Hallgrimstjønne

Onsdag den 25. mai fant jeg ut at vi skulle gå en av turene som jeg har planlagt å gå denne sommeren/høsten. Vi pakka oss ut, kjørte opp til Lian og Breivik og la i veg. Jeg hadde med nistemat og drikke, til både hundene og meg, og vi var klare for å gå en tur til Hallgrimstjønne.

På vegen til Lian kjørte vi forbi Lien og der var det noen flotte reinsdyr som beita. Det gjør de hvert år på denne tida. Her blir det nemlig fort grønt.

Jeg stoppa for å kaste søppel i Tunhovdkrysset og da kom resten av flokken springende over veien. Det er noen skikkelig flotte gevir på noen av dem.

Vi parkerte på parkeringen hvor skiløypa starter om vinteren og fulgte denne til vi kom til selve stien.

Snøen hadde nok akkurat forsvunnet noen steder, for det var vått og bløtt etter snøsmeltinga. Mesteparten av turen gikk allikevel på fine og «bare» stier og i deilig temperatur. Det var ikke for kaldt og ikke for varmt og sola skinte mesteparten av turen.

Fineste Hallgrimstjønne. Her blåste det så mye og så kaldt, at vi gikk litt tilbake og tok en rast i ly for vinden.

Det var fin utsikt da vi kom oss litt opp i høgda igjen.

Utsikt til Hallgrimstølen.

Jeg spiste nistematen min og Pia og Anton fikk litt mat som jeg hadde tatt med til dem.


Noe litt på siden av denne turen kanskje. Jeg tar det med, da denne turen inneholdt filming av ro-trening til kurset som jeg har gående nå.

Jeg jobber mye med «ro-trening» med Anton når vi går på tur, men også ellers når vi trener. Jeg vil veldig gjerne at hundene mine skal lære seg å være i ro, når jeg setter meg ned og slapper av. De skal ha en «av-knapp». Pia er jo godt voksen nå og hun maser ikke eller stresser. Hun bare «er», hun ❤
Nå er Anton enda så ung, og jeg legger derfor opp kriteriene slik at han skal ha mulighet for lykkes og så skal vi utvide tida som han må ligge og avstanden til meg, veldig forsiktig.

Her ser dere ei fint gjennomført treningsøkt på nettopp det. Jeg var godt forberedt, hadde med meg godbiter og jeg hadde lagt jakka mi (som markør) på bakken. Jeg hadde lagt en liten plan for hvordan jeg skulle gjennomføre treningen, og holdt meg til den. Evaluering av planen og gjennomføringen av den, tok vi da vi kom til Solbu igjen etter turen.

Jeg jobber med forskjellige kriterier, slik at det skal være lettere for Anton å skjønne øvelsen. Ligg i tid og ligg når jeg beveger meg fra han (tid og avstand) jobbes for det meste med hver for seg. Jeg gir Anton alltid et «fri-signal» når vi er ferdige med en repetisjon. På den måten vet Anton at han må ligge til han får en annen beskjed og han ligger derfor litt «tyngre», enn han ville ha gjort hvis han prøvde å gå ut av posisjonen selv.

Vi gikk tur en annen dag, og da var jeg veldig lite fokusert på treningen. Jeg hadde ikke forberedt meg godt nok (ingen godbiter bl.a.) jeg hadde ikke laget en plan for treningen (kriterier) og jeg hadde hverken motivasjon eller engasjement til å trene. Formen var heller ikke den aller beste.

Da kan du se hvordan ei slik treningsøkt gjerne blir. Her er det absolutt ikke noe utbytte av treningen, Anton lærer ingenting og jeg kan absolutt ikke is at jeg er en god hundetrener.

Å være streng er nok ikke det som mangler her, men forberedelse og planlegging av treningen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: