Dagene går.

Jeg har tatt meg ei uke sommerferie denne uka. Dvs. litt jobb blir det, men omtrent alt kan jeg gjøre på mac`n min. Det er kjempegreit at jeg kan gjøre det.

Søndag reiste jentene og jeg til Solbu. Vi kjørte gamlevegen for vi hadde god tid. Det var varmt og godt og jeg hadde planlagt en stopp ved Veikåker Kirke. Det er en natursti som er opparbeidet der og en fiskeplass nede ved fjorden. Vi tok oss en liten stopp på brygga, og der blåste det friskt og godt.

Vi gikk opp igjen og fulgte stien et godt stykke. Ebbie er ikke så god til beins, derfor snudde vi da hun ble sliten. Det var skikkelig varmt også, og det tærer på en gammel kropp.

Veikåker Kirke er en liten, fin kirke. Veldig velstelt og med flott beliggenhet.

Vi tok oss en liten pustepause på plena og koste oss. Ebbie ble varm og sliten, stakkars.

Vi kom oss etterhvert til Solbu, etter en liten stopp på Låplassen. Det var fryktelig tungt å komme hit opp. Det var her vi hadde vært de siste dagene Fant var sammen med oss, det var her vi hadde gått turene våre og kost oss ute i hagen. I dag er det torsdag allerede og jeg kjenner at det går litt bedre. Det var godt å komme gjennom de første dagene her oppe.

Mandag gikk vi to turer fra Solbu og vi var og handla på Tunhovd. Kveldsturen gikk langs Buvatn. Det er alltid så koselig å rusle der.

Tirsdag gikk vi tur på Liaset. Det er fin utsikt mot Buvatn bla.

Onsdag reiste vi til Låplassen en tur. Jeg henta settet mitt som jeg bruker når jeg pusser vinduer. Vinduene skal jeg pusse fredag, har jeg tenkt. Etter det, kjørte vi til Saupeset og gikk en fin tur på stølsvegene der. Det var sauer som brekte på jordene, et par hester og et føll som beita på vøllen og jeg hørte kyrbjøller langt «der borte». Det var skikkelig kaldt, derfor måtte jeg bruke fingerlausene mine. Den 3. juli, jaja….

Andreas kom til middag og så hjalp han meg med å få i gang klipperen min. Jeg fikk ikke starta den sist helg, fordi jeg hadde fylt opp med bensin som var fra i fjor. Vi tømte ut den og fylte på ny. Da starta klipperen på et blunk. Jeg kaller den traktoren min, for den går over stubber og stein, og overalt hvor jeg vil at den skal klippe. Andreas klipte foran hytta og litt på nedsiden av parkeringsplassen. Der er det alltid høyt og tykt gress, og det er alltid tungt å klippe der.

Andreas reiste til Låplassen etter ei stund, for han ventet besøk. Det er veldig kjekt å ha en snill og god sønn som bor på Nes. Det er aldri nei i hans munn, når jeg ber han om noe. Vi slappet av resten av kvelden. Kveldsturen som jeg hadde tenkt å gå, ble til et lite godbitsøk ute i hagen, mens jeg hørte på lydbok.

Det går seg til ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..