Pia og Isa.

Pia og Isa er  bestisser, det er helt sikkert. Torsdag kom Isa hjem fra Jansebu, og gjensynsgleden var STOR. Først kom Isa ned i hagen vår, men med tre hunder som skulle snuse og innby til lek, ble det nok litt for mye for Isa. Derfor tok jeg Fant og Ebbie inn, slik at disse små-jentene kunne få leke litt alene. De lekte så fint, helt stille og veldig rolig. Isa fikk en liten løpe-raptus etter en stund, og etter det orket de små ikke mere.

Ebbie sliter når andre leker og hun ikke får være med, derfor måtte hun trene på å være stille og å holde seg i ro. Fant kom ut etter en liten stund, og tok det hele med ro. Han snuste litt, så på dem og så gikk han frivillig inn igjen. Snille gutten!!

Jeg har lagt inn noen bilder i galleriet på hjemmesiden min. Hvis du vil, kan se dem HER. 

GOD HELG TIL DERE ALLE!!

Tur og utstillingstrening.


Onsdag hadde jeg avtalt med Birgitta at vi skulle ta en formiddagstreningsøkt, men ettersom jeg ikke var helt i form på morgenen, ble det dessverre ikke noe av. Jeg satt i sofaen en stund, og formen ble gradvis bedre. Jeg tok derfor med meg hundene og gikk en luftetur i Maridalen. Det var godt og varmt og vi gikk vel en times tid, tror jeg.

Fant var mest på snusern, mens jentene måtte legge inn noen lekeøkter innimellom.

Etter noen timer på jobb, slappet vi av hjemme, før vi reiste for å trene litt utstillinstrening med Pia. Karoline skal stille Pia på utstillingen på Nes 5.august, derfor må vi legge inn litt trening på det. Nå kan jeg ingenting om utstilling, men Karoline og Pia trente litt på å springe fint

og å stå fint.

Jeg trente også på tannvisning og at vi kjenner på kroppen hennes. Det er IKKE morsomt, nei.  Ebbie fikk også trent litt i kveld.

Pia er ganske så fin, da.

Pia fikk et sår på snuta si da hun var på besøk hos Gry, Milli og Tjorven.Hun falt og snublet blandt noen steiner.

Hun har jo noen å slekte på!!

Min Ebbie!!

Tur, spor og feltsøk!

Ja, i dag ble det «lite tå kort» på hundene. Etter noen heller slappe dager, kom oppholdsværet og da også overskuddet mitt.

Vi reiste til Tunhovdfjorden og jeg kan ikke huske sist jeg så så mye vann i fjorden. Det var så innmari flott å se.


Jeg la et spor til Fant, men mange vinkler/buer og et spor til Pia. Pias spor hadde en liten vinkel og var vel kanskje 30 meter før og 30 meter etter vinkelen. Jeg kjørte leken hennes som påvirkning i hele sporet og i slutten lå det både leke og kattemat. I slutten av Fant sitt spor, la jeg en god neve kylling.

Mens dissse sporene lå og fikk godgjort seg litt, gikk vi en liten tur ned til vannet. I badevika mi, var det nå masse vann og det hadde samlet seg masse rusk og rask. Såklart Fanten måtte begynne på ryddejobben. Han dro opp den ene stubben etter den andre.


Ebbie måtte gjøre en gledesrulle nærme vannkanten og det var ikke mange centimeterne igjen, før hun hadde falt i vannet.

Jeg hadde bestemt meg for at Fant ikke skulle få dra avgårde i en viss fart, han skulle kun få gå framover når jeg så at han jobbet med snuta på bakken og ikke når han tok lukta på overværet.

Jeg gikk derfor nærmere Fant for lettere å ha kontroll på han, jeg holdt han godt igjen når han begynte å ta for store utslag og lot han kun få gå framover når jeg så at han var på riktig spor. Han ble så trøtt så trøtt, lille gutten, og var veldig glad da han fant kyllingen som lå i sporslutt. Jeg hadde litt ekstra i lomma, som jeg også ga han.

Pia klarte faktisk å gå sporet sitt nesten uten hjelp. Hun satte seg ned ved sporstart, for da kommer det veldig ofte en goddis. Da jeg løftet henne litt bort og begynte å bevege meg sakte framover, gikk hun plutselig bare spor av seg selv.

Hun måtte holdes igjen noen få ganger da jeg så at hun datt litt ut, men hun fant goddisen og leka i slutten. Pia ville absolutt ikke leke, men som det matvraket hun er, spiste hun kattematen med stor iver og glede.

Jeg tråkket opp et lite felt til Ebbie, på ca 50m x 25 m. Jeg tråkket litt inni dette og hengte klyper i hvert hjørne, slik at jeg lett kunne se om hun gikk utenfor sporet. Det som egentlig var litt dumt, var at jeg jo hadde gått sporet til Fant innimellom dette feltsøket og da ble det jo ikke noen klare yttergrenser i feltet. Det merket jeg på Ebbie, fordi hun noen ganger forsvant ut av det feltet jeg hadde tråkket opp. Men, men…… jeg skal jo lære litt, jeg også.

Ebbie søkte veldig fint, hun, hun er jo glad i å finne leker og å leke. Jeg la ut en og en leke først, men siste gang la jeg ut to samtidig. Det ble litt vanskelig for henne, men med litt hjelp fra meg, klarte hun oppgava til slutt.

Her har hun funnet ballen som jeg la ut først.

Hun fant også en lekekanin i snor. Skikkelig leking ble det, etter at hun hadde avlevert i utgangsstilling.

Her har hun halbåndet til Fant i snuta si, men hun skjønte ikke at det var noe hun skulle komme inn med. Jeg måtte derfor be henne om å apportere det flere ganger, før hun skjønte at hun skulle avlevere det også til meg.

Ei stolt jente kommer inn med enda en ting som rotemamma driver og mister i skogen.


Jeg lekte litt med Pia til slutt. Jeg prøver å leke inn lyst til å apportere og til å komme inn til meg med den. Det gikk veldig greit i dag, da vi brukte lekekaninen hennes. Hun er jo like glad i å leke som sin mor. 🙂

Da vi kom hjem, ble det et lite griseøre på dem alle sammen og nå er det stille i hytta. Det er godt, for da vet jeg at alle tre har hatt en fin dag, og at de også har fått gjort noe som de er veldig glad i å gjøre.

Min pc er ødelagt, derfor låner jeg Arne sin mini pc. Jeg får derfor ikke sett hvordan innlegget blir tilslutt og hvordan bildestørrelsene er. Jeg håper det går greit å lese innlegget fra meg.

De siste tre dagene

har jeg hverken hatt treningslyst eller turlyst. Jeg er på hytta, og her er det regn, regn og atter regn med litt opphold innimellom. Hundene er derfor blitt luftet i hagen, og så har vi trent ørlite grann inne på Solbu. Jeg har for det meste vært inne og sett på nyhetene, og jeg er så innmari glad for at dette grusomme ikke skjedde med ungene mine. Hvordan de berørte familiene skal komme seg gjennom dette, er mere enn jeg kan fatte.

For alle oss «andre» fortsetter hverdagen omtrent som før. Torsdag var det forresten kjempefint vær her på Solbu, og da gikk hundene og jeg en superfin tur. Vi var vel ute et par timers tid, tenker jeg.

Jeg hadde med kvikk lunsj og tabxtra i sekken og vi hadde derfor en liten rast. Ungene benyttet denne tiden til å springe jakleken. Ebbie foran, Pia og Fant etter som perler på ei snor. Pia er lur, for hun kutter svingene, mens Fant nesten springer i samme fotefar som Ebbie. Men: ingen kan slå Ebbie når hun setter fart.

Fredag på bursdagen min, reiste Arne og jeg til Gol og spiste bursdagskake, men det var før alt det grufulle skjedde. Jeg tror nok at hundene har kjeda seg litt, men det har de ikke vondt av. Pia mistet forresten ei tann i dag (etter dralek med kongen med Ebbie), og forskrekket sto hun og så på dette vesle, hvite riskornet som lå på gulvet.

I morgen reiser jeg til Jar igjen. Nå venter noen dagers jobb, og onsdag blir det hundetrening med Birgitta og jentene hennes. Det gleder jeg meg til.

SOM vi har kost oss!!!

Tirsdag formiddag satte jeg, Pia og Ebbie kursen til Vaset/Valdres. Vi tre skulle på jentetur til de tre Tjøme-jentene, Gry, Milli og Tjorven, og jeg kjente at jeg hadde sommerfugler i magen. Jeg hadde aldri vært på Vaset og på hytta til Gry før, derfor måtte jeg spørre henne om veien dit. Jeg fikk en tekst mld. tilbake, hvor hun skrev: «kan du få noen andre enn meg til å forklare deg veien, Hilde, ellers sees vi kanskje aldri igjen». 😉 Jeg lo så jeg skreik av dem kommentareren. Det å finne fram -eller ikke- er kanskje ikke Gry`s sterkeste side?

Vi møtte hverandre på Nøsen, turen gikk altså helt feilfritt, og vi hadde avtalt at vi skulle gå en fjelltur til Millivann.  Det var så innmari koselig å se dem igjen. Tjorven for første gang, og hun er virkelig et lite lykketroll. Myk og god i pelsen, tillitsfull, blid og snill. Gry som jeg er blitt så glad i, enda jeg bare har kjent henne i underkant av to år, og gode, snille Millimor!

Dette er Gry , Milli og Tjorven sitt rike og jeg skjønner hvorfor de koser seg VELDIG her oppe.

Turen startet ganske ubarmhjertig rett opp, kanskje gikk vi en halvtime, Gry? Men jammen fikk vi lønn for strevet. FOR en utsikt vi hadde der oppe fra og når vi i tillegg kunne slippe hundene og la dem virkelig få lange ut og kose seg, ja da var det lykke med stor L for meg.

Jeg blir så innmari glad når jeg ser at hundene koser seg. Alle fire gikk kjempefint overens, de sprang rundt omkring og storkoste seg, alle sammen!

Milli koste seg da hun kom til Millivann. Her er hun på vei for å hente pinnen som Gry kastet uti til henne…

………og her har hun funnet den. Flink jente, det!!!

Etter turen bar det hjem til Maristua. Et flott sted, både ute og inne. Jeg likte meg med en gang, og slo meg fort til ro. Gry laget middag, mens jeg nøt å være gjest. Alle hundene var ute litt først, men Milli og Ebbie «jobbet» litt med å passe på de små, derfor fikk Ebbie slappe av litt i bilen og Milli la seg inne og sov litt. Milli og Ebbie er så gode venner, og det skal de fortsette å være. Valpene koste seg skikkelig, de fant virkelig tonen, de to.

Det var ingen lyd da de lekte, de var helt stille og brukte bare kroppene sine til å prate med. Det var helt utrolig å følge med på kommunikasjonen mellom Pia og Tjorven. De er kjempeflinke med spåket sitt, men det er jammen meg Milli og Ebbie også.

«Sjekk tenna mine da, Pia».

«Mmm, ikke så mye å skryte av, egentlig. Ser du mine fine tenner, da? Jeg har tilogmed fått noen nye, jeg».

Småingene ble kjempetrøtte og vi la dem i hvert sitt bur for å slappe av og sove utpå kveldinga. Da ble det Milli og Ebbie  sin tur til å være ute. Det rådet fred og fordragelighet og de var helt avslappet sammen med oss. De var så flinke og Gry og jeg var så stolte av dem, begge to. Vi gikk inn da det begynte å bli litt kaldt ute, og gjett hvem som fikk kose seg i sofaen sammen med go`jentene sine. Jeg har stjålet bildet fra bloggen til Gry.

DSC_0043

Jeg var så heldig at jeg fikk egen gjestehytte for meg selv. Klokka 00.20 slukket jeg lyset og sa god natt til jentene mine. Ebbie lå ved føttene mine hele natta, mens Pia lå helt urørlig i senga like ved siden av Ebbie og meg. De var nok kjempeslitne, for de rørte seg omtrent ikke hele natta, Pia sov til klokka kvart over 8. Det er vel ikke verst til å bare være 4 mnd. (idag…..).

Gry: tusen, tusen takk for meg og mine. Det var en helt utrolig flott dag, og jeg kommer mere enn gjerne igjen. Vi skravla og koste oss hele dagen og kvelden, og enda kunne vi nok holdt det gående lenge ut i de små timer. Jeg er også kjemepeglad for presangen jeg fikk av deg. Den skal innvies på Solbu torsdag morgen. Nyt noen gode feriedager på Maribu og kos deg med Nøve og Nalle torsdag,