Stå/stopp.

Vi har såvidt begynt på treningen av en «stå/stopp»-kommando. Deltagerene trener det på kursene mine og Pia kan kommandoen veldig godt. Det kan ikke veslerampen Anton, for vi har ikke trent nok på den.

Jeg leser stadig gode hundebøker. En av bøkene som jeg har lest masse i og fått god hjelp av, er «apportering til vardag og fest». Den er svensk, som veldig mange gode hundebøker er. Jeg har den første utgaven som jeg fikk inspirasjon av, når jeg trente med Fanterampen min. Dvs. at den er noen år gammel. Nå er det kommet en ny og forbedret utgave av boka, med filmer av øvelsene som jeg kan se på mobilen min. Det er bare helt utrolig smart.

Anton har begynt å få forståelse for «stå-treningen», men han kan den ikke på kommando enda. Til det har vi trent for lite på øvelsen. Jeg fortsetter derfor å si kommandoen når han står helt stille, og jeg belønner han også i posisjon. Han skal ikke tenke på å gå ut av posisjon for å hente belønningen sin. Fri-signalet er også veldig viktig, det forteller han når repetisjonen er slutt og han kan gjøre noe annet.

Her står det noen fine tips til treningen, og i treningsdagboka mi har jeg planlagt hvordan jeg har tenkt å legge opp treningen.

Jeg satte Pia i bilen litt, slik at Anton ikke skulle være så fokusert på henne pga. løpetida. Planene var at vi skulle trene på:

  • Å «stå» foran meg, for å komme inn i hva vi trente på.
  • Deretter skulle jeg røre litt på meg, trampe litt i bakken og gå litt fra han.
  • Etter det skulle jeg prøve på at han skulle stoppe av seg selv når jeg gikk bakover og han kom etter meg. Det vi kaller for «stå under baklengs marsj» 😉

Jeg la altså opp til rask heving av kriterene mellom punkt to og tre. Det var en sjanse å ta, men jeg ville prøve.

Se så glad og ivrig Anton er når han trener. Det er så morsomt å jobbe med han ❤

De to første punktene gikk egentlig veldig bra, Da det kom til å stoppe av seg selv da vi gikk bakover, ble det bare tull egentlig 🙂 Anton var som vanlig hoppende glad og det var helt tydelig at dette skjønte han ingenting av. Dvs. at jeg må gjøre det lettere for han og hjelpe han slik at vi får til noen vellykkede repetisjoner neste gang. Kriteriet må derfor senkes.

Når Anton skjønner hva jeg ønsker at han skal gjøre og får til det vi trener på, er det viktig å gjøre øvelsen litt vanskeligere (heve kriteriene). Hvis treningen går dårlig, må jeg inn og senke kriteriene (gjøre treningen lettere). Neste gang vi skal trene på å «stå/stoppe» mens jeg rygger, må jeg altså inn og hjelpe til litt. Kanskje skal jeg stoppe et ørlite sekund mens jeg rygger, slik at han MÅ stoppe foran meg. Eller så kan jeg bruke hånda mi som hjelp og stoppe han fysisk.

Det er viktig å tenke på at all hjelp skal bort, og da må hjelpen være så liten som mulig. Målet er jo at Anton skal jo stoppe på min kommando på ca 30 meters avstand. Da er det forståelsen av kommandoen som er viktig og hjelpen må være borte.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: