Når tre blir til to.

Onsdag måtte vi la Fant få slippe. Han sovna stille og fint inn på fanget til Martine og David, mens jeg klappa og strøk han over det lille hodet hans 💞💙 Han var omringet av de som han elsket mest i hele verden og det siste han kjente, var oss som klappet han og pratet til han.

Det er fryktelig tungt og det er en fysisk smerte som noen ganger tar helt overhånd. Dette er sorg og savn, og det gjør bare så utrolig vondt. Men, vi skal komme oss gjennom dette og ta vare på alle de gode minnene som han har etterlatt seg. De vil dukke opp når det verste savnet gir seg.

Fanterampen min, vesle hjertet mitt 💚💜

Hjertet mitt gråter, du er ikke mer.

Turer og kos, det blir ikke fler.

Takk for alt, for den du var.

Du viste oss nå, at du var klar.

Nå springer du fritt og uten smerter,

mens sorgen hviler i våre hjerter.

Se sees igjen, det vet jeg for visst.

Sov godt, kjære Fanten. Vesle hjertet mitt ❤

Sammen med søsknene dine. Trekløveret mitt ❤
På jakt i skogen.
Fanterampen elsket å gå spor ❤
På fjelltur.
Fant går spor. Det er ett år siden nå.
Fant var en racer til å snørekjøre.

Det er fryktelig tomt og trist uten deg 💓💟

Hjertet mitt tilhører deg nå, vesle gullgutten min. Jeg håper at savnet blir lettere å bære med tiden. Det blir det jo, jeg vet det. Nå føles det bare helt fryktelig vondt.

Jeg savner deg så, lille venn ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..