Litt her og der….

…som vanlig, egentlig. Jeg var hjemme forrige uke. Jeg jobba i hagen, på kontoret og koste meg på «nye-verandaen» min. Det er bare helt herlig å være der nå. Pia og Ebbie oppfører seg fint, selv når det går mange forbi på veien. Den eneste gangen de reagerer, er når det går hunder forbi. De bjeffer ikke, det er bare litt brumming å høre. Det er veldig deilig.

Lørdag reiste jeg til Låplassen igjen. Jeg skulle passe Mia for Andreas var ute på fest på kvelden. Gol-dagan frista. Det var nok godt å få noen timer fri fra jobb og kun å tenke litt på seg selv. Et kjøpmannsliv er slitsomt og krever mye jobb og det følger et stort ansvar med.

Mia sturer alltid litt når Andreas reiser fra henne, men hun snur fort og koser seg sammen med oss. Pia og Mia går greit sammen nå, men jeg passer litt på dem. De spiser på forskjellige plasser, får godbiter et stykke fra hverandre osv. De går turer sammen og søker godbiter sammen i hagen. Det er slike ting som hjelper til å gjøre dem trygge på hverandre. Dvs. det er Pia som burde bli litt tøffere, slik at Mia fikk litt mere respekt for hverandre. Jeg synes de er flinke, jeg ❤

Mia lurer på om det skjer noe hos nabo`n ;-))

Jeg var på Låplassen til mandag formiddag, da reiste jentene og jeg til Solbu. Det ble noen varme og gode dager på Solbu. Vi gikk noen korte turer, jeg har klippet nesten hele plena, planlagt kurs, svart på mailer og jobbet litt med kontorarbeid på mac`n.

Tirsdag reiste jeg en tur til Rødberg for å handle. Jeg skal i bryllup i helga, og jeg trengte noen nye sko. Dvs. jeg har ingen «fine-sko» som jeg kunne bruke. Det ble en tur innom Gunhild Strøm, og jeg fikk to par sko for 400,00 kr. I tillegg kjøpte jeg meg ei lett jakke, som jeg kan ha over kjolen min.

Fargen på kjolen min er dueblå, og da passer både jakka og skoene ganske så fint. De svarte skoene var best å gå i, men de andre matcher fargen på kjolen. Jeg får kanskje bytte på i løpet av kvelden?

Pia koste seg og slappet av litt på plena. Hun er glad i å bære, og fant seg en pinne som hun koste seg med.

Ebbie er glad i å plaske litt i vannet og det var nok godt for henne å avkjøle seg litt. Pia står på land og hun er ei skikkelig pyse 😉

Ebbie slappet av sammen med meg.

Det var nesten fullmåne, og utrolig fint å sitte ute mandag kveld.

Buvatn lå så stille og fredelig.

Jeg hadde planlagt å reise hjem til Jar tirsdag. Frode og Karoline meldte sin ankomst på ettermiddagen og du kan skjønne at jeg ikke hadde lyst til å reise hjem da. Vi laget taco, skravla og koste oss ute på verandaen og kvelden gikk. Det ble en kjempetrivelig kveld 🙂

Onsdag formiddag vendte jeg nesa til Jar igjen. Jeg kjørte først inn i Maridalen og gikk en tur med Pia og Ebbie, før jeg reiste på butikken. Det ble noen timer på kontoret og deretter gikk turen hjem. Jeg laget middag, vannet blomster, rydda og vaska litt, før jeg satte meg ut på verandaen og slappet litt av. Her sitter jeg enda ❤ Jeg tror jeg blir sittende her en stund til.

Så utrolig glad og takknemlig.

heart

Jeg er så utrolig glad og takknemlig. Da jeg kom hjem til Jar tirsdag, ble jeg så overrasket og jeg skjønte egentlig ingenting. Det var lagt nytt gulv foran inngangsdøra. Det trengtes virkelig og det ble SÅ fint. Da jeg kom inn i huset og åpnet opp døra ut fra kjøkkenet og inn i kjøkkenhagen, så jeg at noen hadde luket opp ALLT av ugress og kantet uteplassen vår. Det er litt av en jobb. Det vet jeg, for jeg gjør det hver eneste sommer. Det ble kjempefint!

Så begynte jeg å lukte nytt treverk. Da jeg gikk ut i hagen, og rundet syrinene, så jeg at det var lagt ny trapp opp til verandaen. Da jeg kom nærmere, så jeg at det var lagt et helt nytt verandagulv og det var bare så utrolig flott. Det gamle gulvet gikk det nesten ikke an å gå på nå. Det var morkent, spikere sto opp og noen planker var helt ødelagt.

Jeg så plutselig også at jeg hadde fått et helt nytt (avlastnings)bord, der den gamle og stygge kista hadde stått. Deretter oppdaget jeg at balkongkassene også var nye. Herregud, da gråt jeg enda mere. Blomstene var blitt pottet om fra de gamle kassene og blomstene sto like fine i de nye kassene.

At det i tillegg hadde blitt luket i «svingen» også (den er skikkelig tung å luke, en må ta i og dra opp store ugressplanter), ja da ble jeg skikkelig satt ut. Jeg gråt og gråt, jeg var bare så vanvittig glad.

Jeg ringte Karoline med en gang og takket henne og Frode. Jeg skjønte jo at det var de som hadde jobbet på og som sto bak denne kjempestore overraskelsen. Hele helga hadde de brukt på dette. Det er bare helt utrolig!! Akkurat som at ikke de har mye å gjøre ellers!

At de i tillegg hjalp meg med med å kjøpe, hente og å skru sammen den nye sofagruppa mi for snart 14 dager siden, er jeg også kjempeglad for.

TUSEN, TUSEN TAKK !!

 JEG ER HELT OVERVELDET AV GLEDE OG TAKKNEMLIGHET ❤ ❤

Nå koser jeg meg skikkelig ute på verandaen igjen, og jeg vil nesten ikke gå inn igjen når natta kommer 🙂 Pia og Ebbie vil også nesten bare være der nå, selv om alle dørene nå står oppe og de kan gå ut i hagen når de vil.

Helgepass av Mia.

Fredag – søndag var Andreas ute og «lufta» seg, og jeg passet Mia på Låplassen. Det er enklere å være her med tre hunder, enn å være på Solbu hvor det går sauer langs vegen og gjerdet. Det blir en annen dynamikk, når det er ei gruppe hunder og ikke bare en. Det er heller ikke så lett å få tak i tre hunder, som springer langs gjerdet og bjeffer. Det får de nemlig ikke lov til.

Lørdag gikk vi tur i Ljøtelende. Det var tungt for meg, for sist gang var Fanterampen med <3. Jeg visste at jeg bare måtte gjennom denne turen, og det gikk ikke så aller verst. Nå ble det som vanlig et gruppebilde, men hjertepomsen min var dypt savna ❤ ❤

Tre fine jenter.

Mia ble ganske sliten etter turen og hun sov godt på veranda-benken utpå kveldinga.

En trøtt liten Miamor ❤

Jeg har forresten malt den gamle, gamle benken min utenfor kjøkkenvinduet på Solbu. Benken er «hundegammal», men jeg bruker den masse. Jeg skal ta et strøk til, i løpet av sommeren.

En slitt, gammal benk. God som gull 😉
Den ble ganske så fin etter bare ett strøk maling.

Søndag formiddag var hundene ute i hagen på Låplassen og koste seg der. Hagen er stor som en park, og en fin plass for dem å boltre seg på. Hundene tok en formiddagsdubb, før vi tok turen vår.

Vi kjørte forbi nedkjøringen til Pålsbu og kjørte litt lenger inn mot Geilo. Jeg har gått der flere ganger før, og målet var et tjern som jeg tenkte at vi kunne ta ei pause ved. Jeg greide det kunststykke å velge feil sti og dermed havna vi på et helt annet sted enn jeg hadde tenkt. Det gjorde ingenting, for vi fant et nytt lite tjern. Her var det ender i vannet, og så lå det et skjelett like ved. Det kan kanskje ha vært en elgkalv, for jeg tror ikke at det var en fullvoksen elg som hadde tatt kvelden der.

Mia går i magebelte, for hun drar sånn så fælt og jeg greier ikke å holde henne en hel tur, kun i bånd. Her sitter hun i båndets lengde og skuer utover tjernet.

Pia og Ebbie var ikke fullt så nysgjerrige, så de sto stille og rolig og koste seg.

Da vi kom til Låplassen etter turen, var Andreas kommet hit. Mia ble kjempeglad og hoppet og spratt rett opp i armene hans. Hun er skikkelig spretten, vesle-jenta ❤

Andreas laget pizza til kvelds og nå er det like før vi stuper i seng, alle mann. Ei ny uke venter.

Dagene går.

Jeg har tatt meg ei uke sommerferie denne uka. Dvs. litt jobb blir det, men omtrent alt kan jeg gjøre på mac`n min. Det er kjempegreit at jeg kan gjøre det.

Søndag reiste jentene og jeg til Solbu. Vi kjørte gamlevegen for vi hadde god tid. Det var varmt og godt og jeg hadde planlagt en stopp ved Veikåker Kirke. Det er en natursti som er opparbeidet der og en fiskeplass nede ved fjorden. Vi tok oss en liten stopp på brygga, og der blåste det friskt og godt.

Vi gikk opp igjen og fulgte stien et godt stykke. Ebbie er ikke så god til beins, derfor snudde vi da hun ble sliten. Det var skikkelig varmt også, og det tærer på en gammel kropp.

Veikåker Kirke er en liten, fin kirke. Veldig velstelt og med flott beliggenhet.

Vi tok oss en liten pustepause på plena og koste oss. Ebbie ble varm og sliten, stakkars.

Vi kom oss etterhvert til Solbu, etter en liten stopp på Låplassen. Det var fryktelig tungt å komme hit opp. Det var her vi hadde vært de siste dagene Fant var sammen med oss, det var her vi hadde gått turene våre og kost oss ute i hagen. I dag er det torsdag allerede og jeg kjenner at det går litt bedre. Det var godt å komme gjennom de første dagene her oppe.

Mandag gikk vi to turer fra Solbu og vi var og handla på Tunhovd. Kveldsturen gikk langs Buvatn. Det er alltid så koselig å rusle der.

Tirsdag gikk vi tur på Liaset. Det er fin utsikt mot Buvatn bla.

Onsdag reiste vi til Låplassen en tur. Jeg henta settet mitt som jeg bruker når jeg pusser vinduer. Vinduene skal jeg pusse fredag, har jeg tenkt. Etter det, kjørte vi til Saupeset og gikk en fin tur på stølsvegene der. Det var sauer som brekte på jordene, et par hester og et føll som beita på vøllen og jeg hørte kyrbjøller langt «der borte». Det var skikkelig kaldt, derfor måtte jeg bruke fingerlausene mine. Den 3. juli, jaja….

Andreas kom til middag og så hjalp han meg med å få i gang klipperen min. Jeg fikk ikke starta den sist helg, fordi jeg hadde fylt opp med bensin som var fra i fjor. Vi tømte ut den og fylte på ny. Da starta klipperen på et blunk. Jeg kaller den traktoren min, for den går over stubber og stein, og overalt hvor jeg vil at den skal klippe. Andreas klipte foran hytta og litt på nedsiden av parkeringsplassen. Der er det alltid høyt og tykt gress, og det er alltid tungt å klippe der.

Andreas reiste til Låplassen etter ei stund, for han ventet besøk. Det er veldig kjekt å ha en snill og god sønn som bor på Nes. Det er aldri nei i hans munn, når jeg ber han om noe. Vi slappet av resten av kvelden. Kveldsturen som jeg hadde tenkt å gå, ble til et lite godbitsøk ute i hagen, mens jeg hørte på lydbok.

Det går seg til ❤