Sportrening med Anton og Birk.

Søndag var det varmt, men vi måtte jo finne på noe å gjøre som inkluderte mental trening. Da ble det til at jeg la et spor hver til Anton og Birk. Jeg hadde tenkt at Pia skulle få ei økt med søk, men det ble altfor varmt for henne. Jeg kjørte langs Tunhovdvegen og parkerte ved Mellomtjønn ved Pålsbufjorden.

Jeg gikk opp begge sporene mens alle tre hundene venta i bilen og deretter fikk Pia en liten tur alene sammen med meg. Vi rusla avgårde i hennes tempo og da gikk det ikke altfor fort. Det ble nok tempo da sporene ble gått, kan jeg love deg 😉

Det ble et par «gledesruller» på henne underveis, også 😉

Anton var førstemann ut for han var den som var mest utålmodig av dem, noe han også ga uttrykkelig beskjed om. Han la i veg som om det gjaldt livet 😉 Det gikk i full fres, mens jeg holdt igjen det beste jeg kunne. Jeg jobber mye med farten i sporet, og det var ikke lange filmsnutten jeg fikk av Anton.

Jeg la ut to leker i hvert spor. Dette gjorde jeg for å få ned farten i sporet og for at vi skulle få et lite avbrekk med litt lek.

Den ene av gjenstandene som Anton skulle finne, var et lite kaninskinn. Han markerte det og gikk videre. Jeg ville at vi skulle leke litt med det, men det var visst ikke så nøye, sa Anton. Det samme skjedde forresten med gjenstand nr. to. Å fortsette å gå spor, var det aller morsomste. Derfor fortsatte vi i samme høye tempo, mens jeg holdt igjen som best jeg kunne.

Anton (og også Birk) må lære seg å ikke gå så fort, for da blir han litt mere spornøye. Selv om han gikk veldig fint, var det et par ganger han måtte finne igjen sporet underveis.

Å komme til sporslutt og å finne mange godbiter var greit nok, men aller helst ville han ha gått mye lengre. Vi får legge et lengre spor neste gang, bare det ikke er like varmt da.

Birk skulle finne sporstart selv og det gikk som ei kule 😉

Birk fant ei draleike med kaninskinn på som han markerte, men det ble bare et lite øyeblikk med lek. Sporet hadde mye større verdi for han, også.

Jeg hadde gjemt sporslutt godt, for det var viktig at de gikk med snutene sine ned i sporet helt til slutt og at de ikke tok sporslutt på overvær.

Birk fant en liten bekk etter sporet sitt og fikk avkjølt seg og drukket litt. Jeg har alltid med meg vann i bilen til dem, for cockergutta er veldig mye tørstere enn Pia. De bruker seg endel mere enn det hun gjør.

Mandag kjørte jeg Birk hjem til Martine m. fam. og gjett om han ble glad da han kom hjem. Det er lett for meg å han med meg Birk, for han sover og spiser godt, og krangler ikke.

Jeg lot de få en stund alene ute (sammen med Pia) med meg, og da lekte vi og trente litt. Anton trente litt «stå» og fri v. fot, mens Birk trente litt håndtarget, slalom og utgangsstilling. De er like ivrige begge to og er enkle å trene med godbiter.

De fikk også et par godbitsøk i hyttehagen hver dag, slik at de fikk en rolig aktivitet og gjøre sammen. Ellers ble det vassing i Buvatn og jeg fikk masse cockerkos ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: