Birk er på besøk.

Jeg henta Birk på Vøyenenga tirsdag og så ble han med oss opp igjen til Solbu igjen. Han skal være sammen med oss ei ukes tid, har jeg tenkt. Det er heldigvis ikke så mange sauer opp her nå, da de aller fleste er blitt henta. Det er bare helt nydelig, for nå er det lettere å la hundene være ute i hagen uten tilsyn. Eller, det er de jo egentlig ikke, for jeg er med dem stort sett hele tida 😉

Birk går med langline på seg, slik at jeg lett kan få tak i han. Gjerdet til veien er så lavt og han er en lett og elegant liten unghund, som er spretten som få. Jeg vil nødig at han skal hoppe over gjerdet, hvis det skulle dukke opp noe som han har lyst til å springe etter.

Tirsdag ble det kos i hagen etter at vi kom opp hit, og en kveldstur rundt ved Buvatn. Pia og Birk fikk et lite godbitsøk og så trente vi litt. Birk er så utrolig ivrig og rask og belønningen var skikkelig god. Han er like ivrig til å trene som det Ebbie var. Jeg må lage en kriterieplan for treningen, ellers blir det faktisk bare tull 🙂

Onsdag gikk vi en fin tur i Ljøtelende. Vi parkerte langs veien og gikk en tur ned til Tunhovdfjorden. Jeg hadde tenkt at vi skulle gå langs fjorden på stien som går der, men det ble det ingenting av. Da vi kom ned til fjorden, så jeg plutselig den kjempestore reinsdyrbukken som hører til der nede.

Det er ikke lett å få øye på den, men bukken står omtrent midt i bildet.

Jeg har sett den mange ganger før. Den sto ute på den vesle halvøya og så på oss. Jeg bråsnudde og gikk opp til bilen igjen og deretter opp i skogen. Jeg liker ikke å gå for nærme den, når jeg har med meg hundene.

Jeg må ha Birk i magebelte for han drar noe så innmari i bånd. Det er båndtvang her oppe enda, og derfor slipper jeg ikke hundene. Det er fortsatt noen sauer som rusler rundt omkring i Ljøtelende.

Det ble veldig varmt å gå, selv om det nesten var kuldegrader om natta. Birk sin tunge blir kjempelang i varmen. Det er ikke lett å få han til å sitte stille, men nettopp derfor må vi trene litt på det.

Det ble et lite godbitsøk i hagen etter turen, før vi gikk inn og slappet litt av. Jeg laget middag og leste aviser på nettet. På kvelden gikk vi ut i hagen igjen, og Pia og Birk lekte og koste seg. Pia er veldig glad i Birk og byr han gjerne opp til lek. Han er nok den hunden i familien som hun liker aller best og som hun er mest avslappet og trygg sammen med.

«Kom igjen da, Birk».

Birk er en fornøyelig liten hund, som gjerne leker og underholder seg selv litt. Her har han fått en ball som han leker med.

En cocker er en apporterende fuglehund som bla. skal apportere i vann. Marko og Fant badet og svømte kun en håndfull ganger i sine liv, mens Birk svømmer og apporterer som bare det. Det er så utrolig morsomt å se. Han apporterer ikke noe her, men koser seg og svømmer litt innimellom.

Det var så fint på kvelden og vi satt ute lenge, helt til det ble mørkt.

Torsdag har jeg planlagt å legge spor til Pia og Birk. Det blir spennende å se hvordan Birk løser det, for han har bare gått et par spor før. Det er lenge siden nå. Jeg skal ta med meg et par leker å legge i sporet og pølsebiter og leverbiter i sporslutt. I tillegg blir det et par vinkler, tenker jeg. Så får jeg se hvordan det kommer til å gå.

Pia skal få et par leker i sporet sitt hun også, for hun liker bedre å leke enn å gå selve sporet. Sporet hennes blir også noe lengre. Hun får noen godbiter i sporslutt, hun også.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..