Jeg reiste til Solbu torsdag, etter å ha vært hjemme på Jar ei uke. Fredag kjørte jeg Pia og Ebbie til Andreas på Låplassen, for han var så snill og skulle passe dem for meg i helga. Jeg skulle få ei hundefri helg 🙂 ❤
Etter å ha satt igjen jentene på Låplassen, reiste jeg rett opp til Kveldsro. Jeg pakka meg inn, la på sengetøy og fant frem stoler og bort ute. Der satt jeg noen timer og koste meg med utsikten og et par glass vin. Det var overskyet vær, men ikke så kaldt.


Snøen smelter fort nå, selv om det er kaldt om natta. Det blir mange varmegrader på dagtid og denne uka har det vært sol og nesten vindstille hver eneste dag.
Jeg rusla ned til Mie og Kjell på Karibu utpå kvelden og skravla og koste meg resten av kvelden sammen med dem. Jeg gikk vel opp til Kveldsro rundt midnatt en gang.
Lørdag våkna jeg opp til en strålende dag. Sol fra skyfri himmel og det ble hele 12 varmegrader på dagtid. Mie og jeg pakka sekkene våre og tok oss en liten skitur. Vi gikk ikke så innmari langt, for vi ville aller helst sitte og nyte den flotte dagen.

Vi kunne faktisk gå på skaren hele dagen, og det gjorde det enkelt å gå ned til «Skjæret» (som vi kaller det) og raste der.


Fjellet Tunhovdåsen bakerst i bildet. Det er en fin tur å gå opp dit, og det er faktisk veldig god utsikt derfra.

Etter at vi hadde rasta en god stund, gikk vi på ski langs Buvatn, opp til Pellebu og så henta Kjell oss ved søppelbua. Det var fint å slippe å gå den siste biten til Kveldsro, bærende på ski/staver og med en litt dårlig kropp.
Mie og jeg satt oss på verandaen hennes etter skituren og da kom jammen meg Frode og kameraten hans gående. De har vært på Solbu denne helga og kost seg. Vi skravla litt der, før vi gikk opp til meg på Kveldsro. Koselig skravling ute i kveldssola gjorde sitt til at middagen min ikke ble før kl. 20.00 🙂 Det gjorde absolutt ingenting. Det var kjempestas at «gutta» ville gå på besøk til meg, og jeg koste meg veldig. Det å kunne sitte slik og prate med en annen generasjon en min, gir meg så mye.
Mie kom en tur opp til Kveldsro utpå kveldinga og så la jeg meg vel ved 23.30 tida.
Det er godt å ha litt hundefri og slippe morgen + kveldslufting og annet som hører med. Det blir jo så koselig når vi møtes igjen også, da ❤
Litt om Birk.
Ellers har Birk vært kjempeflink i helga. Martine, David og Mathias gikk tur med han på lørdag, opp til et jorde bak huset deres. De trente innkalling og apportering og Birk var kjempeflink. Han kom helt inn med det som han apporterte og spiste goddis som belønning. Da det ikke var mere godbiter igjen, ble han belønna med leik og kos. Det var også en fin belønning for Birk.
Det kom ei dame forbi på vegen med et par hunder og Birk greide fint å holde fokus på treningen allikevel. Dama med hundene masa og kjefta fælt på hundene sine, som absolutt ville bort til Birk. Det er så enkel trening som skal til, for at hundene skal bli flinkere ved passeringer. Kjefting er absolutt ikke en av metodene. Vi jobber med godbiter, kontakt og lek når det går hunder forbi, og det har gitt gode resultat.
Ellers var Birk en veldig flink unghund søndag. Han ble med Martine da hun møtte en mann på Fornebu som Birk ikke hadde truffet før. Det var ikke en lyd å høre da de møtte denne personen. Martine gikk inn for å kjøpe en kaffekopp til dem og da var Fant alene med mannen ute. De satt på sammen på en benk da Martine kom ut etter å ha handla. Birk lot seg villig klappe og kose av mannen og hadde ikke savna Martine et sekund. Alt var absolutt helt greit.
Mannen hadde også tatt leiebåndet til Birk og det syntes Birk var helt greit. De hadde satt seg på en benk en halvtimes tid, og da hadde Birk vært helt stille. Det var ingen piping eller bjeffing, ikke noe mas om at de skulle gå videre, alt hadde vært helt tipp-topp. Birk hadde hoppet litt opp og ned av benken og snust litt, ellers hadde han vært veldig rolig. Hvis jeg ikke husker helt feil det som Martine fortalte meg.
Dette ble en utrolig flott opplevelse for Birk, både miljømessig (nytt miljø på Fornebu) og sosialt. De hadde møtt flere hunder også, og Birk hadde oppført seg veldig bra. Den positive treningen som vi har lagt ned, gir resultat. Herlig!!
Det er så godt at Birk oppfører seg så fint. Vi pleier jo å si at vi har fått en «normal» cockergutt nå. Fant kunne ikke sitte i ro mere en et par sekunder, før han peip/bjeffa og gira seg opp. Dette pågikk helt til han nærma seg 4 år. Jeg kunne ikke spise nistemat ute sammen med han, for han laget så mye lyd og han hadde ikke noe ro i kroppen sin. Hver dag på hver tur trente jeg på ro ved å sette meg ned på en stubbe eller noe. Hvis Fant greide å sitte stille uten å pipe høyt i to sekunder, ble han belønnet med å få «fri» og til å fortsette turen. Vi kom vel opp i 10 sekunders ro da han ble 4 år. Det var en skikkelig tålmodighetsprøve.
Fant lot heller ingen fremmede klappe seg eller leie han, da bjeffa han som bare det og skremte bort de menneskene som prøvde seg på hilsing og å gå på tur. Han greide heller ikke å fokusere på meg når vi var i skogen eller på fremmede plasser. Det var så mye han måtte utforske og å sjekke ut. MEN: han blei skikkelig flink til å trene hjemme i hagen og på Solbu. Da gikk det i triks, agility og LP. Han jobbet også bra på andre kjente plasser og var utrolig flink til fremadsending, target-trening, spor og søk.
Så trøtt blir en liten gutt etter å ha kost seg på tur på Fornebu. Bildet er tatt av Martine.

Mental trening er så utrolig viktig for å få en sliten, glad og fornøyd hund. Den treningen kan aldri undervurderes.