17. mai startet friskt og godt. Det var litt kaldt i lufta og det blåste endel. Flagget på verandaen oppe ble heist og flere små flagg ble plassert i blomsterkasser og urner. Som seg hør og bør på en slik dag.
Andreas sendte en snapp fra Låplassen på familiegruppa vår og flagget vaiet så fint foran en blå, blå himmel.

Vi har noen frukttrær på Jar, bla. pære, plomme, 2 kirsebær og 3 med epler. Nå står kirsebærne og plommetreet i full blomst og de er så fine å se på.


Jeg har funnet frem sofaputene fra vinterlagringen og på kvelden 16. mai innviet Anton og jeg utesesongen på verandaen. Pia lå inne og sov godt i sofaen. Hun hadde ikke lyst til å sitte ute sammen med oss i det kalde været. Da var det godt å ha et lite pledd å varme seg med.

Jeg har et par espalier som jeg har satt opp langs verandaen. Hvis ikke de står der, hopper både Birk og Anton over og det får de ikke lov til. Den hagen er ikke helt inngjerdet og jeg er redd for at de skal komme seg ut på vegen.

Anton syntes at det var godt å krølle seg sammen og få litt varme i seg på den måten.

Jeg skal plante ut i kassene mine om noen dager. I fjor hadde jeg planta ut ei ukes tid før den 17. , for da var våren kommet mye lenger enn den har gjort nå.
Martine, David og Mathias kom på middag på ettermiddagen. Karoline, Frode og Emmeline hadde også planer om å komme, men Emmeline var dessverre sjuk. Vi får ta en middag sammen om ikke så veldig lenge.
Arne var på Diplom Is kl. 04.45 og sto først i køen for å hente is til 2 skoler. Han har ansvaret for alt av mat, is og drikke til skolene. Det er lange dager for han ved disse tider, slik det alltid er.
Dagen derpå startet fint, med sol og litt kald vind. Pia, Anton og jeg koste oss på verandaen en stund, for det er der vi har morgen – og formiddagssola.
Anton oppdaget en hund som gikk forbi, og da måtte han opp og sjekke den. Pia var heldigvis inne da for ellers hadde hun nok gitt lyd fra seg.


Denne helga skal vi en tur til Solbu igjen og vi skal ha med oss Birk denne gangen. Martine m. fam. skal reise bort noen dager og de kan ikke ha med seg gullgutten dit de skal.
Jeg håper at snøen har gått såpass mye at jeg kan legge sesongens aller første spor til hundene. Det hadde vært helt supert! Det er noe av det morsomste som jeg gjør med hundene mine. Det, + å trene feltsøk. Det var Ebbie en racer i, og nå skal Anton også få prøve seg på det. Han er jo så innmari flink til å apportere, så da gjelder det bare å få satt det i system.