Pass av Mia og Bajas er ved veis ende…

…. for denne gang. Det gikk veldig fint å passe dem. Pia greide seg veldig bra, helt til søndagen kom. Da var hun nok veldig sliten av å dele mamma`n sin med Bajas og Mia og hun ble litt stressa. Jeg satt henne ut i bilen en times tid før Andreas, Tina og jentene kom hjem fra ferie og da la hun seg rett ned og slappet godt av. Hundene har lekt, gått turer sammen og det har bare vært trivelig å ha passet dem.

De fikk god mat: tørrfor med litt godt oppi. Da gikk måltidene ned på høykant 🙂

Vi gikk flere turer sammen og de fleste endte ved Tunhovdfjorden eller ved Pålsbu. Det var varmt fredag og lørdag og det var godt å få avkjølt hundene. Pia er ikke den aller ivrigste, men hun rusla ute og plaska litt, hun også.

Mia ble trøtt av å ha besøk av Pia og meg, for det skjedde jo noe omtrent hele dagen. Bajas og hun er jo vandt til å være alene hjemme når Andreas og Tina er på jobb og da sover de jo stort sett hele tida.

Hun er nå god da, veslejenta vår ❤

Lørdag hadde jeg en privattime på Låplassen, med en 4,5 mnd. gammel vorstehhund. En nydelig, kontaktsøkende, treningsvillig, glad og blid valp. Skulle jeg hatt en jakthund (som ikke er en spaniel), tror jeg nok at denne rasen hadde stått veldig sterkt.

Det var varmt og godt på Låplassen, mens jeg venta på eiere og hund.

Etter privattimen tok jeg med meg alle hundene og så gikk vi en siste tur sammen, for denne gang. Søndag hadde vi en hviledag, dvs. jeg vaska og rydda mens hundene måtte finne seg i at det kun ble hage-lufting på dem. Jeg tror egentlig at de syntes det var litt godt å «bare» være i ro en dag.

Etter at jeg hadde pratet litt med «turistene» og hørt hvordan de hadde hatt det på ferie, reiste Pia og jeg opp til Solbu. Pia trengte å få litt fred og ro sammen med meg og jeg ville gjerne ha ei natt med bare en hund i senga. Det blir ikke så mye søvn når det er tre hunder som breier seg i senga og som skal ligge både oppå meg og tett innpå meg. Må jo le litt av det, da. Jeg vil jo aller helst ha dem nærme meg ❤

Det regna da vi kom til Solbu og Pia gikk rett inn og la seg. Hun sov et par timer, mens jeg satt meg i en stol med «vondefoten» på en skammel. Ankelen var faktisk ganske vond og jeg har helt klart belasta den altfor mye denne uka. Jeg sa fra til Martine, at jeg ikke kunne passe Birk fra onsdag – søndag som jeg hadde planlagt. Jeg hadde tenkt å avlaste dem litt med Birk, i og med at de har innkjøring i barnehagen med Mathias. Men, kanskje det er lurt å la ankelen få hvile så mye som mulig de nærmeste dagene.

Pia og jeg får gå små turer i Maridalen eller i Sørkedalen, for å unngå å gå på asfalt.

Jeg har funnet en klinikk i Sandvika som behandler vonde ankler. Jeg har bestemt meg for å bestille en time hos dem, hvis det ikke er noen fremgang å spore neste uke. Jeg er redd for at det kan være skader på leddbåndene rundt ankelen, i og med at det fortsatt er vondt og smertefullt.

Nå slapper Pia og jeg av på Solbu utover dagen, i sol og god temperatur. I morgen, tirsdag, reiser vi til Jar igjen. Det blir fint, det også ❤