Det gir seg bare ikke….

Det er fortsatt kaldt, selv om sola varmer godt på dagtid. I «kuldehølet» (jeg husker at pappa kalte Buvatn/Pellebu for det da vi var små) på Solbu er det så kaldt om natta, at jeg nå har flytta ned i kjelleren og bruker soverommet der. Vi har varmekabler i kjellerstua og på soverommet og da er det en liten lunk der gjennom hele natta.

Oppe er det kun vedovner som varmer, og om natta blir det så innmari kaldt der. Når jeg legger hånda på Pia om natta, er hun iskald i pelsen og hun ligger helt inntil meg ❤ Jeg legger dyna over henne og da sover hun godt. Når jeg står opp om morgenen, er det så kaldt at jeg springer fort inn på badet og varmer meg med en god og varm dusj. Jeg er enda utrolig glad for innlagt vann og varme i gulvene, og jeg setter stor pris på det hver eneste dag. At jeg har oppvaskmaskin og vaskemaskin her også, er bare helt «gull».

Torsdag morgen var det 30 minusgrader kl. 07.30. Det er kaldt, det. Det er slike vintre vi hadde da jeg vokste opp og gikk på skola på Nes. Det er bare å kle seg godt for å være ute. Problemet er ikke meg, med Piamor ❤ For henne er det altfor kaldt og det blir bare korte lufteturer i hyttehagen på morgenene/formiddagene. Sola varmer heldigvis endel nå, derfor blir det lufteturer og litt enkel trening ute når sola har varmet litt.

Bilen min var på EU-kontroll onsdag og det gikk veldig bra. Jeg er så utrolig avhengig av bilen min, og ble glad for at det ikke måtte ordnes noe på den.

Etter kontrollen reiste jeg til REMA og tok ei matpause med Andreas og Tina. Det er godt at jeg har dem nå, for de er min vesle cohort på Nes 😉

Jeg trente littegrann med Balto. Vi trente med klikker og vi trente på «stå». Det er en øvelse/kommando som jeg er veldig glad i å bruke og da er det veldig greit å ha trent på det.

Se på denne flotte gutten da.

Fineste Balto ❤ Bildet er tatt av Tina.

Jeg var så heldig at jeg fikk en «romperyggsekk» av dem og jeg ble så glad for det. Jeg hadde en for noen år siden, men den vet jeg ikke helt hvor er blitt av nå. Jeg elsker slike små sekker, som jeg kan bruke på det jeg kaller for «hverdagsturene» mine. Tusen takk ❤

Som sagt, sola varmer litt utover dagen. Når det er ca – 13 grader på dagtid, klarer Pia å være ute litt. Da koser vi oss ute med godbitsøk og lett trikse-trening: snurr, slalom, rygge, åtte og bukke f.eks.

En liten «bukk» for mamsen sin.

Her er Pia på vei opp i «bamse». Jeg greide ikke å få tatt bilde av henne når hun strekker potene rett opp i været og sitter fint. Ivrig, det er hun i hver fall.

«Jeg er klar, hva skal vi gjøre nå», spør Piamor ❤

På formiddagene sitter jeg med fakturaer og mailer til butikken og nå er jeg også nesten ferdig med regnskapet/bilagene til Eidal Invest for 2020.

Jeg har utrolig god hjelp av Karoline, for hun er den som er fysisk tilstede på butikken og som avlaster meg veldig der. Frode og hun skal bli foreldre om en måneds tid og jeg er imponert over at hun fortsatt er på jobb (butikk-arbeid er tunge løft, bøy og tøy) og hvor mye hun avlaster Arne med oppfølging av krav fra myndighetene og alt annet. Jeg hadde ikke kunnet være i selvpålagt karantene på Solbu, hvis det ikke hadde vært for henne. Nå gleder vi oss alle til mommohjertet ❤ kommer til verden.

Jeg har begynt å strikke votter til Martine nå. Noe må jeg jo gjøre når vi er så mye inne i denne kulda.

Jeg har strikket votter til Karoline, sokker til Mathias, fingerlause til Mikael og Tina, sokker, pannebånd, lue og votter til meg selv og to par sokker til Martine. Ikke alt er like fint, men de er varme og gode.

I dag, den 11. februar, feirer vi Mathias sin 2 års dag ❤ Hipp, hipp HURRAAAAAA for go´gutten til mommo ❤

Vi skal feire dagen søndag, men det blir bare Arne og meg som kommer i selskapet hans. David sin familie bor i Sverige og de kan dessverre ikke komme. Det er bare så utrolig trist, og jeg skulle av hele mitt hjerte ønske at de kunne fått feire dagen sammen med oss. Jeg tenker på hvor heldig jeg er som kan være sammen med Mathias innimellom. Jeg håper virkelig at denne corona-tilstanden snart får en slutt og at vi kan omgås og møtes som vi gjorde før 12. mars i fjor.

Når det blir varmere i været, skal Birk være sammen med Pia og meg igjen. Det gleder jeg meg til. Vi savner han, både Pia og jeg. Kanskje blir han med oss til Solbu mandag? Vi får se……

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: