Litt trening igjen.

Fra fredag til mandag hadde vi besøk av Martine og Mathias (3 år). Vi fikk ikke feira bursdagen hans forrige helg, for da var hele familien hans covid-sjuke. Vi skulle derfor feire litt da han kom opp fredag, hadde jeg bestemt meg for. Jeg hadde derfor hengt opp noen ballonger ute, laget kake til de kom og pakket inn noen bursdagspresanger.

Jeg måkte Nutsikten fredag før M. og M. kom, for vi skulle grille pølser der lørdag. Jeg synes det er så deilig at vi er kommet så langt i februar nå, for da nærmer det seg sesong for sportrening, søk og turer i skog og fjell.

Det ble ikke så mye trening på hundene disse dagene, bare lufting i hyttehagen og kos med oss. Pia var så snill med Mathias. Han er vandt til hunder, for han bor jo sammen med Birk. Nå er han blitt så stor og er veldig rolig sammen med hundene. Det gjør at Pia blir trygg, også. Hun passet på han hvor han gikk, ute som inne. Hun la seg ved siden av han på gulvet og susset han forsiktig på hodet.

Anton er verdens snilleste hund, og han elsket å ha besøk. Han er jo så ung og veldig, veldig hoppende glad 😉 Vi passet derfor på at han ikke skulle springe ned Mathias og at han ikke skulle hoppe opp på han. Anton fikk også et par pauser i løpet av dagen, slik at han skulle få sove og slappe av litt.

Da Martine og Mathias reiste mandag formiddag, tok vi ei lita pause, før vi tok bilen og reiste for å handle på Gol. Vi var på Solbu resten av dagen og koste oss i hyttehagen og på verandaen. Jeg rydda litt og vasket sengetøy og håndklær.

Tirsdag jobbet jeg litt med kontorarbeid, deretter reiste vi til Nes for å handle, før vi gikk en tur langs Tunhovdvegen. Det var heldigvis ikke stor trafikk og bilistene var flinke til å ta hensyn til oss gående. Anton gikk og bar den ene hansken min hele turen og var sååå fornøyd.

Da vi kom til Solbu igjen, rydda jeg først ut det jeg hadde kjøpt på REMA hos Tina og Andreas, før vi gikk ut i hyttehagen for å trene litt. Mens jeg måkte litt snø, fikk hundene et godbitsøk. Etter det trente vi «sitt/bli» + søk/apport. Dvs. at hundene skulle sitte i ro mens jeg gikk fra dem, deretter la jeg ei leike et sted i snøen, før jeg gikk tilbake til hundene og belønna dem for at de fortsatt satt fint. Etter det, ga jeg dem beskjed om å «finne». Et par ganger gjemte jeg leika ved annekset, en annen gang i Nutsikten.

Begge hundene sprang avgårde for å lete, men Pia kom alltid fort tilbake. Hun vet at Anton knabber leika hvis hun finner den først. Det samme gjør Birk 🙂 Pia og jeg trente derfor litt, mens Anton søkte. Da han fant leika, sprang han i full fres mot meg, mens jeg roste han. Et par ganger slapp han leike før han kom helt inn, noe som han ikke fikk belønning for. Jeg sa «takk» til han, han tok opp leika (hurra…..) og da først fikk han belønningen sin.

For at dette ikke skal bli innarbeidet (slippe leika før han kommer helt inn, jeg sier «takk» etterpå), har jeg laget en ny plan for hva jeg skal gjøre, når han er på vei mot meg. Jeg skal rygge bakover og når han er ganske nærme meg, skal jeg strekke ut hånda mot han (håndtarget), si «takk» og bytte med en godbit. Vi har jo trent masse på håndtarget og jeg vet at han kan det nå sånn nogenlunde. Da går det fint å sette det momentet inn i treningen.

Vi skal jobbe mere med dette fremover. Det er så morsomt både for hundene og meg og så blir hundene så slitne og fornøyde etterpå. Vi trente litt triks også, for det er noe som Pia liker veldig godt å gjøre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: