reiste vi hjem til Jar igjen. Jeg hadde noen planer hjemme og så er det veldig deilig å være på Jar når det er sommer og sol.

Fredag var jeg med Emmeline og bhg. gruppa hennes på skogstur og det var veldig trivelig. Barnehagen har besteforeldre-uker tre ganger i året, jul, påske og sommer og da blir vi invitert til å bli med ungene noen timer.

Gruppa til Emmeline (8 stk) og resten av barnehagen, hadde vært ute i skogen hver dag hele uka. De lekte, spiste nistemat ute og sov ute. 6 av ungene sov i hengekøyer, mens de to siste to lå godt på og varmt under en presenning. Makan til flinke voksne som jobber i barnehagen. De dro med seg mat, bleier, våtservietter, vann, hengekøyer, sitteunderlag og sikkert mye, mye mere. FOR en jobb de gjør. De skulle virkelig ha fått betalt det dobbelte av hva de tjener. Jeg er heldig som har mulighet til å være med denne gjengen. Det er veldig fint å hilse på ungene som Emmeline leker med, og også å prate med de voksne som er sammen med henne hver ukedag.

Søndag skal jeg besøke Mathias og være sammen med han noen timer, og det er alltid veldig fint. Da går det «slag i slag» med leking både ute og inne, litt skuespill og andre ting som han finner på. Nå er det ikke lenge til lillesøster melder sin ankomst også, og det blir spennende ❤

Jeg steller med blomstene mine, vi går turer og jeg koser meg når jeg er hjemme.

Den siste timen før leggetid, sitter vi og slapper av ute på verandaen oppe. Pia liker å legge seg i senga inne (soverommet har utgang til verandaen), for der ligger hun godt. Det er fin utsikt over litt av hagen derfra.

Anton er ute sammen med meg. Enten legger han seg til å sove, eller så ligger han bak stolen min og speider og følger med på det som skjer på veien. Helt stille, ingen lyd 🙂

Lørdagens tur gikk på Haslum Kirkegård. Det har vært lite nedbør den siste uka, og blomstene på grava trengte å vannes.

Pia ble med på en liten runde først, før hun fikk slappe av litt i bilen. Da gikk Anton og jeg i full fres rundt hele kirkegården. Det var deilig for Anton og meg å få langet skikkelig ut. Pia rusler jo bare sammen med oss nå. Hun snuser og tar gledesruller stadig vekk, og det tar Anton og jeg selvsagt hensyn til.

Det var varmt for Anton. Det var deilig å komme til bilen og få litt vann i skåla si. Pia drikker ikke noe særlig etter tur, men det har hun aldri gjort. Hun venter til hun kommer hjem, hun.

Nå er det lørdag og jeg har kjøpt litt lørdagsgodt. Det er deilig å sitte ute og kose seg i godt sommervær. Det er ikke for varmt, men heller ikke for kaldt. Akkurat passe for meg, altså.

Fineste kosekroken min. Jeg elsker verandaen min!

GOD HELG.

Lite tå kort.

Jeg har en kamerat på Jar, som stadig dukker opp når jeg er ute med Pia og Anton. Kråka vet nok at det gjerne er noen godbiter som jeg mister når vi trener litt eller at det ligger igjen noen godbiter etter et godbitsøk. Noen ganger kommer det ei kråke til som får lov til å være sammen med oss, mens andre igjen blir jaget avgårde med mye lyd og spetakkel.

Jeg holder jo et hundetrenerkurs på Nesbyen Hundeskole nå, og deltagerne har funnet fire øvelser fra skjemaet, som de skal jobbe med.

I tillegg trener de inn flere måter å belønne på, etter «no limit obedience» sitt opplegg. De kaller det for «å sjekke inn etter belønning». Det betyr at hundene skal lære seg til å snu seg mot eier, ta kontakt og være klar til en ny repetisjon, når de er blitt belønna for en vellykket repetisjon først.

Deltagerne skal også lage sin egen belønningsbane som skal filmes og sendes inn til meg. Jeg har laget en egen belønningsbane til Anton og meg, for vi kan jo ikke være dårligere enn deltagerne mine.

Her er belønningsbanen som vi skal trene på og å filme og de forskjellige måtene å belønne på.

Dette er de fire øvelsene som vi legger mest vekt på å trene på nå, etter grunnferdighetsskjemaet.

Jeg reiste til Solbu igjen mandag ettermiddag, og her var det kaldt. Det var vind som kom fra alle kanter (føltes det som), og sola kom og gikk. Det var bare å finne frem ei god jakke og å kle seg godt for å være ute.

Vi trente litt på å belønne etter » å sjekke inn etter belønning» + de fire øvelsene som vi legger vekt på nå. Anton var ivrig og leken og koste seg. Pia hadde også en god dag og var helt «med», hun også.

Onsdag kveld var vi 9 ekvipasjer som møttes på Låplassen for trening, skravling og kos. Vi trente litt hver for oss først, deretter passeringstrening før noen trente litt romsøk i garasjen (nosework).

Anton var som forventet veldig opptatt av de andre hundene, men han trente litt allikevel. Pia ble med på litt trening, også. Det ble en veldig fin kveld. Torsdag bærer det tilbake til Jar for noen dager. I morgen, fredag, skal jeg være med Emmeline og bhg.gruppa hennes på skogstur på formiddagen. Det gleder jeg meg til.

---

Det blomstrer på Jar om dagen. Jeg har fått planta ut nesten overalt nå, men jeg må bytte ut et par rosebusker som dessverre ikke overlevde vinteren.

Jeg er så glad for at jeg greide å redde litt av syrinen som mine besteforeldre plantet. De nye eierene kvittet seg jo med alle syrinene som sto i hagen, men denne sto heldigvis litt på tomta mi. Den er ikke i full blomst her, men det kommer den til å være om noen dager.

Nå er vi ferdig pakka og Anton ligger klar i bilen. Det har han gjort i en times tid, for jeg har hatt bakluka oppe. Han kan gå ut og inn som han lyster. Han er nok tryggest på at han ikke blir forlatt på hytta, når han ligger klar utenfor bilburet sitt. Vesle raringen ❤ Pia går litt ut og inn, men ligger for det meste på gresset og soler seg ❤

JAR. Turer, planting, hundeskole og masse kos.

Vi kom til Jar søndag utpå ettermiddagen. Da pakket jeg ut, vannet blomster både inne og ute og så koste vi oss resten av dagen.

Tirsdag regna det ganske mye, men vi greide faktisk å gå en runde i Maridalen mellom to regnbyger. Det var godt gjort, egentlig.

Det var fin temperatur å gå i. Jeg måtte ganske fort ta av meg regnfrakken min fordi det ble ganske så varmt med den på.

Pia er ikke så god til beins lenger og det er fryktelig trist. Hun vil jo bli med og jeg har absolutt ikke lyst til å reise fra henne alene hjemme nå. Det liker hun heller ikke. Noen turer blir hun med på, andre igjen går vi en liten tur sammen og så setter jeg henne i bilen alene litt mens Anton og jeg går endel lenger. Noen ganger får hun en liten alenetur først. Da liker ikke Anton seg, og det høres «lang ei lei». Han elsker å gå tur og vil ikke vente alene i bilen mens Pia og jeg rusler alene.

På Maridalsturen ble Pia med hele turen, men det ble endel stopp og venting på henne underveis. Såpass skylder jeg henne, så mye glede som hun har gitt meg i alle disse 12 årene som vi har hatt sammen ❤

Jeg planta ut på grava vår på Haslum Kirkegård en dag og da ble Pia med på første del av turen. Anton og jeg la inn giret og langa skikkelig ut da vi gikk uten Piamor. Vi trenger det, både Anton og jeg.

Som vanlig la vi inn litt ro-trening og det gikk vel egentlig litt så som så (ler).

Det ble både gledesruller og krabbing, før han la seg fint ned ei lita stund.

Både Pia og Anton var trøtte da de kom hjem og Anton la seg godt til rette i sofaen og sov litt der.

Hundetrenerkurset har innlevering av oppgaver denne uka, siste frist er i kveld. To elever har fått utsatt frist til mandag. Jeg har derfor noen besvarelser å lese, komme med råd og veiledning der jeg kan og ellers bare kose meg med hvor flinke deltagerne er.

Kosekroken min på Jar. I denne hagen får ikke hundene lov til å være. Pia bjeffer og springer langs gjerdet når det går hunder forbi. Selv om det er «nysgjerrighets-bjeffing», og det ikke er noe vondt i Pia, kan det være skremmende for mange. Jeg har satt opp kompostbinger slik at de kan være med meg ut på verandaen, i hvert fall.

Pollenplager er noe skikkelig tullball, som stjeler energi og som gir meg både hodepine, nysing og vonde øyne. I dag, torsdag, hadde jeg endel planer. Etter at jeg våkna ved 04.15 tida med dundrende hodepine, kvalme og svimmelhet, ble dagens planer lagt på is. Jeg får ta det igjen i morgen, tenker jeg. Alle dager er ikke like heldigvis, de vonde hører med til unntaket nå.

Jeg elsker å plante ut og å kose meg med å plukke visne blomster og knopper på blomstene mine.

Blomstene har så mange fine farger, også.

Onsdag kveld trente vi litt i hagen. Det elsker både Pia og Anton. Vi trente på litt enkel lydighet, triks og «fri ved fot». Jeg har alltid en pose frolic liggende og det var virkelig gode godbiter å bli belønna med denne gangen.

Anton og jeg lekte i tillegg med en hanske og det synes han var kjempegøy. Han er en veldig morsom hund å trene, han har glimt i øyet og er ivrig og engasjert. Pia var seg selv lik, mest opptatt av å få godbiter for treningen.

Deilig lørdagstur med gutta boys.

Lørdag var det like fint vær, og vi måtte bare komme oss ut. Først måtte jeg til Låplassen for å hente en liten lekehund, som jeg trengte for å skrive et innlegg til et kurs som jeg holder.

Pia fikk slappe av på Solbu alene, mens jeg tok gutta boys med meg på en alenetur. Jeg har alltid dårlig samvittighet når jeg ikke tar henne med meg. Jeg skulle ønske at jeg kunne fortelle Pia at hun ikke orker slike turer lengre og at hun har best av å være litt i ro på Solbu. Hun er jo ikke så glad i å være alene lengre, gamlemor ❤

Jeg langa avgårde med gutta boys i magebelte. De er noen skikkelig sterke gutter og de drar hit og dit, som jo cockergutter skal. Det var deilig å gå på bar bakke og på en god og bred skogsbilvei. Det er ikke like enkelt å gå med disse to i skogen, med busker og kjerr på begge sider av stien 😉

Jeg trener alltid ro når jeg er ute og går og denne turen ble ingen unntak. Da måtte vi inn i skogen for å finne et par trær å binde dem i, mens jeg satt mellom dem og drakk litt medbragt vann.

Ser du gutta boys? De går egenlig litt i ett med naturen.

På tilbaketuren gikk jeg og så på utsikten mot Nutenutan. ….

… mens gutta boys fikk kjølt seg ned i den siste av vinterens snø.

Fin utsikt!

På Solbu var det gutta sin tur til å kjede seg, mens Pia og jeg koste oss sammen. Vi trente litt freestyle og enkel LP og da var Pia fornøyd. Jeg tror at hun likte å være ute litt helt alene, bare sammen med meg.

Søndag reiste vi hjem igjen. Mandag leverte jeg Birk hos Martine. Nå har vi vært hjemme denne uka og blir nok på Jar i pinsa, også.

Fredagens sportrening.

Fredag handla vi litt på Nes, før vi reiste inn til Ljøtelende for å gå spor. Årets første spor, gjett om jeg gleda meg.

Jeg la to spor, ett til Anton og et til Birk. Mens sporet lå en halvtimes tid, gikk Piamor og jeg en tur alene. Bare oss to, i hennes tempo. Det var nok godt for Piamor og veldig koselig for meg ❤

Det ble et par gledesruller som vanlig.

Jeg hadde funnet frem klypene mine og lekene som jeg la ut i sporet. Det ble to leker i hvert spor, og jeg var spent på om Anton og Birk kom til å markere dem og om de ville leke med dem. De er jo så innmari glad i å gå spor og det er det som er belønningen og drivkraften til gutta boys.

Klypene ble hengt opp igjen, selv om jeg nå stoler på at Anton og Birk finner frem til sporslutt uten hjelp fra meg.

Jeg glemte helt å ta bilde av Anton da han gikk. Han dura i veg, fant lekene og så lekte vi litt. Han er flinkere til å leke i sporet enn Birk, men han ville fort videre. Det lå pølser i sporslutt og det smakte tydeligvis.

Birk dro i veg som bare det, markerte lekene og ville fortsette å gå sporet. Jeg holdt han litt igjen til han tok opp lekene, vi lekte littegrann, før han fikk gå videre i sporet.

Birk er ikke like spornøye som Anton, men han henter seg fort inn igjen og går helt riktig. Sporslutten ble spist med god appetitt.

Birk sitt spor sluttet like ved Anton sitt spor. Jeg lot han få gå sporet til Anton baklengs. Det gikk veldig fint og han markerte også hvor lekene til Anton hadde ligget. Det var kjempemorsomt å se. Jeg ga han et par godbiter pga. fine markeringen.

Her kan du se at han stopper opp og snuser godt der som ballen til Anton hadde ligget. Det var veldig morsomt å oppleve. Flinke cockergutter som trenger å trene på å dempe farten i sporet. Det kan gå litt fort for seg, med en mams som ikke er 20 år lenger hengende bak i lina.

Trøtte gutta boys, eller ikke?

Solbu og snøsmelting.

ENDELIG!! Nå er det meste av snøen smeltet og vi kan gå turer nesten hvor vi vil igjen. Sporterrenget i Ljøtelende er nesten fritt for snø og det er bare utrolig deilig.

Isen har ikke gått på Buvatn enda, men det varer nok ikke så mange dagene før det skjer.

Snøen ligger fortsatt på Nutenutan.

Gutta boys går gjerne etter hverandre og snuser på de samme flekkene, mens Piaamor rusler litt rundt for seg selv.

Det kjempes litt om mamsen`s oppmerksomhet og Birk har liten lyst til at Anton skal sitte på fanget mitt. Det går veldig fint for seg og jeg passer på at begge to får like mye oppmerksomhet fra meg.

Roen inntar Solbu når kvelden kommer og alle har sin plass. Birk mener at han har førsteretten til fanget mitt når han er sammen med oss. Anton overlater plassen sin, om ikke med stor entusiasme, til storebroren sin. Han er snill, Anton. Det er de forresten alle tre.

Nå skal jeg finne frem spor-utstyret som har ligget i ei veske i vinter, for fredag har jeg planlagt å legge årets første spor til gutta boys. Pia får en tur alene sammen med meg, i hennes eget tempo. Det blir kos.

Blomstring på Jar.

17. mai startet friskt og godt. Det var litt kaldt i lufta og det blåste endel. Flagget på verandaen oppe ble heist og flere små flagg ble plassert i blomsterkasser og urner. Som seg hør og bør på en slik dag.

Andreas sendte en snapp fra Låplassen på familiegruppa vår og flagget vaiet så fint foran en blå, blå himmel.

Vi har noen frukttrær på Jar, bla. pære, plomme, 2 kirsebær og 3 med epler. Nå står kirsebærne og plommetreet i full blomst og de er så fine å se på.

Jeg har funnet frem sofaputene fra vinterlagringen og på kvelden 16. mai innviet Anton og jeg utesesongen på verandaen. Pia lå inne og sov godt i sofaen. Hun hadde ikke lyst til å sitte ute sammen med oss i det kalde været. Da var det godt å ha et lite pledd å varme seg med.

Jeg har et par espalier som jeg har satt opp langs verandaen. Hvis ikke de står der, hopper både Birk og Anton over og det får de ikke lov til. Den hagen er ikke helt inngjerdet og jeg er redd for at de skal komme seg ut på vegen.

Anton syntes at det var godt å krølle seg sammen og få litt varme i seg på den måten.

Jeg skal plante ut i kassene mine om noen dager. I fjor hadde jeg planta ut ei ukes tid før den 17. , for da var våren kommet mye lenger enn den har gjort nå.

Martine, David og Mathias kom på middag på ettermiddagen. Karoline, Frode og Emmeline hadde også planer om å komme, men Emmeline var dessverre sjuk. Vi får ta en middag sammen om ikke så veldig lenge.

Arne var på Diplom Is kl. 04.45 og sto først i køen for å hente is til 2 skoler. Han har ansvaret for alt av mat, is og drikke til skolene. Det er lange dager for han ved disse tider, slik det alltid er.

Dagen derpå startet fint, med sol og litt kald vind. Pia, Anton og jeg koste oss på verandaen en stund, for det er der vi har morgen – og formiddagssola.

Anton oppdaget en hund som gikk forbi, og da måtte han opp og sjekke den. Pia var heldigvis inne da for ellers hadde hun nok gitt lyd fra seg.

Denne helga skal vi en tur til Solbu igjen og vi skal ha med oss Birk denne gangen. Martine m. fam. skal reise bort noen dager og de kan ikke ha med seg gullgutten dit de skal.

Jeg håper at snøen har gått såpass mye at jeg kan legge sesongens aller første spor til hundene. Det hadde vært helt supert! Det er noe av det morsomste som jeg gjør med hundene mine. Det, + å trene feltsøk. Det var Ebbie en racer i, og nå skal Anton også få prøve seg på det. Han er jo så innmari flink til å apportere, så da gjelder det bare å få satt det i system.

Birk er på besøk.

Forrige helg var det Miamor som var sammen med Pia, Anton og meg. Denne helga er det Birk som er på besøk på Jar.

De går fint sammen alle tre, og gutta boys er veldig snille med hverandre. Anton ser opp til storebroren sin, og følger etter han hvor enn han går. Birk synes også at det er stas med lillebror Anton, og det er tydelig at det er Birk som er den som bestemmer mest av de to.

Pia slapper veldig godt av sammen med gutta boys, og er litt «politi» hvis leken blir litt for ivrig. Da bjeffer hun og går mellom dem. Noe som på hundespråket betyr: «nå er det nok, nå må dere roe dere ned litt».

Jeg pleier noen ganger å stoppe dem litt når de leker sammen, for jeg vil ikke at det skal bli så voldsom lek. De er veldig flinke til å roe seg sammen og det synes jeg er fint. Det skal ikke alltid skje noe når de er sammen.

Fineste gutta, det ❤

Birk er også en «bærer», noe som ligger i cocker-genene 🙂

De dilter etter hverandre og snuser på de samme flekkene.

Vi har et par kråker som liker å erte hundene. Da blir det litt liv i leiren.

Jeg tok et par bilder av Pia og Anton på Solbu, før vi reiste hjem til Jar igjen. Anton på 2 år og Piamor på 12 år. ❤

Denne helga steller jeg i hagen, planter ut noen blomster i pottene mine og koser meg i det fine været. Det er meldt regn fra mandag av, og vi trenger vel det også.

Det nærmer seg 17. mai og da håper jeg, som alle andre, at regnet har stoppet opp. YR melder opphold, mens STORM melder regn/sol. Da kan det vel bli både det ene og det andre, vil jeg tro.