Fredagens tur og lørdagens trening.

Vi gikk en kjempefin tur fredag, ikke langt fra Tunhovdfjorden. Det er faktisk veldig deilig at det er så lite snø, for da blir det noen gode turer på oss. Pia er aldri langt fra meg og Anton er veldig flink til å stoppe og å se etter meg hele tida. Ellers trener vi jo innkalling på hver tur, Pia bråsnur og kommer veldig fort og nå begynner Anton også å skjønne hva som skjer når moder`n plystrer. Hvis hundene får en godbit inne av en eller annen grunn, plystrer jeg også før de får godbiten.

Fredag kveld deltok jeg på et webinar med Thomas Stokke. Jeg synes at han er en flink instruktør, med mange gode tanker om bl.a.lederskap og dominans, samarbeidsøvelser, jakttrening (jeg deltok på et kurs med Thomas med det som tema det for 1,5 år siden) og så trener han også belønningsbasert. Da jeg tok klikkerTRENERutdannelsen min for maaaange år siden, var det med han og Fanny Gott (kona hans), som instruktører.

Han beskrev ei praktisk oppgave som han kalte for «trekanten». Der var punktene eier, hund og ei godbitskål som står i en trekant. Hunden skal sitte/stå mens jeg legger en godbit i skåla, som er ganske nærme meg til å begynne med. Jeg holder frem en god godbit i hånda og så skal hunden gå til meg for å få godbiten, for deretter å få «værsågod» (mitt frisignal) ut til godbitskåla. I og meg at godbitskåla står så nærme meg, kan jeg lett strekke ut en fot og tråkke på godbiten i skåla, hvis hunden skulle prøve å ta den først. Når treningen går fint på denne avstanden, kan jeg øke avstanden til godbitskåka.

Jeg ser at det ikke er så praktisk å trene med den store kåpa mi, så det får jeg gjøre noe med neste gang jeg skal filme treningen min.

Hva er vitsen med denne øvelsen? Den kan brukes til så mangt, faktisk. Til innlæring av LP-øvelser, avstandsbelønning, at hunden må komme inn til meg først før den får frisignal til å gå og hilse på folk og hunder, før den får jage vilt, bade osv.. osv. Da blir det en slags kontroll øvelse også.

I tillegg trente vi på «stol-leken». Stol-leken er som et kinderegg. Den kan brukes til mange øvelser og hundene får brukt både hode og kropp. Jeg brukte flaggstanga, men du kan også bruke en stol, ei buske, en ryggsekk, en agility-pinne osv. Dette kan trenes både på tur og hjemme, og det er en morsom øvelse å trene på, også.

Øvelsen kan brukes til å trene innkalling, trene inn øvelser på avstand (stå, dekk, sitt) eller forskjellige triks.

Når hundene begynner å skjønne øvelsen, kan jeg sende dem avgårde på ca 10 meter fra flaggstanga. Hundene runder flaggstanga og er på full fart inn mot meg igjen. Ved innkalling gir jeg hundene mitt innkallings-signal når de har runda flaggstanga. Hvis jeg vil trene på at hunden skal stoppe på avstand fra meg, kan jeg rope «stå» når hunden er på vei inn mot meg. Hvis jeg ønsker å trene på at Pia f.eks skal trene på «avstands-snurr», roper jeg «snurr» når hun er på vei mot meg. Det er viktig at hundene har trent på det jeg ønsker at de skal kunne, før jeg setter momentet inn i øvelsen.

Jeg laget en plan for treningen før jeg startet, for da blir treningen mer effektiv og jeg blir ikke stående og ikke vite hva jeg skal gjøre.

PLANEN MIN MED ANTON SÅ OMTRENT SLIK UT:

Starte nærme flaggstanga med Anton stående ved min venstre side, ta et skritt frem og sende han rundt flaggstanga, dra han rundt med en godbit, rygge bakover en halv meter og bruke belønningen til å få han inn v. venstre fot igjen og belønne der. Da er han klar til neste repetisjon.

Jeg ville ta noen repetisjoner og ser hvordan det gikk, før jeg eventuelt økte avstanden til flaggstanga. Jeg tenker som så, at hvis 4 repetisjoner blir vellykket, ville jeg øke avstanden med ca. en halv meter på den femte repetisjonen.

Det er greit å ha en plan, men jeg glemte faktisk hvor jeg sto noen ganger og jeg gikk litt frem og tilbake ser jeg. Hehe…. det er ikke like enkelt å holde på planen og å holde på kriteriene. I tillegg la jeg inn litt «stå» øvelser på slutten og han er blitt veldig flink til det. Jeg setter på kommando nå, for jeg vet at han vil stå helt stille og da kan jeg også sette navn på øvelsen. Anton er bare en glede å jobbe med og logrer og har flott fokus. Flinke gutten, det ❤

Pia ventet inne mens jeg trente med Anton og så bytta jeg på etter en stund. Pia trente på fri ved fot, vendinger, gå slalom mens jeg rygget, rygge inn mellom beina mine når hun sto med ryggen mot meg, bukke og litt annet. Pia er ikke så glad i lange økter og trenger å variere øvelsene når vi trener. Å trene triks er noe som hun er veldig glad i og som jeg også synes er morsomt. Det er også veldig fint for en gammel hundekropp å bruke kroppen på forskjellige måter, bla. ved å snurre til begge sider, å rygge (bakpartskontroll), å bukke osv.