Birk på besøk.

Søndag henta jeg Birk hjemme hos Martine m. fam. og deretter reiste vi til Solbu. Jeg orket ikke mere regn og grønne plener på Jar, med tilhørende møkkete poter inne i huset. Da var det bedre å reise opp til Solbu, hvor det var hvitt og fint og snø i lufta.

Jeg var litt spent på hvordan det ville gå med gutta krutt, for det var fire mnd. siden de hadde vært sammen sist. Jeg tok ut Pia og Anton fra bilen først da vi kom til Solbu, deretter pakket jeg ut og så tok jeg ut Birk. Da hadde Anton fått sprunget litt fra seg først. Jeg tok på Anton ei line, slik at jeg lett kunne få kontroll på han hvis han ble litt for ivrig for Birk. Anton er bare så hoppende glad og han har mye fart i kroppen. I og med at Pia ikke er så ivrig til å leke nå, er nok Anton litt understimulert på lek.

Det gikk over all forventing med gutta krutt. Jeg kastet ut noen godbiter til et søk og lot dem på den måten få ei oppgave å gjøre. Ingen av hundene vokter i den settingen. Da ble ikke alt fokuset på lek og moro.

Anton og Birk snuste på hverandre, gikk etter hverandre og sprang et par runder i full fres. Da hoppet Anton på Birk og Birk sa ifra med litt knurring. Anton responderte veldig fint på det, og sluttet å hoppe. Det er viktig at Birk får respons når han sier ifra, og jeg må derfor la dem få ordne opp seg i mellom. Ingen av gutta er kranglete eller sinte, de er glade, snille, kosete, myke og forsiktige av natur.

Vi gikk inn etter ei stund, og da var det som om Birk og Anton hadde kjent hverandre i flere år. De satt så fint ved siden av hverandre og kikket på meg da jeg pakket ut maten. De var rolige og avslappet.

De fikk en dentastix hver og la seg i gangen for å spise.

Da kvelden kom, la de seg fint til å sove. Birk er liksom litt sjef, og fanget mitt er hans område. Anton måtte fint finne seg i å legge seg på gulvet. Pia krøllet seg sammen i den minste senga vi har, og der lå hun og koste seg.

Birk fikk ny sele mandag, da vi tok en tur til Buddy på Gol. Jeg er så fornøyd med Anton sin, og kjøpte derfor en helt lik til storebror Birk.

Pia er verdens snilleste storesøster ❤ Hun er flink med språket sitt, krangler aldri med de andre hundene i familien og bare «er» ❤ Det er veldig godt å ha en slik ukomplisert hund, selv om hun har sine «greier» hun også. Det har vi vel både to-og firbeinte og det handler om personlighet og egenhet.

Nettene går veldig bra. Alle de tre fir-beinte sover sammen med meg, og de sover veldig godt. Det er litt verre med min nattesøvn, for det kan noen ganger bli litt trangt 😉 Hundene mine har alltid fått lov til å sove der de vil, og da foretrekker de å sove sammen som en flokk. Det synes jeg er veldig fint og det skal vi fortsette med ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: