Dyrlegebesøk!

Fant var bedre i hofta/høgre bein i dag da han sto opp, men jeg bestilte en time hos dyrlege Torill, allikevel. Fant og Ebbie fikk ingen tur på morgenen, fordi jeg gjerne ville at gullet til mamma skulle slappe litt av. Det kunne jeg egentlig ha spart meg, for de lekte og sprang ute som bare det!! Men han haltet litt etterpå, så bra var han nok ikke.

Han var bare såå flink hos dyrlegen. Han likte ikke å gå inn dit, men da han først kom inn, var han rolig og veldig grei. Marko var aldri det. Han gjemte seg mellom beina mine, peip og la seg i båndet og skulle ut. På undersøkelsesbordet måtte det gjerne komme en assistent for å hjelpe til med å holde han. Han knurra/beit aldri, han var bare snill og god, men kjempet for å komme ned. Raringen min, det.  Jeg hadde grudd meg litt til det første besøket hos Torill etter at Marko døde, men det gikk egentlig ganske så bra. Nok om det.

Fant ble trykket på, dratt i, klemt på og fikk tatt tempen. Hele tiden like rolig, snill og god. Jeg tenker nok at all klippen hos Arild hundefrisør har lært han litt vedr det å stå på et bord, og at noen er «inne» i kroppen hans. Torill fant ikke så mye, men mente at hun merket en forandring i ryggraden hans like ved krysset bak. Dette gir nesten isjias-liknende smerter nedover i hofte og bein. Åhhh, jeg kjenner den smerten, ja. Vi fikk beskjed om å komme igjen med en gang samme problem oppstår neste gang, slik at hun kan få undersøkt han når han er reaktiv. Han har litt vondt enda, er stiv etter at han har sovet men ikke mere enn at han inviterer Ebbie til lek både ute og inne. Det er ikke rart at han er trøtt og god når kvelden kommer.

Trening:

Ikke så mye, men Ebbie har trent litt på «snurr» og «dekk/bli». Jeg kan drøye belønningen lengre og lengre og det er jo bra. Fant har trent litt på det samme. Ellers har de lekt litt rolig på gulvet, sovet og slappet av. Ebbie er roligere inne, legger seg lettere i senga si, og er veldig glad i alle som kommer på besøk. DET er godt det, nemlig!!

Ebbie begynner å bli husvarm nå, og skjønner nok at det er dette som nå er hjemmet hennes. Hun ligger ikke lenger i senga til Arne og meg om natta. Nå lister hun seg opp og legger seg i senga si som står i stua. Der ligger hun til Arne går på arbeid ved 06.00 tida, de har en kosestund da, og så kommer hun ned og sover litt sammen med meg og Fant. Egentlig ganske deilig, bare vesle Fantemann som ligger mellom papsen og meg. Men han vil jeg gjerne skal være der. Vesle kosebamsen til mamman sin. Han ligger så rolig og sover, og når jeg våkner om natta og legger hånda på det vesle hodet hans og hører pusten hans, ja da sovner jeg tvert igjen.