Frem fra glemselen..

Ja, ikke så veldig glemt egentlig 😉

Vi har ikke trent SMELLER på lang tid og lørdag tok jeg igjen frem utstyret. Jeg orket ikke å gå tur med hundene og da var det greit å kunne gjøre noe inne som også ble en skikkelig mental utfordring.

Birk har bare trent smeller en gang før og det må vel være for et års tid siden. Fordi han er så utrolig flink til å bruke nesa si, tenkte jeg at han kom til å ta oppgavene ganske fort. Pia har jo trent smeller mange ganger i løpet av de siste årene. Hun trengte derfor bare et par repetisjoner, før hun gikk banen og markerte funn. Pia har alltid markert ved å snuse på riktig boks for deretter å bukke, akkurat slik som Ebbie gjorde det.

Jeg brukte ikke tepose eller ei leike som en smeller (lukta som Pia og Birk skulle lukte, finne og markere), men en frolicbit som jag la i en av boksene. Belønningen var skinkebiter, som jeg hadde liggende ferdigkutta i fryser`n.

Det første jeg gjorde, var at jeg la frolic-biten i en boks, og belønna hver gang Pia og Birk tok nesa borti toppen av boksen. Jeg sa mitt belønningsord når snuta toucha lokket av boksen og så la jeg også belønningen oppå boksen. Da ble det en dobbel-forsterkning på riktig utført atferd.

Da hundene hadde repetert dette noen ganger, satte jeg boksen med frolic i banen. Kun denne ene boksen, ingen andre. Birk trente på å stå på et par meters avstand og deretter å få «fri» til å gå bort til denne og å markere. Belønningsord og belønning som før. Det ble kanskje litt kjedelig for Pia, men hun gjennomførte et par repetisjoner på dette kriterie allikevel.

Etter dette, tok jeg sjansen og satte fem bokser i banen og den ene med frolic`n i. Birk var så ivrig at jeg måtte hjelpe han i gang. Han greide å gå banen med min hjelp. Hjelpen skal bort, så neste trening skal jeg legge en plan for det. Det ble noen repetisjoner hvor jeg flytta boksen med frolic i, og jeg synes at begge hundene var kjempeflinke.

Da jeg ventet ut belønningen, ble Birk så ivrig at han begynte å grave på boksen. Da blir nok det måten som han vil markere funn på fremover. Jeg belønna fortsatt på boksen. Det skal jeg gjøre en stund med Birk fremover, tenker jeg. Pia kan jo dette. Etter at hun hadde markert riktig boks, kasta jeg belønningen foran banen. Hun henta belønningen og var dermed klar for neste repetisjon. Plasseringen av belønningen kan brukes på mange måter, slik at hundene enkelt er klar for neste repetisjon.

Det var ikke så enkelt å trene en og en. Spenningen var så stor og Birk er ikke blitt trent til å sitte i ro, mens Pia jobber. Pia var så ivrig, at hun nesten ikke fant seg i å stå bak ei kompostgrind og vente på sin tur. Men, vi greide det til slutt.

Som sagt, det å trene mentalt krever ganske mye av et lite hundehode. Da er det ikke noe rart at Pia og Birk ble trøtte utpå ettermiddagen.

Trøtte, gode lillebror Birk ❤

Piamin ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: