Birk vokser….

…. nå veier han 6,8 kg 🙂 Han var hos veterinær tirsdag, for å ta vaksine og for å få et pass. Han kommer til å reise endel til Sverige m. Martine m. fam., for David har hele familien sin der. Da må passet være i orden.

Jeg henta Birk hos Martine og så kjørte vi til VerinærDeg på Vøyenenga. Mia bruker samme veterinær. Det er så fint å ha en veterinær så nærme og med gode parkeringsmuligheter like ved. Det er et lite «nærsenter» på Vøyenenga og jeg elsker jo slike små senter. Her går jeg inn i en butikk og deretter ut igjen, før jeg går inn i neste butikk og så ut igjen. Herlig!

I og med at jeg bare har plass til tre hunder bak i bilen, måtte Birk sitte i setet ved siden av meg. Han satt faktisk helt stille, han. Det var bare 5 minutters kjøretid fra Martine til vet., så det gikk bra. Jeg hadde med meg alle hundene, for vi skulle kjøre direkte til Nes etterpå.

Jeg passer Mia denne uka, for Andreas er på REMA Talent igjen. Birk var hos meg og jentun fra forrige onsdag til søndag, og mandag morgen kom Mia. De avløste hverandre, Birk og Mia;-) Mia roer seg fort sammen med oss, og nå går det veldig fint med Pia og Mia, også. Hun har jo vært veldig mye sammen med oss, siden hun kom til Andreas i fjor.

Her har Pia og Mia rotta seg sammen og ser på skoleungene som går forbi på veien.

Mia slapper godt av og hun er veldig grei å ha i hus nå. Hun blir jo eldre, hun også. Nå er hun blitt 1 år og 8 mnd. gammel. Tida går så fort.

På søndag hadde Fanterampen vår bursdag. Han hadde blitt 14 år, hvis han hadde levd. Jeg savner han hver eneste dag. Noen dager går det bedre, mens andre dager er veldig vonde enda ❤ I stedet for å sørge veldig søndag, prøvde jeg heller å prise det flotte livet som vi klarte å gi han og de gode dagene som han hadde sammen med oss ❤ ❤ ❤

Martine har urna til Rampen vår hjemme hos seg. Søndag tente hun lys for gullgutten, som hun har gjort så mange ganger før.

❤ ❤ ❤

Ingenting er vel bedre enn å reise fra et regnfullt Bærum og komme til snøvær på Låplassen. Det var så fint på og lyst på Jar nå, etter at snøen kom. Så kom regnværet i dag, og gjorde det trist og grått igjen.

Onsdag skal jeg gjøre litt kontorarbeid, før jeg tar med meg de tre fir-beinte og reiser en tur til fjells. Kanskje blir det en siste tur i skogen på beina, før snøen overtar helt.

«Super-innkallingstrening» og litt annet.

Når Birk er sammen med meg, trener jeg innkalling på absolutt alle turene som vi går. Jeg har med meg supergode godbiter og jeg bytter på å belønne med dem og med ei dra-leike. Birk er veldig glad i mat og i å leike, derfor er han en drøm å trene.

Jeg trener mye på å betinge innkallingslyden min (brrrrrr) med en belønning. Da vet Birk at når den lyden kommer, skjer det noe morsomt inne hos meg. Helt inne hos meg. Han skal nemlig ikke stoppe noen meter fra meg, men komme helt inn. Han får alltid springe videre etter belønningen, for han skal ikke tenke på at han mister friheten sin, ved at jeg tar han i bånd. Det kan jeg gjøre når jeg virkelig trenger det, men ikke under innkallingstreningen.

Jeg har kjøpt sele til Birk, for jeg liker ikke å feste langlina på et halsbånd. Jeg hadde bare glemt det igjen hjemme denne gangen.

På denne videosnutten får nok Birk litt «hjelp» av Pia når jeg kaller dem inn. Det viktigste er at han kommer i full fres, med en forventning om at det skjer noe morsomt eller at han får noe godt å tygge på, når han kommer helt inn til meg. Litt dårlige filmer, men det går an å se hva vi jobber med.

Jeg fant ut at jeg ville prøve å kalle han inn når han var foran Pia og Ebbie og når han var på vei bort fra meg. Hvis han ikke hadde greid det, hadde jeg gått litt tilbake i treningen. Dvs. at jeg hadde trent litt til på det kriteriet som vi lykkes med, før jeg hadde gjort treningen litt vanskeligere. Det er viktig å utfordre litt og ikke å stagnere i treningen, for da blir det ofte veldig kjedelig for hundene våre.

Birk kommer springende etter ei lita stund.

Birk var på valpekurs igjen onsdag og da trente vi på «kontakt», starten på å gå fint i bånd, «snurr» , «legg deg» og «sitt/bli». Han var veldig fokusert selv med andre hunder tilstede og jobbet på. Vi jobber endel for å få han til å skjønne hva «kontakt» er, men det kommer seg som alltid med trening. Vi jobber også med «ro-treningen», fordi han vil jo så veldig gjerne styre på og trene enda mere. Det er en utrolig flott egenskap, som jeg bare elsker at han har.

Han biter veldig mye, slik som valper gjør. Vi gir han ingen oppmerksomhet på det, ingen kjefting eller sure miner fra vår side. Jo mindre oppmerksomhet på negative atferder (de som ikke er skadelige for han), jo lettere glir denne perioda over. Birk har mange ting som han får lov til å bite på. Når han biter og leker med dem får han mye oppmerksomhet. Når han finner ting som han ikke får lov til å bite på, tar jeg det bare forsiktig fra han uten noe styr. Da blir det som han får lov til å bite på interessant, mens de tingene som han ikke får bite på, de blir mindre interessante.

Denne skoen har han fått og den elsker han. Noen ganger tar jeg litt leverpostei og gnir litt inn i skoen, mens andre ganger bare «jobber» han på 🙂

Selv en glad og ivrig hund må sove litt. Noen ganger sovner han alene, enten i sofaen (mine hunder får lov til å ligge der), i hundesenga eller ved siden av meg. .Hvis han er høyt oppe og veldig sliten, legger jeg han i buret sitt. Han greier ikke å roe seg av seg selv da. Da legger han seg ned og sovner umiddelbart.

I helga skal vi fortsette å trene på leksene som vi har fått, samt å trene innkalling på hver tur. Mitt motto er: «uten trening, ingen fremgang». Vi kan ikke forvente at hundene være skal være lydige og oppføre seg slik som vi vil, hvis vi ikke lærer dem det.

Tenk på hva du vil at din hund skal kunne i hverdagen, lag en kriterieplan og start treningen. Lag deg gjerne en treningsdagbok også, så ser du at treningen faktisk går fremover. For det gjør den, når du legger ned litt tid på hunden din.

Hvis du ønsker tips til en enkel treningsdagbok, skal jeg skrive et lite innlegg om det seinere.

GOD HELG, fra Birk, Pia, Ebbie og meg.