En herlig mandagtur.

Mandag morgen var det kaldt på Solbu. Det var rim i gresset, sola hadde såvidt stått opp før meg og jeg måtte legge i ei «vende i ømmen» da vi sto opp 😉

Det er så stille og rolig her nå. Ingen sauer som vekker meg ved 04 – tida om morgenen eller som springer rundt og skvetter til alle kanter av biler/lastebiler som kjører slalom mellom dem, og tuter for å få sauene til å gå ut av veien. Akkurat som om sauene skjønner noe av det 😉

Det er virkelig ille om sommeren, når bilistene som skal til Langedrag kjører forbi Solbu. De SKAL bare fort frem de. Mange har det veldig travelt selv om de har ferie også. Å gå tur langs veien da, gjør vi med livet som innsats. Nå derimot går det fint an å gå en liten morgentur langs veien og ta en liten avstikker ned til Buvatn.

Det ble en flott mandagstur og jeg lot Anton og Pia få springe løse for første gang siden båndtvangen ble innført. Gjett om de koste seg. Det var så utrolig deilig å se Anton lange skikkelig ut og springe hit og dit, men enda ha kontroll på hvor jeg var. Pia kunne få gå i sitt eget tempo og det var så godt at hun kunne gjøre det.

Jeg hadde forberedt meg til turen og tatt med meg mange tørre og kjempegode godbiter. Planen var å trene super-innkalling og da må belønningen være kjempegod. Ellers belønner jeg alltid for all frivillig kontakt som hundene tar med meg når vi er ute på tur. Det belønner jeg med ros og kanskje en liten godbit (hvis hundene kommer helt inn til meg).

Når jeg trener super-innkalling får de den aller beste belønningen som de vet om for øyeblikket. Jeg har to innkallings-signal. Det ene er lyden brrrrrr….. og den andre er at jeg bruke fløyte. Det går fint an å bruke (og å trene inn) to super-innkallingssignal, så lenge jeg belønner begge signalene på samme ekstremt gode måte.

Fløyta ligger bak i bilen sammen med bånd og seler, slik at jeg til enhver tid bare kan ta den med meg når vi rusler avgårde på tur. Stemma har jeg alltid med meg 😉

Fine Pia og Anton ❤

Anton kan fint roe seg litt på tur og her har han lagt seg litt ned i lyngen for å slappe av.

Han måtte også ta seg noen «gledesruller» på turen. Det har han lært av Piamor ❤

Pia og Anton ble trøtte og fornøyde etter turen. Anton la seg på typisk cocker-vis i stolen og slappet godt av.

Nå har de fir-beinte bestevennene mine sovet litt og spist middag. Da er det snart på tide å tenne i bålpanne i Nutsikten og å kose seg litt ute i kveldinga.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..