Tur til Pålsbudammen.

Fredag reiste Pia, Ebbie og jeg inn til Pålsbu for å gå tur. Det var fint vær, sol og ikke så altfor mye vind.

Vi gikk en passe lang tur med Ebbie først, før hun fikk hvile litt i bilen. Det går smått med Ebbie nå, men hun vil jo være med og det er viktig at hun rører på seg litt. Selv med en dårlig og vond kropp.

Det er fine fjell å se på, og koselig å gå tur ved dammen. Pia har tatt over pipingen etter Fanterampen vår. Hun kan høres i filmen. Fant var også veldig utålmodig, og hadde absolutt IKKE noen ønske om å stå stille i noen sekund.

Pia og jeg gikk i et skuterspor, for der var det hardt å gå. Skaren holdt meg ikke, fordi det ikke hadde vært så kaldt natta før.

Jeg synes ikke at det er så veldig fint å se på det tørrlagte elveleie.

Vi koste oss i hvert fall på turen vår, og det var deilig å få opp litt puls og å gå i litt raskere tempo. Både Pia og jeg trenger det.

Da vi kom til Solbu, fikk hundene et godbitsøk før vi gikk inn og slappet litt av.

Vi har besøk av en kjempefin rev på kveldene. Den søker etter godbiter som er til overs, etter at Pia og Ebbie har vært ute. Pia går helt bananas når hun ser den. Hun har så god hørsel og hører alltid når den er her. Da står hun i senga og kikker på den, samtidig som hun bjeffer og piper.

Bildet ble tatt med mobilkamera og det er derfor ikke så veldig godt. Men at reven er fin, det går det kanskje an å se.

Reven har så flott pels og en skikkelig flott hale. Den kommer ikke frem her.

En kjempeflott lørdag.

Jeg er på Låplassen nå på besøk hos Andreas. Jeg har lov til å reise på besøk til slekt i annen kommune, så lenge jeg er frisk og rask. Ingen i min familie er nå smittet med corona, heldigvis.

Det var stille og fredelig i nabolaget på Solbu, da jeg var en tur dit opp. Ingen unger som lo eller lekte ute, ingen voksne som gikk på ski med unger på slep eller satt i solveggen på hyttene sine. Det var absolutt ingen på hyttene her oppe. Det er faktisk litt trist, synes jeg. Jeg håper egentlig at myndighetene lemper på hytteforbudet så fort som mulig.

Kommunene lider av at handelen er borte, hotellene og skitrekkene mister livsgrunnlaget sitt, det er mange permitteringer og stor arbeidsløshet og jeg tror ikke at smitten i befolkningen blir mindre av hytteforbudet. Når jeg ser selv og leser om hvordan folk klumper seg sammen i byene og går på tur sammen med hundrevis/tusenvis av andre, lurer jeg faktisk på det. Nå er det jo ikke smittefaren som er grunnlaget for hytteforbudet, men at kommunene ikke har kapasitet til å ta seg av hytteturister hvis de blir sjuke. Jeg tror at de aller fleste har med seg en eller flere på hytta, som eventuelt kan kjøre dem hjem til sin kommune, hvis de skulle bli sjuke på fjellet.

Det er kaldt om natta og derfor er det skareføre om morgenen. Lørdag morgen gikk vi en liten tur på vannet, langs land. Dette er utsikten jeg hadde. Det gir ro i sjela og fred i hjertet. Flotte Nutenutan ❤

Pia og Ebbie koste seg og snuste på noen flekker som var bare for snø.

• 

• 

• 

• 

• 

Lørdag til søndag var jeg alene på Låplassen. Tina inviterte med seg Andreas til Kveldsro, som en overraskelse på bursdagen hans. Da var jeg så heldig at jeg fikk passe Mia. Det er deilig for Tina og Andreas å få ei helg aleine, uten unger og hunder.

Mia ble kjempeglad da jeg kom ❤ Jeg merker at hun er blitt roligere og mere voksen. Hun ble jo to år i begynnelsen av mars. Nå slapper Pia også veldig godt av i hennes selskap og da er det veldig greit å passe Miamin ❤

VI gikk ut og koste oss ute i parken (jeg kaller hagen for det) en stund. Trekløveret fikk et godbitsøk, mens jeg tok med meg et glass vin ut.

Det er så deilig at det begynner å bli vår på Låplassen nå. Snøen smelter og hundene og jeg kan være ute i parken og kose oss. I kveld skal vi gå en kveldstur på jordene våre, før vi tar kvelden.

En fredag av kontraster.

I dag har Andreas bursdag 😋 Hipp, hipp hurra, gratulerer såååå masse med dagen du flinke, omtenksomme, snille, blide (og noen ganger litt irriterende ) yndlingssønnen min 👍😀 Du har skikkelig stå-på vilje (antageligvis etter pappa`n din) og du er kjempeflink i jobben på REMA. I dag er det 33 år siden du kom til verden ❤ Det var trist å ikke få gitt deg en bursdagsklem i dag, da jeg møtte jeg på REMA 1000 på Nes. Vi får ta det igjen seinere når vi er kommet inn i normale tilstander igjen.

Ei barndomsvenninde skal gravlegges i dag, på kirkegården på Nes. Hun døde brått. Jeg gikk i klasse med henne på barneskolen, ungdomsskolen og på gymnaset. Vi spilte i musikken sammen, sang i Ten-Sing koret og gikk i speider`n. Vi jobbet også  som guider på museet på Nes i noen sommerferier. Hun var mye av barne – og ungdomstida mi på Nes, selv om vi ikke var bestevenner. Det var det Mie som var, og de hadde mange flotte opplevelser sammen.

Det er ikke lov til å delta inne i kirka i disse dager. Ebbie og jeg venta derfor utenfor for å kunne delta på vår måte, når båra hennes ble fulgt til hennes siste hvilested. Jeg hadde tenkt å legge på en bukett og et kort fra Mie og meg etter seremonien, men det ble litt vanskelig. Jeg reiste til REMA for å handle og vente til familien hennes hadde gått fra gravstedet. Da jeg reiste dit etterpå, ble grava hennes ryddet og ordnet, og da ble det ikke anledning til å legge ned blomster. Jeg skal gjøre det lørdag, for da er grava hennes stelt.

I dag blir det feiring av et liv og sorg over et annet. Det er livets største kontraster.

Lillebjørn Nilsen, «EN HIMMEL FULL AV STJERNER».

En himmel full av stjerner, blått hav så langt du ser, en jord der blomster gror, kan du ønske mer?

Sammen skal vi leve hver søster og hver bror, små barn av regnbuen og en frodig jord.

Noen tror det ikke nytter, noen kaster tiden bort med prat, noen tror visst vi kan leve av plast og syntetisk mat, og noen stjeler fra de unge som blir sendt ut for å slåss, noen stjeler fra de mange som kommer etter oss.

En himmel full av stjerner, blått hav så langt du ser, en jord der blomster gror, kan du ønske mer?

Sammen skal vi leve hver søster og hver bror, små barn av regnbuen og en frodig jord.

Men si det til alle barna, og si det til hver far og mor: dette er vår siste sjanse til å dele et håp og en jord.

En himmel full av stjerner, blått hav så langt du ser, en jord der blomster gror, kan du ønske mer?

Sammen skal vi leve hver søster og hver bror, små barn av regnbuen og en frodig jord.

En himmel full av stjerner,blått hav så langt du ser,en jord der blomster gror,kan du ønske mer?

Hagearbeid, husarbeid og hunder.

Ja, det er det hverdagen min består av nå + en liten stund hver morgen med hjemmekontor. Jeg PRØVER å gjøre husarbeid, men det er så innmari kjedelig. Det blir litt gulvvask etter hundene som tråkker inn jord og gress og så beskjærer jeg frukttrær og roser.

Jeg har beskåret et pæretre, et plommetre, to kirsebærtrær og et morelltre. I tillegg har jeg beskåret fem rosebusker. Rosebuskene skal ikke beskjæres før bjørka har fått museører, men nå begynte rosebuskene faktisk å spire og det begynte å bli knopper på dem. Da fant jeg ut at jeg måtte beskjære dem nå, selv om det er altfor tidlig. Det er fint å ha noe å gjøre ute.

Ellers blir det turer på jentene og meg. Birk var jo her fra forrige mandag til lørdag. Jeg hadde tenkt at han skulle være her et par dager til, det er godt for Martine m. fam. å få litt pause innimellom, men Pia var høyløpsk. Birk klarte seg bra de første dagene, men natt til lørdag ble det plutselig litt verre å være en unghund. Da måtte Birk tilbake til Martine.

Fineste Birk ❤

Vi gikk turer i Maridalen og koste oss hjemme. Birk er en glad og aktiv gutt og han er veldig glad i Pia og Ebbie. Det blir endel lek og jeg ler ofte av dem.

Gode venner, Pia og Birk ❤

Jeg trener endel med Birk når han er sammen med oss. Her er det første økta i «stå-treningen». Den kommandoen er like viktig å kunne, som innkalling. Hvis den er godt innlært, kan jeg forhindre mange farlige situasjoner.

Han var kjempeflink til å trene og han oppfatter fort. Birk og jeg fikk oss også en liten joggetur, ikke så lang for det tåler ikke ryggen/bekkenet mitt, men det var deilig å få litt fart på kroppen. Når jeg går tur med Pia og Ebbie, blir det mere rusling. Det er fordi Ebbie er så dårlig til beins nå, stakkars.

Birk og jeg skal gå spor, så fort som snøen er gått i Ljøtelende. Vi kunne ha lagt spor i Maridalen nå, men for øyeblikket kryr det av folk og hunder overalt. Det går nesten ikke an å finne en plass hvor vi ikke møter noen andre. Da venter vi litt med det, selv om jeg er veldig utålmodig nå. Her går han i sporene etter Pia og Ebbie, som hadde gått en tur alene først. Det er en liten skrivefeil på videoen (det er egentlig en snapp), fordi jeg skrev uten brillene mine ;-))

Vi har gått to turer på Haslum Kirkegård de siste dagene, og det er så fint å gå der. Pia har pepet etter alle hundene hun har sett, selv om de var på 100 meter fra oss. Den ene gangen det skjedde, var det en liten terriergutt og den andre gangen var det en liten dachs. Det er ikke størrelsen det kommer an på, tydeligvis. Hun er nok ferdig med løpetida om et par dager, og da blir det 7 mnd. til neste gang. Det er godt at den er over for denne gang.

Den som sover, synder ikke.

Birk ligger akkurat slik som Fanterampen min gjorde ❤

Torsdag 19.mars. Pia ble 9 år gammel <3

HIP, HIPP HURRAAAA for bestevennen min Piamor som ble 9 år gammel ❤

Bildet er tatt i høst, på en av de fine turene våre ❤

Hun ble feira med brødskive med leverpostei og kjøttboller i tørrforet sitt. En dentastix og litt anna goddis ble det også utover dagen.

Jeg var mesteparten av torsdagen hjemme med Pia, Ebbie og Birk. Vi koste oss både ute og inne, hundene fikk et par godbitsøk og lekte litt i hagen.

Jeg gikk tur på Haga Golfbane. Først gikk Ebbie og Pia en liten tur sammen, så langt som Ebbie orket. Jeg satt Ebbie i bilen og så fikk Birk bli med på en tur med Pia og meg. 

Det er ganske vanskelig å gå tur med Birk nå. Han er en skikkelig sporhund og drar i veg i båndet, så armene mine nesten blir dratt av 😮 Han går jo som en fuglehund skal gjøre, nemlig hit og dit, frem og tilbake. Da blir det mye kluss med bånd, når ei hånd blir brukt til å filme med. Birk elsker å bære og her har han fått et lite kosedyr å bære på. 

Birk`s treningsdagbok + tirsdagens trening.

Jeg har alltid brukt treningsdagbøker i treningen min. Både Fant, Ebbie og Pia har hatt hver sin. Jeg har brukt Canis sitt grunnferdighetsskjema + Kenth Svartbergs sine treningsguider + «med sikte på 10`an + treningsguide for klasse 1 og klasse 2. Disse er ikke å få kjøpt lenger, tror jeg.

I tillegg har jeg lest «opp og ned» og slitt ut det som jeg kaller «bibelen» i klikkertrening, nemlig «lydighetstrening i teori og praksis,» med C. Køste og M. Egtvedt).

Når Birk skulle få sin egen treningsdagbok, falt jeg for «no limit obedience» sin. Den ser veldig enkel og grei ut og den er lett å oppdatere. Det er viktig for meg. Det skal være enkelt, for da bruker jeg den. Pia får være litt med på den, hun også.

ÅRSPLAN: Her kan jeg skrive inn hva jeg tenker å legge vekt på i mnd. fremover. Det blir spor og feltsøk i starten av sommeren. Da er det viktig at vi har trent litt på apportering, for det får vi bruk for både i spor og feltsøk. Vi har startet litt, men legger vekt på app. trening i april.

MÅNEDSPLAN: her kan jeg skrive enkelt hva jeg tenker å legge vekt på hver uke i måneden. Innkallingen skal generaliseres, dvs. jeg skal trene innkalling på nye steder. Baklengs mars har jeg bruk for når jeg skal trene baner, for Birk er ikke trent enda til å gå fint i bånd. Baklengs mars er starten på å gå fint i bånd. Vi skal starte innlæringen av «stå-kommandoen» som er så utrolig viktig for å ha kontroll på «uværet».

UKEPLAN: her er det en litt mere detaljer plan for hvordan jeg legger opp treningen for hver dag hele uka. Jeg liker å ha en slik plan, for da har jeg lettere for å gjennomføre den.

Pluss hva annet jeg kan trene på, som vil være nyttige øvelser for Birk.

Det er også flere sider hvor jeg kan jobbe med baner, og evaluere disse. Det er noe som jeg kan bruke i Pia`s trening, men også Birk kan få jobbe med disse. Vi har jo startet på noen øvelser, og det er bare bruke dem i banene. Baklengsmars som jeg også skal trene på, er en viktig øvelse for at Birk skal klare å gå baner. Øvelsen har jeg skrevet inn i månedsplanen og nå har jeg notert meg den i ukeplanen, også.

Slik ser den ut ferdig utfylt, med beskrivelser for hvordan sidene er ment å fungere.

Nå er det bare å gå ut og trene og lage enkle kriterieplaner. Dvs. hva Birk skal gjøre for å få belønningen sin.

I ukeplanen står det at vi skal trene på «frivillig stå». Det er første gang Birk og jeg trener på det. Jeg har derfor lagt en kriterieplan, hvor jeg ikke forventer meg mye av han.

KRITERIEPLAN:

• Han skal få belønning for bare et lite sekund når beina står rolig i bakken og han er i oppreist stilling.
• Jeg vil belønne ofte etter hverandre mens han fortsatt står.
• Jeg vil prøve omvendt lokking, som jeg har brukt når vi trener sitt. Omvendt lokking: jeg lokker Birk med en godbit i hånda foran snuta hans. Han skal ikke følge etter, men holde posisjonen. Først da kommer belønningen.
• Hvis han setter seg, kaster jeg belønningen litt bort fra han. Da må han reise seg opp av seg selv, og han er da klar til neste repetisjon. Jeg vil ha minst mulig mas når vi trener og ønsker ikke å jobbe med å få han opp fra sittende stilling.
• Kommando: jeg setter ikke på navn på øvelsen nå. Det kommer først når han greier å stå stille i 5 sekunder. Da er jeg sikker på at jeg får riktig navn på riktig atferd.

Det er en veldig dårlig film, men dere ser hvordan vi jobber. Birk blir også klippet i disse dager, og vi er ikke helt i mål med det enda. Han ser derfor litt pjuskete ut, stakkars ❤

Ellers har jeg også trent på innkalling. Det står også på tirsdagens treningsplan. Vi gikk tur på Haga Golfbane og der fikk vi trent litt på det. Han greide seg bra, spiste belønningen sin og så lekte vi litt i tillegg.

Da greide vi tirsdagens treningsmål.

Dagene går….

Dagene i selvpålagt hjemmekarantene (jeg går turer med hundene og reiser et par ganger på butikken) går med til husarbeid og hagearbeid.

Fredag gikk vi tur på Haga Golfbane. Pia og Ebbie gikk 10 minutter sammen, før Ebbie la seg i bilen og hvilte. Hun orker ikke mye om dagen, veslejenta mi 💕 Pia og jeg gikk en trekvarters tur ekstra og det var veldig deilig. Det var frisk og godt, sol og fint vær.

Etter turen rydda jeg bort litt kvist fra de pære- og plomme treet som jeg hadde beskåret, før jentene fikk et godbitsøk i hagen.

Ebbie søkte litt, før hun la seg ned for å slappe av. Jeg gikk inn og henta ei seng til henne, slik at hun ikke skulle ligge kaldt.

Jeg pleier aldri å beskjære rosebuskene mine så tidlig. De skal beskjæres når bjørka har fått «museører», men nå tror jeg faktisk at jeg skal gjøre det om noen dager. Det har vært en mild vinter og det er faktisk kommet noen få skudd på dem.

Lørdag var det strålende sol og flott vær. Vi holdt oss hjemme hele dagen, rusla litt inn og ut, vaska putetrekk til to sofaer og rydda litt rundt i huset. Det er godt å ha god tid til det.

Lørdagspotetgullet fra Sverige som Karoline hadde kjøpt til meg, hadde jeg spist opp. Det gjorde jeg fredag og det var superdigg. Potetgull med eddik er det aller beste jeg vet om. Jeg gadd ikke ut for å handle og koste meg heller med et par glass vin som lørdagskos.

Natt til søndag kom regnet. Det regna og blåste hele søndagen, selv om det ble lettere utover kvelden. Vi var ute en liten tur med bilen, men det ble ingen tur på oss. Pia og Ebbie er ikke så veldig glade i å bli så våte og de syntes at det var greit å «bare» være hjemme.

Mandag skal jeg hente Birk hos Martine, David og Mathias. Da får de litt fri fra den snille og gode Veslerampen noen dager. Han er ganske så aktiv, men det er slik jeg ønsker at han skal være. Når vi skal trene spor og feltsøk, skal han ha fart og iver og det virker som at han har endel av det 🙂 Mia reiste hjem til Andreas onsdag og det har vært godt for Pia, Ebbie og meg og ikke hatt noen andre å ta hensyn til noen dager.

Jeg har også tenkt at jeg skal beskjære morelltreet mitt i dag, for nå er været blitt veldig bra. Det er deilig å være ute og noe må jeg jo finne på.