Enda en varm og fin dag.

Onsdag pakka Pia og jeg sekken igjen, jeg tok med meg stavene og så kjørte vi til en av favorittplassene mine å gå tur.

Dette er fra Pålsbufjorden, Bergodden.

Pia vasset som vanlig. Jeg skulle ønske at hun ville ta et godt og avkjølende bad, men den gang ei.

Det ligger ei fin gammal hytte ca 100 meter fra Pålsbufjorden. Den er blitt malt i sommer ser det ut til. Det har nok opprinnelig vært ei fiskebu, for det ligger en gammel og ødelagt trebåt ikke langt derfra. Den var nok veldig staselig i sin tid. Tenk å ha en slik robåt på Solbu, da. Det hadde vært noe, det.

Pia og jeg delte nista mi på Mellomtjønn. Da var vi varme og slitne, begge to.

Da vi kom til bilen igjen, kom det en liten regnskur. Det var faktisk veldig deilig og det ble litt kaldere i været. Pia koste seg i bilen, mens jeg satt tørt og godt i stolen min, under bildøra bak.

Vi gikk en liten kveldstur før mørket kom. Den ble ikke så lang, for det var sauer og lam overalt. Det er ikke så morsomt å møte dem med Pia, for noen av dem er ikke så veldig glade når vi kommer for nærme. Andre igjen, er veldig nysgjerrige og står bare stille og ser på oss.

Torsdag morgen lå det ei søye med to lam ved porten og jeg lufta derfor Pia i bånd i hagen på Solbu. Da de reiste seg opp for å gå, greide søya nesten ikke å gå på det ene frambeinet sitt. Jeg ble så utrolig lei meg. Jeg sto og så på henne og tenkte at dette måtte jeg ta tak i. Hun kom seg nesten ikke over veien, stakkars.

Da kom det en bil og bremsa ned. Den kjørte sakte forbi, og jeg så at hengeren var full av sauer. Det var en bonde fra Nes, som hadde sanka noen av sine dyr. Jeg sto med Pia i bånd ved siden av meg. De stoppet bilen og spurte om jeg visste om søya hadde gått slik lenge. Jeg svarte på det og så sa de at de skulle ta kontakt med han som eier sauen, for det var ikke dem. Jeg takka og var sjeleglad for at de kom forbi akkurat da. Nå venter jeg på at bonden skal komme og hente søya og lammene hennes. De pleier å være raske til å komme, når de får beskjed om skadde dyr.

Jeg gleder meg til sauesankingen er ferdig om noen uker. Nå kjøres det fort forbi Solbu og det blir tidligere mørkt om kvelden. Det er en skummel kombinasjon, når sauene ligger i veien om kvelden og om natta, og omtrent ikke synes.

I dag skal jeg til Låplassen for å passe Mia. Andreas og Tina skal ha noen dager fri, og da stiller mor opp som hundevakt. Jeg skal ikke passe Bajas denne gangen, for Mia har løpetid. Da følger vel Pia snart etter, tenker jeg.