Fredagen kom med kuldegrader og overskyet vær. Hundene lufta seg i hyttehagen og jeg gjorde unna en liten time med kontorarbeid.
Etter litt formiddagsmat og lesing av aviser, gikk vi ut en tur for å trene litt. Jeg hadde laget en plan for hva Anton og jeg skulle trene på. Når jeg lager en plan, fungerer treningen mye bedre.
- Anton skulle komme inn i utgangsstilling fra foran meg. Vi ha trent på det noen ganger før.
- Apportering: på denne treningen skulle jeg vektlegge å komme helt inn til meg for å avlevere ballen. Jeg trente altså ikke på at han skulle sitte/bli mens jeg kastet ballen, for det greier han ikke enda. Det blir trening som vi skal jobbe med en annen gang.
- Å søke etter den aller beste leika som han vet om, nemlig leikeanda. Den lager lyd når Anton biter i den og det trigger jo en fuglehund, må vite. Jeg vektlegger søket i denne treningen. Avleveringen blir vanskelig for han for han elsker anda si. Derfor vil jeg hjelpe han når han skal avlevere anda til meg.
Vi startet med å søke etter yndlingsleika hans. Jeg ba han om å sitte/bli og deretter gikk jeg 20 – 30 meter fra Anton og la leika i fra meg. Jeg gikk deretter tilbake til Anton, holdt han lett i selen hans før jeg sa «finne». Det er kommandoen som gir Anton beskjed om at nå kan du springe og finne leika. Han er blitt veldig flink til å sitte og ikke å reise seg opp, for han vet at han må vente på et frisignal eller en annen kommando, før han får gå ut av posisjon. Det har vi trent på før.
Denne leika er altså så utrolig morsomt å leike med og han hadde problemer med å avlevere den til meg. Nå var ikke det det som vi trente på her, det var at han skulle søke og å finne leika si. Jeg liker ikke at Anton legger seg ned og tygger på leika, derfor kommanderte jeg «stå», fant frem noen godbiter, gikk helt inn til Anton og byttet leika med godbitene. Med en gang han hadde spist opp godbitene, kastet jeg leika på nytt. Dette gjentok jeg noen ganger. Da skjønte Anton at det å komme inn til meg for å avlevere, ga han godbiter i retur, og leika ble kastet ut på nytt. Da greide han å komme helt inn og å avlevere de siste tre repetisjonene. Vi ga oss der, da treningen gikk som aller best.
APPORTERING:
Her var det avleveringen som var det viktigste. Jeg bruker håndtarget når Anton skal avlevere, for da kommer han helt inn med snuta si og legger ballen i hånda mi. Hvis han slipper ballen før den er avlevert i hånda mi, sier jeg «takk», og da tar han den opp igjen og gir den til meg.
Ikke se på hva jeg har på meg eller hvordan jeg ser ut. Det var så kaldt og det blåste, derfor tok jeg på meg kiaken min (dunskjørtet) og dunkåpa mi. Da holdt jeg varmen. Jeg ble skikkelig kald på hendene, også. Pia søkte etter godbiter mens vi trente og var en forstyrrelse under treningen.
UTGANGSSTILLING:
Anton og jeg trener på utgangsstilling også. Han skal komme inn i u.s. når han sitter i i front foran meg. Det skal bli til lydighetsøvelsen «innkalling fra sitt» etterhvert. Her skal avstanden være ca 20 meter. Jeg hjelper han ganske mye enda. Du ser at jeg bruker hånda mi for å lokke han langt bak meg, og deretter drar jeg han inn ved mitt venstre bein.
Jeg bruker Pia som forstyrrelse, og her søker hun etter godbiter. Anton jobber bra, synes jeg. Når han har lyst til å ta ballen, slipper han den faktisk og kommer heller inn ved mitt venstre bein. Det synes jeg er veldig bra gjort. Nå skal vi trene mere på det på andre plasser, f.eks. på Senterplassen, i skogen, på Nadderud og andre plasser. Som skrevet over, ikke se på hvordan jeg ser ut 😉
Jeg filmet forøvrig den aller dårligste repetisjonen, men slik kan altså en liten trening se ut 😉
Nå skal treningen evalueres og neste trening planlegges. Det er morsomt å gjøre nettopp det.
Pia, Birk og Anton`s blogg. 