Gråe høstdager + litt trening.

Tirsdag kjørte vi forbi Tunhovd, forbi nedkjøringen til Pålsbu og litt lenger enn langt. Neida, så veldig langt kjørte vi ikke 😉

Vi parkerte langs veien og gikk en fin runde til Storetjønn og Mellomtjønn. Der har jeg gått ganske mange ganger før, og da var også Fant og Ebbie med. Det er litt vemodig å gå på slike plasser, men samtidig er det mange gode minner som dukker opp.

Det var litt grått og regn i lufta, men det gjorde egentlig ingenting. Så lenge det ikke var kaldt, var det helt greit.

Anton hoppa og spratt blant lyng og mose, mens Pia holdt seg som vanlig nærme meg. Jeg tror at hun synes det er greit nå, når synet og hørselen svikter litt ❤

Anton støkk opp to røy som han sprang litt etter, men jammen meg kom han på innkalling da jeg ropte han inn. Guri malla så stolt som jeg blei da. All innkallings-trening som vi har gjort på hver eneste tur som vi har gått, gir virkelig resultat. Jaja…. ikke alltid da 😉

Fineste gamlemor Pia ❤ Det er noe eget med de gamle fir-beinte. De er så kloke og har så mye livserfaring.

Naturen er helt klar til vinter og snø. Det er fortsatt forholdsvis mildt, og isen har enda ikke lagt seg på tjernene rundt omkring.

Som skrevet før, vi trener på å slappe av på hver eneste tur. Her har Anton funnet seg en liten pinne og tygge på. Det var nok ganske så kjedelig å bare ligge helt stille og ikke å gjøre noen verdens ting 😉

Onsdag hadde jeg mange ting jeg skulle ordne, så da ble det bare lufting, trening og et godbitsøk i hyttehagen. Noen ganger må det være nok, også.

Torsdag reiste vi inn til Pålsbu og parkerte langs veien mellom avkjøringen og dammen. Her gikk vi og surra rundt 1,5 times tid, før vi vendte nesa til Solbu igjen.

Fine gullungene mine <3. Det er snø på Nutenutan i bakgrunnen.

Anton kan ligge stille og fint hvis han bare vil, han.

Vi har trent litt hver ettermiddag de siste dagene. Jeg ble inspirert av rally-treningene som vi har hatt og hvor flink Anton var da. Til tross for mange forstyrrelser og endel jobbing med fokus når vi trente sammen med andre, fikk vi til en god del, synes jeg.

Vi har jobbet med felles-innkalling (Pia og Anton), stå/bli + frisignal og dekk/bli + fri-signal. I tillegg har vi trent endel på lineføring. Kriteriet er at han skal følge fint ved min venstre side, men han trenger ikke å gå med full fokus på meg. Kontakten kommer egentlig av seg selv, når han får ofte nok belønning (høy belønningsfrekvens).

Når jeg ikke stiller så strenge krav/høye forventinger, får jeg mange repetisjoner å belønne og motivasjonen til Anton og meg øker.

Jeg har også trent på at Anton skal komme inn i utgangsstilling fra foran meg og sette seg fint ved min venstre side.

Øvelsen ser slik ut: jeg får Anton inn i utgangsstilling og belønner at han sitter fint der. Deretter sier jeg «sitt» og går fra han et par meter. Jeg snur meg rundt slik at vi står ansikt til ansikt og venter en stund. Deretter har jeg sagt «Anton, plass» og lokket han inn i en ny utgangsstilling. Jeg gjentar dette, men går lenger og lenger fra han for hver repetisjon. Målet er at jeg skal kunne gå ca. 20 meter fra han og deretter be han om å komme inn i u.s. Nå er vi kommet opp i ca 5 meter og det synes jeg er skikkelig bra.

Pia er ikke glemt ❤ Hun får like mye trening som Anton, bare at vi trener på andre ting. Det går mest i triks og å sette sammen forskjellige triks til en kjede. Hun rygger rundt meg, mellom beina mine, hun bukker og snurrer, sitter bamse og litt andre ting. Vi gjør det som hun liker aller best, og så koser vi oss med det. Det er jo ikke så mange mnd. før hun blir 12 år, vesle Piamin ❤

Lørdag skal jeg ha en privattime på formiddagen og deretter reiser jeg hjem til Jar igjen. Jeg skal være litt sammen med Emmeline og Mathias, for nå er det vel tre uker siden jeg så dem sist. I tillegg skal jeg ha en rally-trening med spanielens egen treningsgruppe i Bærum. Gruppa ble opprettet for et halvt års tid siden og det er 72 medlemmer der. Jeg har ingenting med den å gjøre, jeg er helt vanlig medlem.

Gruppa er selvgående og alle som vil kan invitere til trening eller tur. Det går litt trått der, for alle venter på at andre skal lage et opplegg eller invitere til trening. Det er ikke et helt ukjent fenomen 😉 Jeg får håpe på oppholdsvær en kveld neste uke, og så får jeg se om det er noen som har lyst til å bli med Anton og meg og trene litt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: