Fredagens sportrening.

Fredag handla vi litt på Nes, før vi reiste inn til Ljøtelende for å gå spor. Årets første spor, gjett om jeg gleda meg.

Jeg la to spor, ett til Anton og et til Birk. Mens sporet lå en halvtimes tid, gikk Piamor og jeg en tur alene. Bare oss to, i hennes tempo. Det var nok godt for Piamor og veldig koselig for meg ❤

Det ble et par gledesruller som vanlig.

Jeg hadde funnet frem klypene mine og lekene som jeg la ut i sporet. Det ble to leker i hvert spor, og jeg var spent på om Anton og Birk kom til å markere dem og om de ville leke med dem. De er jo så innmari glad i å gå spor og det er det som er belønningen og drivkraften til gutta boys.

Klypene ble hengt opp igjen, selv om jeg nå stoler på at Anton og Birk finner frem til sporslutt uten hjelp fra meg.

Jeg glemte helt å ta bilde av Anton da han gikk. Han dura i veg, fant lekene og så lekte vi litt. Han er flinkere til å leke i sporet enn Birk, men han ville fort videre. Det lå pølser i sporslutt og det smakte tydeligvis.

Birk dro i veg som bare det, markerte lekene og ville fortsette å gå sporet. Jeg holdt han litt igjen til han tok opp lekene, vi lekte littegrann, før han fikk gå videre i sporet.

Birk er ikke like spornøye som Anton, men han henter seg fort inn igjen og går helt riktig. Sporslutten ble spist med god appetitt.

Birk sitt spor sluttet like ved Anton sitt spor. Jeg lot han få gå sporet til Anton baklengs. Det gikk veldig fint og han markerte også hvor lekene til Anton hadde ligget. Det var kjempemorsomt å se. Jeg ga han et par godbiter pga. fine markeringen.

Her kan du se at han stopper opp og snuser godt der som ballen til Anton hadde ligget. Det var veldig morsomt å oppleve. Flinke cockergutter som trenger å trene på å dempe farten i sporet. Det kan gå litt fort for seg, med en mams som ikke er 20 år lenger hengende bak i lina.

Trøtte gutta boys, eller ikke?