Lørdag, og nok et spor for Birk.

Lørdag gikk Pia, Birk og jeg to små turer på dagtid. På ettermiddagen møtte vi Tina og Andreas, Mia og Buffy på sporplassen i Ljøtelende. Andreas har gått noen spor med Mia før, men Tina og Buffy var helt «ferske». Det ble derfor litt teori på stolen, før vi la sporene som hundene skulle gå.

Andreas la et spor til Mia og Tina la et rett spor på ca 30 meter til Buffy. Birk fikk et ganske så langt spor med vinkler og buer og så la jeg goddis i sporslutt.

Mia var litt nølende da hun gikk sitt spor, hun var litt sliten etter å ha sittet og ventet i bilen + at Tina og jeg gikk bak henne og jeg kommenterte mens de gikk. Hun kom seg veldig fint frem til slutten av sporet og spiste goddisen som lå der.

Tina og Buffy gikk og et veldig bra førstespor, og det var så morsomt. Vi hjalp Buffy i gang tre ganger (tror jeg) etter at vi hadde ventet henne ut litt. Det er viktig å la hunden få tid på seg til å jobbe og til å tenke selv, for da lærer hundene fortere å gå sporet selvstendig. Det er min erfaring etter å ha holdt mange sporkurs. All hjelp vi gir dem, gjør at hundene jobber mindre selvstendig. Det er derfor jeg ikke er så glad i såkaldte pølsespor. Fokuset kan da bli litt for mye på pølsene og ikke hva som er den egentlige jobben, nemlig å følge etter fotsporet til sporlegger. Vi skal allikevel trå til og hjelpe hunder som ikke skjønner hva de skal gjøre, slik at de ikke blir frustrerte og gir opp.

Andreas la et lite motivasjonsspor for Buffy. Dvs. at han gikk sporet og la seg selv i enden. Det gikk veldig fint. Litt høy snute, men ellers var hun på sporet etter han. Flinke Buffy og Tina.

Birk gikk sitt 6. spor totalt. Det var et langt spor og egentlig et spor for hunder som har gått mange flere spor og som har mer erfaring med vinkler og buer. Birk gikk helt fenomenalt og jeg gikk bak og holdt han igjen. Jeg passet på at han ikke gikk altfor fort, at han gikk vinklene riktig (noen av dem tok han uten noe nøling) og at han ikke fikk gå store utslag. Tina og Andreas gikk bak og tok med seg klyper, noe som Birk ikke brydde seg noe om. Jeg er så imponert over den vesle gutten vår ❤

Utpå kveldinga ble det som vanlig litt lek og moro. Pia er veldig tålmodig med lillebror, men hun kan også si ifra når det blir litt for mye.

Pia gikk ikke spor lørdag. Hun fikk litt LP trening på Solbu etterpå og ellers hadde hun jo fått to rusleturer på dagen. Joda, jeg kjente nok litt på den dårlige samvittigheten, men det skal jeg nok ikke ha 😉