De siste tre dagene

har jeg hverken hatt treningslyst eller turlyst. Jeg er på hytta, og her er det regn, regn og atter regn med litt opphold innimellom. Hundene er derfor blitt luftet i hagen, og så har vi trent ørlite grann inne på Solbu. Jeg har for det meste vært inne og sett på nyhetene, og jeg er så innmari glad for at dette grusomme ikke skjedde med ungene mine. Hvordan de berørte familiene skal komme seg gjennom dette, er mere enn jeg kan fatte.

For alle oss «andre» fortsetter hverdagen omtrent som før. Torsdag var det forresten kjempefint vær her på Solbu, og da gikk hundene og jeg en superfin tur. Vi var vel ute et par timers tid, tenker jeg.

Jeg hadde med kvikk lunsj og tabxtra i sekken og vi hadde derfor en liten rast. Ungene benyttet denne tiden til å springe jakleken. Ebbie foran, Pia og Fant etter som perler på ei snor. Pia er lur, for hun kutter svingene, mens Fant nesten springer i samme fotefar som Ebbie. Men: ingen kan slå Ebbie når hun setter fart.

Fredag på bursdagen min, reiste Arne og jeg til Gol og spiste bursdagskake, men det var før alt det grufulle skjedde. Jeg tror nok at hundene har kjeda seg litt, men det har de ikke vondt av. Pia mistet forresten ei tann i dag (etter dralek med kongen med Ebbie), og forskrekket sto hun og så på dette vesle, hvite riskornet som lå på gulvet.

I morgen reiser jeg til Jar igjen. Nå venter noen dagers jobb, og onsdag blir det hundetrening med Birgitta og jentene hennes. Det gleder jeg meg til.