Tunhovdtjønne og styrtregn

Vi greide faktisk å få til en kjempefin tur onsdag, mellom regnbygene. Etter at jeg hadde vaska omtrent alt på Kveldsro (kjøleskap, komfyr, vask, badstu, vasker, toilett osv), reiste vi inn til Ljøtelende. Jeg kjørte inn skogsbilveien en kilometer eller så, parkerte og så startet turen.

Det var noen mørke skyer og jeg var litt redd for at regnet ville komme. Heldigvis klarna det opp og Pia og jeg fikk en veldig fin tur.

Det er tømmerdrift inne i skogen nå, og derfor har de oppgradert veien. Nå er det lagt pukk og ny grus og det er blitt kjempefint å gå tur der.

Det er veldig trivelig å gå tur langs Tunhovdtjønne, og det er satt opp noen benker og annet å sitte på langs tjernet.

Pia koste seg og var nok veldig glad for at det ikke var så innmari varmt å gå.

Denne gangen fikk vi spist nista vår på turen, også ❤

Pia og jeg deler alltid niste, men jeg har gjerne med litt ekstra godt til henne. Jeg hadde litt kokt skinke som var gått ut på dato (like godt for det), og det koste hun seg med.

På hjemveien stoppet vi og slappet av litt til. Det var så deilig å sitte nede ved vannet og bare la tankene vandre avgårde. Pia lå og slappet av ved siden av meg og koste seg.

Jeg tror nok at Pia har savna Ebbie, selv om jeg egentlig ikke har trodd det. Nå er hun så glad og leken og har fått igjen «leke-glimtet» i øynene sine.

Om noen dager er det to mnd. siden Ebbie måtte forlate oss. Sorgen er fortsatt veldig stor og tårene kommer lett. Hun var noe for seg selv, den jenta mi ❤ Vi har hatt mange, gode samtaler hun og jeg ❤ Jeg kjenner enda at jeg blir varm i hjertet og i magen når jeg ser inn i disse flotte øynene ❤ Det er tungt å jobbe med sorgen etter henne.

❤ ❤ ❤

Den 26. juni var det et år siden vi måtte la Fanterampen få slippe, også ❤ Å miste to små hjertevenner på mindre enn et år, er tungt og det gjør fortsatt veldig vondt ❤ Savnet er heldigvis litt mindre nå og minnene etter gullgutten min er mange og gode ❤ Jeg skulle bare ønske at jeg kunne fått klappe den gode pelsen hans enda en gang.

Etter turen fikk Piamor et godbitsøk og så slappet vi av litt. Etter en sein middag hadde jeg tenkt å gå en kveldstur med Pia, men da kom regnet. Det bøtta ned en god stund, mens sola skinte og regnbuen lyste så fint.

Først ved 22.30 tida ble det opphold og vi kom oss ut på kveldstur. Det var kliss vått overalt og jeg hadde heldigvis tatt på meg gummisko. Det var faktisk veldig kaldt og jeg hadde kledt meg for lite. Jeg burde ha tatt på meg ei varm jakke + fingerlausene mine. Jeg tror at det ikke var mere enn 3 – 4 varmegrader ute, faktisk. Det ble i hvert fall ei god natts søvn på meg, for soverommet var kaldt og godt. Pia lå omtrent oppå meg, for hun syntes kanskje at det ble litt vel kaldt igjen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..