Jeg er oppe og går igjen.

Ja, nå er venstre ankel/foteblad omtrent 100 prosent bra igjen. Det betyr at jeg igjen kan gå lengre turer og at jeg er klar til å holde privattimer. Det er så deilig og noe som jeg har sett fram til så lenge. Det gikk faktisk hele 8 uker fra jeg skadet foten og til jeg nå er i gang igjen. Vi trenger å bevege oss, både Pia og jeg nå 😉

Forrige uke var jeg hjemme på Jar noen dager, og da ble det kos i hagen og turer i nabolaget. Martine og jeg gikk en tur med Pia og Birk i Sørkedalen og det ble en kjempefin tur. Det var deilig vær og hundene var så snille og gode ❤

Vi gikk til et vann som heter Midtre Lysedammen, og turen ble på 8,5 km. Jeg tenker alltid på Inger når jeg går her, for vi hadde noen gode turer hit før hun dessverre gikk bort ❤ Jeg savner deg hver eneste dag, Ingermor ❤

Det ble et par turer i Maridalen også. Det var regn og grått en dag, men det gjør det bare mere stemningsfullt.

Jeg kastet noen sommerblomster som ikke var så veldig fine. Ellers var det full blomstring i de fleste blomsterkassene og det var knopper på mange av blomstene.

Pia koste seg hjemme også.

Jeg var sammen med mommogullet Mathias litt også det er alltid morsomt. Han er en skikkelig skøyer, han tuller og tøyser, ler og koser seg masse. Nå har han startet i barnehagen også, og han elsker det 🙂

Jeg har vært på Nes denne uka og jeg har holdt 4 privattimer + en konsultasjon på tlf. Det kunne jeg gjøre, fordi jeg kjenner hund og eier fra før og jeg har hatt flere privattimer med eier. Det var fint å kunne løse det på den måten.

Pia og jeg har gått turer hver dag og vi har gått turer på gamle, kjente stier. Marko, Fant og Ebbie har gått på disse turene før og jeg har nesten følt nærværet av dem. Marko som rusla så fint og lett, Fant som raste rundt i lyng og myr og Ebbie som fant pinner som vi lekte med.

Det er høst på Solbu nå, den aller beste tida på året.

Vi gikk i hellingene opp til Lysern en ettermiddag og det er fin utsikt derfra. Det er bygget så mange hytter nedover mot Buvatn de siste årene, men slik er jo utviklingen. Det bygges mange hytter i Nesfjellet i disse dager.

Utsikten over Buvatn med Nutenutan bak, er fortsatt like fin.

Det er koselig å ha med seg Piamor på tur.

Fredag gikk vi en tur på andre sida av Buvatn, mot Nes. Det var varmt og godt, men det blåste litt. Pia og jeg delte nistematen min, før vi rusla til bilen igjen.

Andreas og Mia kom innom Solbu en liten tur, før de reiste videre til Kveldsro. De skal slappe av der til lørdag og bare kose seg. Det er godt for dem, det.

Lørdag går «Kjærringsleppet», men jeg skal ikke gå. Jeg er ikke så glad i å gå i «flokk og følge», jeg liker meg aller best alene (eller med mine nærmeste) på tur. Det er helt sikkert veldig sosialt og trivelig for de som går, og det er en flott opplevelse å være med på. Det vet jeg at det er. I disse korona-tidene er det også veldig viktig å få til slike opplevelser sammen med andre, for de som liker det.

Nå skal Piamor og jeg gå en liten kveldstur, før vi ta kvelden.