Søndag reiste Pia, Anton og jeg til Nes og Låplassen. Det regna på Solbu og det hadde vært kaldt om natta. På Nes var det overskya, og god temperatur. Jeg fant frem kl. 1 skilt og laget en bane på 15 skilt.
Jeg tørrtrente et par ganger uten hund, og oppdaget at jeg måtte bytte ut et skilt. Det skiltet sendte meg nemlig i en helt annen retning, enn der hvor det neste skiltet var 🙂
Det ble en skikkelig fin bane, om jeg skal i det selv.
Nå fikk jeg tatt et bilde av Piamor også. Hun gikk banen så fint som bare det. Det var bare en ting som vi ikke fikk til. På et av skiltene skulle hun snurre mens vi gikk, men da begynte hun å rygge mellom beina mine 😉 Hun er nemlig veldig flink til å gjøre det og jeg brukte både håndtegn og bein som en kommando til at hun skulle gjøre nettopp det. Vi har trent mye på det før.
Da måtte jeg finne en annen måte å få henne til å snurre på. Nemlig å stoppe helt opp, samle beina mine og å bruke hånda og lede henne rundt i en snurr. Da gikk det veldig fint. På dette skiltet kan vi både ta snurren under marsj, eller stå stille når hunden snurrer. Pia gikk resten av banen veldig fint og ble belønna litt underveis.
Jeg tok en film mens vi gikk, men kameraet hadde falt ned fra bordet og da ble det ingen film av oss. Det hadde vært morsomt å se. Kanskje jeg kan filme begge hundene en annen gang.
Anton gikk også en runde og klarte seg veldig bra. I dag var vi alene og det var derfor ingen forstyrrelser rundt oss. Han hoppet og spratt og var veldig glad, men han var ganske fokusert og veldig ivrig. Jeg måtte jobbe litt for å holde fokuset hans gjennom hele banen, men han tok seg fort inn igjen når han datt ut. Med tanke på at dette var 2. gang han trente rally og 1. gang han gikk en hel kl. 1 bane, imponerte han meg stort. Han er jo en ekte fuglehund som aller helst vil springe i skogen, gå spor og lete etter leker og godbiter.
Jeg fant frem den aller beste leika som jeg har. Den har ligget i «leike-ryggsekken» min på Låplassen og nå fant jeg leika fram derfra. Det er et langt (ca. en meter) leketau med saueull knyttet på og denne falt virkelig i smak. Anton lekte og dro, hoppet og spratt rundt og koste seg verre. Han fikk ikke leke med den alene, for å leke sammen med meg er veldig viktig. Han ville først ikke slippe leika da jeg ba han om det og det skjønte jeg veldig godt. Etter ei god stund bytta han tilslutt leika med noen deilige kjøttkake-godbiter. Jeg startet å leike med han igjen med en gang han hadde spist opp godbiten. Dette gjentok jeg flere ganger. Tanken er at han ikke skal være redd for å slippe leika for han får den tilbake med en gang etterpå.
Det ble en fin stund på Låplassen og vi koste oss alle tre ❤ Resten av søndagen ble en hviledag for hundene og meg. Pia og Anton har bare lufta seg i hyttehagen, men det er greit det også. Det skal ikke alltid skje noe. De skal kjede seg noen ganger, de fir-beinte også.
Pia, Birk og Anton`s blogg. 