Pia og Ebbie, tur langs Tunhovdfjorden.

Tirsdag gikk vi en fin tur langs fjorden. Ebbie var i ganske god form, og hun gikk greit ned til fjorden og opp til bilen igjen.

Det er ikke så mye snø igjen nå og det var så deilig å kunne gå på en sti og med joggesko. Endelig kunne jeg gå «normalt» igjen, uten å være redd for å skli eller å falle. Det igjen gjør jo sitt til at jeg ikke får så vondt i bekken/korsrygg og da orker jeg å gå lengre også. Det trenger vi nå, både Pia og jeg.

Det er blitt mye rusling på oss de siste tre årene og nå trenger vi å få opp både puls og lengde på turene våre. Fant hadde jo hjerteproblemer og Ebbie har problemer med en veldig vond kropp. Da har Pia og jeg avpasset turene etter dem. Det har vi gjort med glede, bare slik at det er sagt ❤

Mor og datter ❤

Ebbie fikk hvile i bilen litt, mens Pia og jeg gikk litt lengre. Vi gikk opp fra veien og opp på en liten topp. Der fikk vi litt utsikt over fjellene.

Etter turen fikk jentene et lite godbisøk i hyttehagen, mens jeg hørte på lydbok og nøt utsikten.

Nå venter jeg bare på at isen skal gå på Buvatn. Nabo Berit pleide å si at isen alltid gikk til 17. mai. I fjor gikk den seint på kvelden den 16. og jeg er spent på om det går slik i år også.