Tur med Mia og Pia.

Denne uka passer jeg jo Mia og hver dag må vi ut på tur. Når jeg passer Mia, liker jeg å være på Låplassen.

Mandag hadde Arne tatt seg fri fra jobb og Ebbie fikk være sammen med han på Låplassen. Det var nok godt for henne, det ❤ Når vi går tur nå, henger hun etter og vil snu ganske fort. Hun går på smertestillende, men jeg tror ikke at de tar bort alle «vondtene» hennes.

Jeg reiste til Kveldsro for å rydde bort litt julepynt og ta med litt klesvask derfra. Etter dette, kjørte jeg til Solbu for å sette på en vask og for å gå tur med Mia og Pia. Det var sol og bare 2 kuldegrader, men det blåste litt. Det var helt herlig å komme opp dit. På Nes var det 10 kuldegrader og ingen sol. Den kommer som skrevet før, ikke før rundt den 20. februar.

Mia går i langline, for hun har et veldig sterkt jaktinstinkt. Å holde henne igjen, er ikke bare enkelt. Hun drar i vei og jeg må bare henge etter. Pia gikk med båndet hengende etter seg. Hun er så enkel å ha med å gjøre. Hun kan jakte hun også, men vanligvis går hun rolig og fint sammen med meg, og så leker vi litt innimellom. Det liker hun veldig godt.

Det var så fint på Solbu mandag.

Ebbie hadde sovet de tre timene som vi var borte og hun fikk lufte seg litt i hagen på Låplassen.

Birk er hos Martine, David og Mathias nå og han koser seg sammen med dem. Jeg fikk disse bildene av henne i dag, da de var på tur ikke langt fra Stovivannet. Birk har på seg en av selene til Fant <3. Den er litt stor for han, men den får fungere til vi finner en som sitter litt bedre når han har vokst litt til.

Dette bildet av Stovivannet tok jeg for 14 dager siden, da jeg lufta jentene før jeg skulle være barnevakt for mommogullet. Det er så landlig og fint på Vøyenenga 🙂

I morgen, tirsdag, skal jeg til Gol for å møte Tina.Vi skal trene passering og ro med Mia og tispene hennes. Det blir fint for Mia, for hun kan noen ganger tøffe seg litt. Det kommer av usikkerhet og ikke av aggresjon eller sinne. Da skal Pia og Ebbie lufte seg litt etterpå.

Langhelg på Solbu

Etter å ha vært hjemme på Jar ei ukes tid, hvor det er grønne plener, reiste jeg til Solbu torsdag. Jeg er ikke så veldig glad i grønne vintre og kjenner at jeg blir litt deppa av det. I Maridalen er det bare et lite hvitt snølag og jeg kan gå hvor jeg vil. Det er ganske deilig, da.

Det er ikke mye snø på Solbu heller, men det er nå hvitt og fint her. Vi har kost oss ute med godbitsøk og gått turer langs veien. Det er ikke skiløyper på vannet nå, fordi det nesten ikke er snø på isen. Ebbie skal ikke bli med meg på skiturer lenger, fordi hun er altfor dårlig til beins. Da må vi traske langs veien, når vi er her oppe.

Jeg sitter alltid ute på kveldstid, hvor jeg enn er, hver eneste kveld. Jeg koser meg med hundene og hører gjerne på lydbok. Jeg elsker krim og tror nok at jeg har hørt på bortimot 200 stk. Nå er det Fabel som jeg bruker, det er litt billigere enn Storytel.

Nå er det denne boka som jeg hører på.

Jeg fryser aldri når jeg sitter ute. Jeg har KIAK som jeg bruker som skjørt og så har jeg kjøpt meg et godt skinn som jeg sitter på.

Fine jentene mine ❤ Kommer det snart noen flere godbiter å søke etter?

Lørdag tok vi en tur til Rødberg. Jeg skulle handle litt og det er koselig å ta en liten kjøretur dit. Da kombinerer jeg det gjerne med en tur, slik at vi skal få litt forandring på hvor vi går. Vi gikk langs elva, ved skateparken og det var mye for hundene å snuse på. Det er nok mange hundeeiere som bruker denne gangveien som turvei. Det som ikke var så bra, var at det lå så utrolig mye hundemøkk der. At ikke hundeeiere kan ta med seg pose og ta opp etter hundene sine? Det var absolutt ikke noe fint å se.

Det hadde begynt å regne da vi gikk tur og det ble fort mørkt. Veien ble speilblank og det var utrolig vanskelige kjøreforhold. Jeg kjørte i 35 km/t og det samme gjorde de andre bilene på veien. Vi kom oss heldigvis helskinna til Solbu igjen.

Det regna hele kvelden og også da jeg gikk for å legge meg. Neste morgen hadde det kommet et par centimeter med nysnø og sola skinte så fint. Været snur jammen meg fort i fjellet.

Nå skal jeg pakke meg ut og reise til Låplassen. Jeg skal passe Mia denne uka, for Andreas skal nok en gang på REMA 1000 skola. Det er best å være på Låplassen når jeg har tre hunder, men det blir nok noen turer opp til Solbu for å gå på tur. Det er ikke så mye sol på Låplassen nå. Kanskje bare en time på formiddagen, for fjellet Beia stenger for sola. Rundt 20. februar står sola så høyt på himmelen at den «krabber» over Beia. Da blir det mye mere sol på Låplassen og det synes jeg er kjempedeilig.

Apporttrening med Birk.

Birk vokser og vokser og han er nå blitt 5 mnd. gammel. Det betyr at vi har startet på litt mere målrettet trening. En av øvelsene som jeg jobber med nå, er valpeapport. Det skal bety leik og moro, og vi skal ha det utrolig kjekt sammen og vi skal jobbe sammen. Treningen skal inngi tillit og trygghet til meg og da må jeg jobbe positivt med Birk.

Birk er jo en apporterende hund, men det må allikevel trenes på for å få en god apportering, Jeg har aldri straffet Birk (eller noen av mine andre hunder) for å ta noe eller å bære noe i munnen. Hvis Birk har tatt noe som han ikke har fått lov til, har jeg byttet med en godbit eller funnet noe annet som han har fått lov til å bite på. Det har fungert veldig bra, og Birk er så langt en glad apportør. Han er veldig glad i å leike og i å bære og han bærer både myke ting og f.eks. tomflasker. Det liker jeg veldig godt.

Fineste Birken vår ❤ Han elsker å være ute og kose seg.

Det vi trener på nå, at Birk skal ha lyst til å springe etter leika som jeg kaster og at han skal komme helt inn til meg med den. Når jeg kaster noe fra meg, trigges jaktinstinktet hans. Jeg går aldri etter han hvis han ikke kommer inn til meg, eller hvis han springer bort fra meg. Da blir det nesten som en «sisten-lek» for Birk. Jeg prøver heller å oppmuntre han til å følge etter meg, ved at jeg rygger bort fra han. Da trigger jeg flokkinstinktet hans.

Når jeg kaster leika, holder jeg han lett i båndet og sier «ja» når jeg kaster leika. Det blir da mitt fri-signal og betyr at Birk kan få lov til å springe avgårde. Når han kommer inn til meg med leika, sier jeg «takk» akkurat i det øyeblikket som han slipper leika. «Takk» blir da min avleverings-kommando til Birk. Jeg har også andre måter å trene inn en slipp-kommando på, men det skal vi trene på når han blir litt større.

Ellers har jeg begynt å trene håndtarget også. Det betyr at han får belønning når snuta hans toucher håndflata mi. Når det går fint vil jeg presentere håndflata til Birk, når han kommer inn til meg med leika si. Da vil jeg få en kjempeflott avlevering av apporten.

Belønningen er at vi leiker når han kommer helt inn til meg, han ikke blir fratatt leika si, og vi tar en ny repetisjon. Da blir det å komme helt inn til meg med leika, veldig positivt for han. Jeg har ikke behøvd å bruke godbiter som belønning foreløpig. Det er bra synes jeg. Det betyr at det å leike har stor verdi for han og at han liker å samarbeide med meg gjennom leiken. Godbiter kan noen ganger virke forstyrrende på treningen. Ellers er det viktig å tenke på at det ikke er alle hunder som synes at det å leike er en skikkelig god belønning. De trenger altså en annen type belønning for å trene, og da må vi gi dem det. Vår jobb er å finne ut hvilken type belønning som hunden vår vil jobbe for, og å benytte oss av den i treningen.

Ellers blir det turer og kos, sitt/bli trening ved døra og når han skal ha mat, å holde seg i ro når han skal ut av bilburet sitt (noe som er skikkelig vanskelig for den vesle sprettballen vår) og så klart trener vi mere på super-innkallingen. Den er absolutt gull verdt å ha i verktøykassa si.

Apport-treningen består av så mange delmoment og vi skal jobbe mye med dette når Birk blir litt eldre. Nå legger jeg grunnlaget for at apporteringen på sikt skal bli god. Apporttreningen består av disse grunnferdighetene: å gripe, å holde, å bære, å avlevere. Jeg har tenkt å bruke apporteringen i søk, i sportrening og kanskje også i vannapport. «Time will show» 🙂

Pia og Birk begynner å bli gode venner nå. De leker endel, og nå er Pia blitt mye tryggere og tåler mere av lillebroren sin. Vi har tatt tida til hjelp og da blir resultatet som oftest godt.

Det er vanskelig for meg å gå tur med Pia, Ebbie og Birk sammen nå. Ebbie orker ikke å gå så langt lenger og hun blir gående bak meg og henger etter. Derfor blir det to turer på meg når Birk er sammen med oss. Pia og Birk går sammen og så får Ebbie en tur alene etterpå. Da går vi i hennes tempo, hun får snuse så lenge hun vil og hun snur når hun har gått langt nok. Da koser vi oss veldig sammen, Ebbie`n min og jeg ❤