JAR. Turer, planting, hundeskole og masse kos.

Vi kom til Jar søndag utpå ettermiddagen. Da pakket jeg ut, vannet blomster både inne og ute og så koste vi oss resten av dagen.

Tirsdag regna det ganske mye, men vi greide faktisk å gå en runde i Maridalen mellom to regnbyger. Det var godt gjort, egentlig.

Det var fin temperatur å gå i. Jeg måtte ganske fort ta av meg regnfrakken min fordi det ble ganske så varmt med den på.

Pia er ikke så god til beins lenger og det er fryktelig trist. Hun vil jo bli med og jeg har absolutt ikke lyst til å reise fra henne alene hjemme nå. Det liker hun heller ikke. Noen turer blir hun med på, andre igjen går vi en liten tur sammen og så setter jeg henne i bilen alene litt mens Anton og jeg går endel lenger. Noen ganger får hun en liten alenetur først. Da liker ikke Anton seg, og det høres «lang ei lei». Han elsker å gå tur og vil ikke vente alene i bilen mens Pia og jeg rusler alene.

På Maridalsturen ble Pia med hele turen, men det ble endel stopp og venting på henne underveis. Såpass skylder jeg henne, så mye glede som hun har gitt meg i alle disse 12 årene som vi har hatt sammen ❤

Jeg planta ut på grava vår på Haslum Kirkegård en dag og da ble Pia med på første del av turen. Anton og jeg la inn giret og langa skikkelig ut da vi gikk uten Piamor. Vi trenger det, både Anton og jeg.

Som vanlig la vi inn litt ro-trening og det gikk vel egentlig litt så som så (ler).

Det ble både gledesruller og krabbing, før han la seg fint ned ei lita stund.

Både Pia og Anton var trøtte da de kom hjem og Anton la seg godt til rette i sofaen og sov litt der.

Hundetrenerkurset har innlevering av oppgaver denne uka, siste frist er i kveld. To elever har fått utsatt frist til mandag. Jeg har derfor noen besvarelser å lese, komme med råd og veiledning der jeg kan og ellers bare kose meg med hvor flinke deltagerne er.

Kosekroken min på Jar. I denne hagen får ikke hundene lov til å være. Pia bjeffer og springer langs gjerdet når det går hunder forbi. Selv om det er «nysgjerrighets-bjeffing», og det ikke er noe vondt i Pia, kan det være skremmende for mange. Jeg har satt opp kompostbinger slik at de kan være med meg ut på verandaen, i hvert fall.

Pollenplager er noe skikkelig tullball, som stjeler energi og som gir meg både hodepine, nysing og vonde øyne. I dag, torsdag, hadde jeg endel planer. Etter at jeg våkna ved 04.15 tida med dundrende hodepine, kvalme og svimmelhet, ble dagens planer lagt på is. Jeg får ta det igjen i morgen, tenker jeg. Alle dager er ikke like heldigvis, de vonde hører med til unntaket nå.

Jeg elsker å plante ut og å kose meg med å plukke visne blomster og knopper på blomstene mine.

Blomstene har så mange fine farger, også.

Onsdag kveld trente vi litt i hagen. Det elsker både Pia og Anton. Vi trente på litt enkel lydighet, triks og «fri ved fot». Jeg har alltid en pose frolic liggende og det var virkelig gode godbiter å bli belønna med denne gangen.

Anton og jeg lekte i tillegg med en hanske og det synes han var kjempegøy. Han er en veldig morsom hund å trene, han har glimt i øyet og er ivrig og engasjert. Pia var seg selv lik, mest opptatt av å få godbiter for treningen.