Hit og dit.

Ja, ferden går stadig vekk mellom Jar og Solbu. Mine to favorittplasser på jord. Nå begynner faktisk sola å varme litt og det drypper fra takrennene.

Det er nok snø i hvert fall og nå begynner det å bli virkelig tungt å måke snøen bort fra gårdsplassen. Jeg greier det enda, men jeg må ta et par stopp mellom «slagene». Da er det godt å kunne slappe litt av på stolen min, hvis den ikke allerede er opptatt.

Anton har en god ro i seg og kan godt sitte stille og fundere litt over livet ❤ Han er en veldig behagelig hund å ha med å gjøre, samtidig som han er «på» når han skal være det. F.eks. på tur, trening og når vi går spor.

Birk var på besøk hos oss på Solbu noen dager og gutta boys koste seg sammen. Birk har litt ressursforsvar, derfor hadde jeg ingen leker liggende fremme.

Birk er en liten rømling. Han fikk derfor et lite bånd på seg, slik at jeg kunne stoppe han hvis utferdsels-trangen hans ble litt for stor.

Tjolahopp – tjolahei ❤ Vent på meg, storebror Birk.

Disse to, altså.

Da kvelden kom, var det godt å hvile inntil storesøster Pia<3

Jeg startet vårens første kurs forrige uke. Det er et grunnkurs for unghunder, og det er som vanlig veldig trivelige deltagere.

Deltagerne fikk tilsendt teorien på mail noen dager før kurset startet, derfor ble det bare en enkel gjennomgang i garasjen av teorien tirsdag kveld. Jeg gleder meg til å følge dem tirsdagskveldene i mars mnd.

Vi reiste hjem til Jar fredag formiddag og nå skal vi være hjemme uka som kommer. Det er heldigvis snø her hjemme også, og det er deilig. Våren kan godt vente litt, så lenge det er så fint ute som nå.

Trøtte Pia og Anton. Det tar på å være på reisefot.

Lørdag gjorde jeg noe som jeg hadde gledet meg veldig til. Tvillingsøster Mie mistet mannen sin i desember og har derfor tunge dage når. Som tvilling, har vi et veldig nært og spesielt forhold og jeg føler veldig med henne ❤

Jeg hadde planlagt, sammen med datteren hennes, et overraskelsesbesøk med overnatting fra lørdag/søndag. Gjett om Mie ble overrasket da jeg sto utenfor døra hennes lørdag ettermiddag. Jeg hadde kjøpt med meg mat og laget et godt måltid til oss, som ble inntatt litt utpå kvelden. Det ble gråt og latter om hverandre og masse kos hele lørdagskveld og søndag formiddag.

Pia og Anton var hjemme på Jar med Arne og det hadde gått forholdsvis greit. Anton var rolig og veldig grei å «passe», mens Pia hadde vært urolig. Det er jo uvant til henne å være, men ikke så rart egentlig. Hun både ser og hører mye dårligere nå og det gjør nok at hun blir litt redd og usikker. Da er det kun det å være sammen med meg, som gjør henne trygg. Etter at jeg kom hjem, etter kos og bittelitt triksetrening i hagen, har Pia sovet, sovet og sovet…… Hun slapper godt av når jeg er sammen med henne,

Lille vennen min ❤ Hun blir 12 år om en mnd. og nå skal jeg passe på at fremtidens dager blir så gode som mulig for henne, Det fortjener Piamor ❤

Ellers trener vi litt, både søk/apportering og leksa vår til kurset «boosta kontakt og samarbet del 2». Det blir også litt triksetrening innimellom, noe som begge hundene synes er morsomt.