Sist uke.

Forrige uke startet på Kveldsro, med «jentun» og meg. Jeg var der oppe for å ordne litt til jul og for å sjekke at alt var bra der med vann og varme. Det var faktisk veldig deilig å være der, selv om hundene var med. Det var ingen andre på hyttene rundt og derfor kunne hundene gå løse. Det var deilig. Ellers må de luftes i bånd. Det er det som gjør at det er bedre å være på Solbu med hundene, for der kan de gå løse hele tida. Hytta er gjerda inn og jeg trenger ikke å bli med dem ut når vi er der.

Noen smånisser i vinduskarmen og ei lita kirke til å ha et telys inne, var koselig å få opp.

Vi reiste tidlig onsdag morgen for jeg skulle være barnevakt for vesle Mathias fra kl. 11.00. Det var så fint da vi reiste, med soloppgang og et nydelig lys.

Jeg lufta «jentun» før jeg reiste til Martine. Det er fint å gå tur på Tanumplatået, like ved Martine m. fam. sitt hjem.

Mathias la seg og sov litt, og da koste jeg meg med Birk. Han har vært hos Martine m. familie denne uka. I morgen, mandag, skal han hjem til oss igjen. Da blir han sammen med oss til torsdag.

Han er litt over 4 mnd. nå og vokser og knaker for hver dag som går ❤

Ellers er det blitt turer i Maridalen på oss, også. Her snuses det på samme flekk. Det var mange spor etter rådyr i skogen, og da passer jeg veldig på hundene. Særlig Pia, for hun har skikkelig jakt- instinkt.

Fredag til lørdag var jeg barnevakt for Mathias og da måtte «jentun» være hjemme på Jar. Arne kom hjem fredag kveld og reiste igjen ved 05.30 tida lørdag. Han skulle på jobb. De ble lufta seg litt og så fikk de mat og enda mere lufting da jeg kom hjem til dem, ved 11.30 tida. Det hadde gått veldig fint med dem ❤

Natt til søndag kom det noen få centimer med nysnø. Det var virkelig deilig, for grønne plener like før jul er det verste jeg vet. Nissene på trappa fikk også litt snø i skjegget.

Neste helg skal jeg ha hundefri. Jeg prøver å få til et par helger i året uten hunder. Det er godt å slippe lufting, mating og andre ting som følger med og kunne gå over gulvet uten at det er en hund i beina eller en hund å snuble i 😉

Ellers blir uka som kommer, ei vanlig uke på meg. Dvs. turer med hundene, hjemmekontor, butikken et par dager og så reiser jeg til Kveldsro torsdag. Fredag – søndag skal «jentun» være på Låplassen med Andreas og Mia, og det kommer helt sikkert til å gå bra. Nå må jeg tenne litt lys, for mørket kommer sigende. Klokka er bare 15.30, og det er lange mørke ettermiddager før jul. Da er det fint å kunne lyse opp med te-lys og et bitte-lite bordjuletre.

Jeg tror at jeg må ta med meg Nikon kameraet mitt fra Låplassen og ta det med på tur. Det blir greie bilder av tlf. min, men helt gode blir de jo ikke. I tillegg er det morsomt å ta bilder med et speilrefleks-kamera. Jeg tror at jeg må lese meg litt opp på innstillingene først, for det er nok noe som er gått i glemmeboka.

Fine helgeturer med Andreas, Mia og Pia.

Lørdag var det kaldt på Nes, ca 14 grader da vi sto opp. Det er myre bedre enn regn og grønne plener, og jeg trenger at det er lyst og fint rundt meg på denne årstida.

Arne kom til Låplassen lørdag formiddag, etter at han hadde jobbet noen timer på butikken på Kjelsås i morgentimene. Andreas og jeg tok med oss Mia og Pia og reiste til Tunhovd for å gå tur. Ebbie fikk være sammen med Arne og slappe av og kose seg i varmen ved peisen. Vi hadde tenkt å gå en «god» tur og det greier dessverre ikke Ebbie å bli med på lengre ❤ Det gjør vondt å la henne bli igjen, men jeg vet at hun trives veldig godt sammen med papsen sin og at hun selv velger og ikke bli med oss.

Vi kjørte til Tunhovdkrysset og fulgte veien mot Langedrag. Vi var heldige og fant en skogsbilvei som var brøyta og denne veien gikk til sørenden av Tunhovdtjønne.

Det er en vei som jeg bruker å gå mye vår, sommer og høst men som ikke har pleid å bli brøyta om vinteren før. I høst har jeg sett at veien er blitt oppgradert og nå var den altså også brøyta. Hurra … så deilig! Lørdag var det sol og ca 5 grader der vi parkerte ved veien, mot 13 kuldegrader på Nes. Da var det fint å være ute for Pia og Mia også. Sååååå deilig å komme opp i høgda, lukte vinter og snø og se sola. Det var bare helt nydelig.

Vi har langline på Mia og Pia når vi går på tur. Mia har et utrolig jaktinstinkt. Pia springer også gjerne på jakt, hvis det er noen dyr som dukker opp i skogen. I Ljøtelende er det mange dyrespor, mest fra elg og reinsdyr og vi ønsker ikke at jentene våre skal springe etter dem.

Før snøen kom og vi gikk den siste turen i Ljøtelende, skremte vi opp en harepus. Pia sprang som «remmer og tøy kunne holde» og Ebbie, Birk og jeg sto igjen og var livredde for at hun ikke skulle komme tilbake. I hvert fall jeg, da. Etter en stund kom hun tilbake, sliten og fornøyd 😉 Vi så forresten flere ryper på turen søndag og det var jo morsomt.

Pia storkoste seg på tur og sprang glad og lykkelig, bjeffende og ivrig hele turen.

Søndag gikk vi samme turen. Da var det 7 kuldegrader og sola var fraværende. Det var uansett veldig deilig å gå, og vi gikk oss jo varme alle sammen. Turen er på ca 7 km., og det var akkurat passe for meg, som sliter med vondt bekken, isjias, slitasjegikt og vond rygg. Det er viktig å ikke sette seg ned men å være i bevegelse. Samme hvor vondt det gjør. Det er jo så utrolig deilig etterpå 🙂

Det var dyrespor (elg og reinsdyr) overalt og Pia og Mia hadde mye de måtte sjekke ut underveis. Her er det elgespor på Tunhovdtjønne.

Ebbie ble ikke med oss søndag heller. Jeg har litt dårlig samvittighet for henne, for hun har bare fått lufta seg i hagen denne helga. Mandag skal hun få bli med Pia og meg på tur og da skal vi gå i hennes tempo så langt som hun bare orker ❤