Fine helgeturer med Andreas, Mia og Pia.

Lørdag var det kaldt på Nes, ca 14 grader da vi sto opp. Det er myre bedre enn regn og grønne plener, og jeg trenger at det er lyst og fint rundt meg på denne årstida.

Arne kom til Låplassen lørdag formiddag, etter at han hadde jobbet noen timer på butikken på Kjelsås i morgentimene. Andreas og jeg tok med oss Mia og Pia og reiste til Tunhovd for å gå tur. Ebbie fikk være sammen med Arne og slappe av og kose seg i varmen ved peisen. Vi hadde tenkt å gå en «god» tur og det greier dessverre ikke Ebbie å bli med på lengre ❤ Det gjør vondt å la henne bli igjen, men jeg vet at hun trives veldig godt sammen med papsen sin og at hun selv velger og ikke bli med oss.

Vi kjørte til Tunhovdkrysset og fulgte veien mot Langedrag. Vi var heldige og fant en skogsbilvei som var brøyta og denne veien gikk til sørenden av Tunhovdtjønne.

Det er en vei som jeg bruker å gå mye vår, sommer og høst men som ikke har pleid å bli brøyta om vinteren før. I høst har jeg sett at veien er blitt oppgradert og nå var den altså også brøyta. Hurra … så deilig! Lørdag var det sol og ca 5 grader der vi parkerte ved veien, mot 13 kuldegrader på Nes. Da var det fint å være ute for Pia og Mia også. Sååååå deilig å komme opp i høgda, lukte vinter og snø og se sola. Det var bare helt nydelig.

Vi har langline på Mia og Pia når vi går på tur. Mia har et utrolig jaktinstinkt. Pia springer også gjerne på jakt, hvis det er noen dyr som dukker opp i skogen. I Ljøtelende er det mange dyrespor, mest fra elg og reinsdyr og vi ønsker ikke at jentene våre skal springe etter dem.

Før snøen kom og vi gikk den siste turen i Ljøtelende, skremte vi opp en harepus. Pia sprang som «remmer og tøy kunne holde» og Ebbie, Birk og jeg sto igjen og var livredde for at hun ikke skulle komme tilbake. I hvert fall jeg, da. Etter en stund kom hun tilbake, sliten og fornøyd 😉 Vi så forresten flere ryper på turen søndag og det var jo morsomt.

Pia storkoste seg på tur og sprang glad og lykkelig, bjeffende og ivrig hele turen.

Søndag gikk vi samme turen. Da var det 7 kuldegrader og sola var fraværende. Det var uansett veldig deilig å gå, og vi gikk oss jo varme alle sammen. Turen er på ca 7 km., og det var akkurat passe for meg, som sliter med vondt bekken, isjias, slitasjegikt og vond rygg. Det er viktig å ikke sette seg ned men å være i bevegelse. Samme hvor vondt det gjør. Det er jo så utrolig deilig etterpå 🙂

Det var dyrespor (elg og reinsdyr) overalt og Pia og Mia hadde mye de måtte sjekke ut underveis. Her er det elgespor på Tunhovdtjønne.

Ebbie ble ikke med oss søndag heller. Jeg har litt dårlig samvittighet for henne, for hun har bare fått lufta seg i hagen denne helga. Mandag skal hun få bli med Pia og meg på tur og da skal vi gå i hennes tempo så langt som hun bare orker ❤