Noen valper tror at de heter «nei, nei».

Når vi får en valp i huset, er det viktig å lære den gode rutiner og hvilke regler som vi har hjemme. En valp kan jo ikke norsk og vi må derfor lære den på en god og fin måte, hva den skal kunne og hva vi mener når vi f.eks. sier «sitt», «dekk», når vi kaller på den og når vi trener på andre hverdagsferdigheter.

  • Vi lærer valpen «sitt», ved å holde en godbit foran snuta på den og når den setter seg sier vi «sitt» og belønner når hunden sitter.
  • Vi lærer valpen «legg deg/dekk» ved å dra den ned fra f.eks. en sitt, vi sier «legg deg» når den ligger helt nede og vi belønner når den ligger.

Den samme måten bruker vi når vi skal trene på at valpen skal stoppe og stå stille og når vi vil at den skal komme inn til oss. Vi lærer valpen/viser den altså først hvordan øvelsen ser ut, og deretter setter vi navn/signal på atferden NÅR valpen utfører den. Når vi har gjort det endel ganger, kan vi si navnet på atferden først og så utfører hunden det som vi ber den om å gjøre.

Hvordan er det da med ordet «nei»? Vi forventer liksom at når valpen gjør noe som vi synes er feil eller galt og jeg sier «nei» til den, så skal den bare stoppe med det den gjør og ta kontakt med meg. Hvordan kan valpen vite hva vi ønsker at den skal gjøre, når vi bare sier «nei, nei»? Har du trent på hva et «nei» betyr for valpen? Slik som du gjorde med «sitt»? Har du lært valpen at etter at du sier «nei» til den, så skal den komme til deg, eller gjøre noe annet som du ønsker at den skal gjøre?  Vi som eiere blir frustrert og vi blir mere og mere høyrøstet når vi ikke får forventet reaksjon, valpen skjønner ingenting og blir like frustrert og kanskje blir den også redd for den mannen/dama som roper så høyt til den.

En stressa, overstimulert og overtrøtt valp vil bite enda mere og kanskje enda hardere, den vil holde enda mere igjen i skoen, prøve enda hardere å f.eks. komme opp i sofaen, for det er jo det den holder på med og vil. Ingen forteller den hva den skal gjøre i stedet for. Valpen vet ikke hva vi forventer at den skal gjøre, for vi har jo ikke lært den det. Vi sier bare «nei» og det gir jo ingen mening for en valp.

En valp følger sine naturlige instinkt. Det er f.eks. å bite, bjeffe, knurre, markere, hoppe, utforske eller å stjele mat. Vi kan altså ikke forvente at valpen instinktivt skal vite hva vi ønsker av den. Det er ganske så urettferdig overfor valpen, stakkars. Den gjør jo bare det som er naturlig for den og utforsker verden deretter.

Et problem som stadig forekommer er at vi bare gir valpen oppmerksomhet når den gjør noe vi ikke ønsker at den skal gjøre, og ofrer den ikke en tanke når den faktisk gjør noe som er positivt. Se for deg at valpen tar en sko eller noe annet som ligger fristende foran den som den absolutt ikke får lov til å ta, og vi springer etter den i full fres for å få den til å slippe. Hva skjer da? Valpen får oppmerksomhet på den negative atferden, den blir sett, den tror kanskje at dette er en lek og så har vi det gående. Rydd bort gjenstander som du er redd for i en periode, og finn frem en gammel sko som valpen får lov til å leke med i stedet for.

Husk å rose og gi positiv tilbakemelding når valpen tar noe som den får lov til å leike med, for det glemmer vi veldig ofte. Når valpen tar noe som vi vil at den skal tygge på eller leike med, gir vi tilbakemelding på det? Eller ser vi kanskje på valpen og tenker at: «nå var du flink». Roser vi valpen, leker vi med den, klapper vi den og forteller at dette var det lov til å leike med? Eller får valpen kun tilbakemelding når den tar ulovlige ting? En hund jobber for å få oppmerksomhet, og negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen.

En ganske vanlig situasjon er denne: tenk deg at hunden ligger rolig i senga sin, og du sitter og strikker og ser på tv. Så hører hunden plutselig at det kommer noen utenfor døra, og stormer bjeffende mot den. Da våkner du til og skriker «Nei! Hysj! Fy!» Nå tror du kanskje at du med dette har lært hunden at den skal slutte å bjeffe. Jeg tror heller at valpen har lært seg at:

1. den får masse oppmerksomhet når den bjeffer,

2. at det var riktig å bjeffe i den situasjonen, for eier «bjeffa» jo også,

3. at det er noe skummelt som skjer når det står noen utenfor døra.

Hva tror du skjer neste gang samme situasjonen oppstår? Blir valpen roligere og slutter å bjeffe eller vil den fortsette med bjeffingen sin?


Så hva gjør vi når valpen ikke gjør det som jeg ønsker at den skal gjøre, når den er rampete som en sunn og normal valp skal være? Hva gjør jeg i stedet for å si «nei»?

  • Tren inn en alternativ atferd, f.eks.en «sitt». En valp som sitter, kan ikke hoppe opp i sofaen, springe etter en jogger eller hoppe opp på folk.
  • Tren på det som du vil at valpen din skal kunne. Hvis du ikke ønsker at den skal ligge i sofaen, trener du på at den skal ligge på teppet sitt eller i senga si.
  • Tren inn en kontaktlyd. Lyden/ordet betyr at valpen skal ta kontakt med deg og komme til deg i stedet for f.eks å bite i buksebeinet til ungen din, hoppe opp og stjele mat fra bordet, bite på ledingen osv. osv.. VIKTIG: det skal ALLTID ALLTID komme en belønning etter lyden, ellers mister den sin verdi som kontaktlyd. Belønningen må være noe som hunden er veldig glad i og som den har lyst til å jobbe for.
  • Rydd bort gjenstander som du er redd for. Valpetida går egentlig altfor fort over.
  • Byttehandel. Ha alltid noen gode tørre godbiter klare i lomma eller på et glass der du vet at du kan få bruk for dem. Bytt godbiten med den skoen eller gjenstanden som valpen ikke får lov til å leike med.
  • Gi valpen din oppmerksomhet når den gjør noe som er positivt og som den får lov til å gjøre. Når den har tatt den «riktige» leika, når den tygger på beinet sitt, når den sitter fint og slapper av f.eks. Belønn den riktige atferden og det du vil se mere av.
  • Hvis unger springer inne, blir dette ofte en leik og valpen kan også oppfatte det som jakt. Dette vil gjerne utløse biting og herjing fra valpen og tårer, vifting med armer og bein fra ungene og så har vi det gående. La heller ungene gjøre noe morsomt sammen med hunden. De kan trene enkle triks, litt enkel lydighet, gjemme godbiter i stua f.eks. Da vil forventningen til ungene ikke bety leik og herjing, men heller interesse og positiv oppmerksomhet fra valpen.

Jeg vil gjerne utfordre deg som nå har en valp eller en eldre hund som du føler at du sier mye «nei» til. Noen dager fremover skal du nå fokusere på det hunden din gjør som er bra, som er riktig og som den får lov til å gjøre. Snu fokuset ditt litt. Da sier du «bra», «så flink som du er», «ja, nå ble det riktig» i stedet for. Det er mye hyggeligere og du får en valp som nok blir gladere, som du vil få enda bedre kontakt med og som ikke blir så frustrert. Det gjelder jo deg som eier, også.

Så trener du inn en kontaktlyd og planlegger hva du skal legge vekt på av trening for at valpen best mulig skal skjønne hva du ønsker at den skal gjøre. Vær tålmodig og gi den tid. En valp som blir trent med, blir også mentalt sliten. Det gjør at valpen roer seg fortere også, og det er jo ikke så dumt 🙂

Hilde M. Eidal.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: