Ebbie`n min.

Fredag var det ett år siden jeg måtte gi slipp på deg. Det var så utrolig vondt og vanskelig, men det var det aller beste jeg kunne gjøre for deg ❤

Jeg har faktisk ikke orket å skrive om Ebbie og mitt liv sammen før, for det har vært så utrolig vanskelig å få det ned på papiret. Jeg har virkelig vært i sorg dette siste året. Mye pga. Fanterampen min også, som fikk slippe 10 mnd. før Ebsie-Pespi`n min.

Å miste to bestevenner på under et år, har vært vondt og vanskelig, men FOR et liv disse to fir-beinte bestevennene har gitt meg ❤

Ebsie-pepsie ❤ Ei uke før hun måtte forlate oss.

Du var slik en enestående hund, jeg har aldri opplevd makan. Du kom til oss da du var 1,5 år gammel, og snappet etter meg første gang jeg skulle gi deg en klem. Du hadde nok gjort deg noen erfaringen som du tok med deg, før du kom hjem til oss. Jeg husker at jeg sa til deg, at du aldri skulle flytte fra oss. Livet ditt skulle heretter være sammen med familien min og meg ❤

Du ble helt vill når vi skulle spise og jeg måtte binde deg for at du ikke skulle springe rundt og rundt og rundt pga. stress. Etter mye trening på både nærhet og å gi deg trygghet på at maten kom og at den ikke ble borte, kom vi i mål. Som vi gjorde det med alt annet som vi trente på. Du ble en trygg og flott hund, og det var aldri noe tull med deg. Vi stolte på hverandre, vi to.

Abeidsgleden og kapasiteten din var helt enorm. Hva vi lærte hverandre. Ja, for du lærte meg mye også, utrolig mye. Vi gikk på veldig mange kurs sammen, vi prøvde oss i LP- konkurranser og RallyLP, men du likte deg ikke så godt i ringen. Vi trente masse på det, men tilslutt fant jeg ut at vi droppet konkurranser. Du fikk allikevel opprykk til kl. 2 i både LP og rally, men vi ga oss med det. Du kunne hele lydighetsprogrammet i LP3, og vi hadde trent inn et par freestyle program, også. Du ble en racer på smeller, og du markerte funn som «bare det».

Bildet er tatt av Ellinor A. Rønning.

Vi koste oss med treningen, du og jeg. Jeg lo så masse sammen med deg, og du viste alltid stor glede over alt som vi gjorde sammen. Arbeidslysten og iveren lyste ut av øynene dine. Synes du at jeg ikke var flink nok til å gå videre i treningen, å heve vanskelighetsgraden på treningen, ja da gikk du bare din vei 😉 Du måtte ha utfordringer når du trente, for da likte du deg aller best.

Feltsøk og rundering elsket du bare, og vi hadde det utrolig morsomt sammen. Du søkte og apporterte, kom inn til meg og lekte masse etterpå.

Spor var vel den sporten som du ikke syntes var fullt så morsom. Men med leker i sporet underveis, gjennomførte du også det til min store glede. Agility moret vi oss bare med, for kroppen din maktet dessverre ikke å gjennomføre det. Du hadde jo mye problemer med bekken og rygg og gikk flere ganger til kiropraktor for å få hjelp. Jeg så at du hadde vondt da vi var der, stakkars. Du bare sto der du, la snuta i hendene mine og kikket på meg: » jeg vet at du hjelper meg, mamsen min». Du stolte på meg og var så tillitsfull.

Du var snill og flink med alle, store og små, hunder og mennesker. Du var hjelpe-instruktøren min på alle kurs som jeg holdt og du gjorde alt som jeg ba deg om. Å holde kurs ble ikke det samme etter at du fortalte meg at du ikke orket det lenger.

Du ble mamma, bestemor og oldemor. Pia var så heldig at hun fikk bli med deg hjem etter at du hadde gitt liv til 10 valper. Den ene døde under fødsel, men 9 andre små vokste opp.

Pia og Ebbie, på den aller siste turen sammen ❤

Trekløveret mitt ble ikke det samme etter at Fanterampen døde noen mnd. før deg. Dere var virkelig en flott gjeng ❤

Dere hadde så utrolig mye glede av hverandre, dere tre ❤

Livet går videre for Piamin og meg. Vi har lært oss å leve uten deg, og heldigvis har vi noen «lånehunder» som vi kan være sammen med innimellom. Nå er Pia blitt 10 år gammel og jeg tror nok at hun noen ganger synes at det er litt godt at det bare er henne og meg. Selv om hun koser seg veldig når Birk er sammen med oss. Han er nemlig en morsom og aktiv liten «skrue» og han er veldig flink med Pia.

Jeg er så heldig at jeg kan kose meg med disse to også. Det er verdens beste Bajas til Tina og Mia til Andreas. De to er bestevenner og jeg passer dem når Tina og Andreas trenger hjelp til det.

Snille og gode Bajas.

Mia er kjempeglad når hun kan gå på tur i skogen.

Minnene om deg er sterke, Ebbie`n min, og de trer mere og mere frem. Takk for at jeg fikk dele så mange flotte år sammen med deg ❤ Jeg håper at Fanterampen og du koser dere sammen, hvor enn dere er ❤

Verdens beste Ebbiemor ❤

2 kommentarer om “Ebbie`n min.

  1. Takk, jenta mi ❤ Ja, Ebbie har virkelig satt spor etter seg. Det er ikke noe rart at vi savner henne<3

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: