Mandag tok vi det med ro på morgenen, etter kurs og hundepass i helga. Jeg la meg faktisk kl. 22.00 søndag kveld og da hadde det så vidt begynt å mørkne ute. Da er det godt å ha ei rullgardin som holder lyset ute. Vi parkerte ved veien på vei mot Langedrag, for jeg hadde oppdaget at en av skogsbilveiene var blitt brøyta. FOR ei lykke. Det er ellers alt for mye snø i Ljøtelende til at vi kan hoppe fra tue til tue tørrskodd.


Anton likte seg veldig godt, for her var det mye å snuse på og helt sikkert et dyr ikke så langt unna.

Endelig kom vi oss litt opp i skogen og så igjen kjære, kjente fjell.

Pia koste seg. Hun har bånd på seg hun også, for nå er det båndtvang. Båndet synes bare ikke her å bildet. Det er viktig å overholde båndtvangen, for i år er det mange slitne dyr der ute. Jeg blir så innmari sinna når jeg ser at hundeeiere legger ut bilder av hundene sine som springer løse i skogen. Jeg blir kjempeprovosert, faktisk.

Mandag så jeg for første gang at det begynner å smelte både snø og is på Buvatn. Det er veldig etterlengtet nå.

Brygga begynner også å stikke frem. Den må nok få seg en overhaling denne sommeren, ser det ut til. Den ser ut til å ligge ganske så skeivt i isen.