Det gir seg bare ikke….

Det er fortsatt kaldt, selv om sola varmer godt på dagtid. I «kuldehølet» (jeg husker at pappa kalte Buvatn/Pellebu for det da vi var små) på Solbu er det så kaldt om natta, at jeg nå har flytta ned i kjelleren og bruker soverommet der. Vi har varmekabler i kjellerstua og på soverommet og da er det en liten lunk der gjennom hele natta.

Oppe er det kun vedovner som varmer, og om natta blir det så innmari kaldt der. Når jeg legger hånda på Pia om natta, er hun iskald i pelsen og hun ligger helt inntil meg ❤ Jeg legger dyna over henne og da sover hun godt. Når jeg står opp om morgenen, er det så kaldt at jeg springer fort inn på badet og varmer meg med en god og varm dusj. Jeg er enda utrolig glad for innlagt vann og varme i gulvene, og jeg setter stor pris på det hver eneste dag. At jeg har oppvaskmaskin og vaskemaskin her også, er bare helt «gull».

Torsdag morgen var det 30 minusgrader kl. 07.30. Det er kaldt, det. Det er slike vintre vi hadde da jeg vokste opp og gikk på skola på Nes. Det er bare å kle seg godt for å være ute. Problemet er ikke meg, med Piamor ❤ For henne er det altfor kaldt og det blir bare korte lufteturer i hyttehagen på morgenene/formiddagene. Sola varmer heldigvis endel nå, derfor blir det lufteturer og litt enkel trening ute når sola har varmet litt.

Bilen min var på EU-kontroll onsdag og det gikk veldig bra. Jeg er så utrolig avhengig av bilen min, og ble glad for at det ikke måtte ordnes noe på den.

Etter kontrollen reiste jeg til REMA og tok ei matpause med Andreas og Tina. Det er godt at jeg har dem nå, for de er min vesle cohort på Nes 😉

Jeg trente littegrann med Balto. Vi trente med klikker og vi trente på «stå». Det er en øvelse/kommando som jeg er veldig glad i å bruke og da er det veldig greit å ha trent på det.

Se på denne flotte gutten da.

Fineste Balto ❤ Bildet er tatt av Tina.

Jeg var så heldig at jeg fikk en «romperyggsekk» av dem og jeg ble så glad for det. Jeg hadde en for noen år siden, men den vet jeg ikke helt hvor er blitt av nå. Jeg elsker slike små sekker, som jeg kan bruke på det jeg kaller for «hverdagsturene» mine. Tusen takk ❤

Som sagt, sola varmer litt utover dagen. Når det er ca – 13 grader på dagtid, klarer Pia å være ute litt. Da koser vi oss ute med godbitsøk og lett trikse-trening: snurr, slalom, rygge, åtte og bukke f.eks.

En liten «bukk» for mamsen sin.

Her er Pia på vei opp i «bamse». Jeg greide ikke å få tatt bilde av henne når hun strekker potene rett opp i været og sitter fint. Ivrig, det er hun i hver fall.

«Jeg er klar, hva skal vi gjøre nå», spør Piamor ❤

På formiddagene sitter jeg med fakturaer og mailer til butikken og nå er jeg også nesten ferdig med regnskapet/bilagene til Eidal Invest for 2020.

Jeg har utrolig god hjelp av Karoline, for hun er den som er fysisk tilstede på butikken og som avlaster meg veldig der. Frode og hun skal bli foreldre om en måneds tid og jeg er imponert over at hun fortsatt er på jobb (butikk-arbeid er tunge løft, bøy og tøy) og hvor mye hun avlaster Arne med oppfølging av krav fra myndighetene og alt annet. Jeg hadde ikke kunnet være i selvpålagt karantene på Solbu, hvis det ikke hadde vært for henne. Nå gleder vi oss alle til mommohjertet ❤ kommer til verden.

Jeg har begynt å strikke votter til Martine nå. Noe må jeg jo gjøre når vi er så mye inne i denne kulda.

Jeg har strikket votter til Karoline, sokker til Mathias, fingerlause til Mikael og Tina, sokker, pannebånd, lue og votter til meg selv og to par sokker til Martine. Ikke alt er like fint, men de er varme og gode.

I dag, den 11. februar, feirer vi Mathias sin 2 års dag ❤ Hipp, hipp HURRAAAAAA for go´gutten til mommo ❤

Vi skal feire dagen søndag, men det blir bare Arne og meg som kommer i selskapet hans. David sin familie bor i Sverige og de kan dessverre ikke komme. Det er bare så utrolig trist, og jeg skulle av hele mitt hjerte ønske at de kunne fått feire dagen sammen med oss. Jeg tenker på hvor heldig jeg er som kan være sammen med Mathias innimellom. Jeg håper virkelig at denne corona-tilstanden snart får en slutt og at vi kan omgås og møtes som vi gjorde før 12. mars i fjor.

Når det blir varmere i været, skal Birk være sammen med Pia og meg igjen. Det gleder jeg meg til. Vi savner han, både Pia og jeg. Kanskje blir han med oss til Solbu mandag? Vi får se……

Dagene går….

Torsdag i forrige uke, reiste jeg til Vøyenenga. Jeg besøkte Martine, David, Mathias og Birk og overnatta der til fredag. De bor ganske høyt, med flott utsikt til Kolsåstoppen. Fra kjøkkenet så vi fire rådyr fredag morgen og de pleier å være der veldig ofte.

På veien til Solbu igjen, tok jeg en stopp og kjøpte ei flaske vin. Denne er økologisk og det er viktig for meg. Kroppen min fungerer best på rene produkt, det gjelder all mat og drikke.

Det har vært kaldt de siste dagene også, selv om det er blitt noen få grader mildere på natt og dag. Det er ikke – 28 grader på natta lenger, men rundt – 20 grader. På dagtid varmer sola litt og det har vært rundt – 14 grader. Da begynner det å bli levelig for Pia, også.

Mandag var det overskya og lett snøvær. Dagtemperaturen lå rundt – 10 grader og da gikk Pia og jeg årets første skitur. Pia er ikke så flink til å gå sammen med meg på ski. Hun stopper veldig mye for å snuse, hun springer ikke foran meg, men stopper gjerne plutselig opp hvis jeg kommer for nærme henne og hun vil absolutt ikke gå bak meg 😉 Når jeg har gått med Pia før, har det vært en annen hund som har gått foran, eller så har vi gått med noen. Da har det gått mye bedre. Men, vi skulle bare kose oss og være ute, så det gikk fint.

Mandag kveld ble det en kveldstur på oss, og det var aldeles nyyyydelig å komme seg ut på kvelden, også. Pia fikk et godbitsøk da vi kom til Solbu igjen, før vi gikk inn og tok en tidlig kveld.

Rampegutten Balto vokser så det knaker og han er utrolig sjamerende og kontaktsøkende. Han elsker å trene og jeg gleder meg veldig til vi skal introdusere han for «spor-trening» når snøen forsvinner i mai. mnd.

Balto. Bildet er tatt av Tina.

Ingen trening for øyeblikket.

Til det er det altfor kaldt, dessverre. Når det er 25 kuldegrader på morgenen og 14 – 15 kuldegrader i sola midt på dagen, er det for kaldt for Pia å være ute. Hun tilpasser seg heldigvis, men kjeder seg nok endel. Pia er veldig glad i å være ute og bare «være», men det får hun ikke gjort nå.

Mandag kom det ei bok i posten til meg, som jeg har ventet litt på. Det er ei bok av Maria Brandel og Siv Svendsen. De to er, etter min mening, et par av Europas beste hundetrenere. Jeg har gått på kurs for Siv Svendsen et par ganger, og jeg må si at hun er veldig inspirerende.

Vi har forresten fått til et par små rusleturer og et par små godbitsøk i hyttehagen, ellers blir det litt enkel trening inne. Da lyser Pia opp og er så ivrig som bare det.

Når kulda bare gir seg nå, skal jeg legge opp litt trening etter boka og sjekklistene. Det skal bli deilig å kunne være lenger ute og kose seg.

En av turene vi gikk, var på veien til Lysern. Da parkerte vi nede ved vegen og gikk nesten helt opp.

Det er så rart å se hvordan hyttebyggingen forandrer omgivelsene. Nå er det jo bygget mange hytter på Synstevassåsen og disse skal jo ha ei skiløype å benytte seg av. Der var den jammen, den kryssa vegen og gikk langs Synstevatn på andre sida av vannet. Der har det aldri gått noen skiløype før, men nye tider krever forandringer. Det er mange folk som er ute og går på veien der også, og det har aldri vært gjort før.

Når det er så kaldt er det veldig fint lys ute. Det går i forskjellige rosafarger og det har vært veldig månelyst den siste uka. En morgen da jeg sto opp, så jeg månen som lyste så fint på himmelen.

Ellers vokser Balto seg stor og flott. Han er virkelig en flott valp. Her koser han seg sammen med bestefar Bajas ❤ De er skikkelig go`gutter, de to.

Gutta boys. Bildet er tatt av Tina.

Sol i høgda.

På Låplassen er sola borte fra desember til februar mnd. Den kommer innom en liten halvtime fra nå av, men det blir ikke mye sol før sola krabber over Beia. Det skjer rundt 15. februar.

Da er det litt annerledes på Solbu. Her har vi sol hele året, og det er så utrolig deilig. Fredag morgen var det – 28 kuldegrader da vi sto opp. Nå varmer faktisk sola litt og nå er det «bare» – 16 kuldegrader. Det er fortsatt kaldt ute, særlig for Piamor. Det er litt kjedelig å være så mye inne, for hun er veldig glad i å være ute.

Det er deilig å kjenne at sola varmer, og at vi går mot lysere tider.

Det er fortsatt kaldt på Solbu.

Nå har kulda igjen satt sitt grep. Etter noen få dager med litt mildere vær og mere snø, ble det kaldt igjen søndag. Det er – 22 grader når vi står opp og så blir det ca 15 grader når sola har varmet litt. Pia orker ikke å være ute i så kaldt vær, derfor blir det lange dager inne på oss nå.

Jeg måtte måke snø forrige uke, for det kom endel. Jeg har en liten elektrisk snøfreser som jeg bruker eller så bruker jeg den store snøskuffa. Det er fin trim for armene og jeg ble faktisk støl i armer og skuldre. Det har jeg ikke vondt av.

Det blir fint når det er måkt. Jeg synes det er fint at «gårdsplassen» er fri for snø, for da er det så fint for hundene å være ute. Et godbitsøk er det også lett å få til.

Den vesle «hjelperen» min er ikke av de sterkeste og snøen som står igjen (omtrent midt på bildet), ble for hard for snøfreseren min. Når snøplogen kommer og kaster snø over gjerdet fra veien, blir den veldig hard og tung å fjerne. Jeg fikk måkt den bort tilslutt, også.

Det kom noen cm. snø, og det var godt å få måkt frem bilen.

Bilen har heldigvis startet hver dag, selv om det har vært kaldt. Vi tar oss en kjøretur nesten daglig, Pia og jeg. Som oftest reiser vi til Nes, men vi har tatt oss et par turer til Gol og til Rødberg. Da hører jeg på lydbok og koser meg.

Vi fikk gått noen turer da det var litt mildere. Vi gikk kveldsturer langs veien mot Tunsen og vi gikk turer til Kveldsro.

Jeg tok bilen og kjørte til Pålsbu og så gikk vi langs Fjølabuvegen et godt stykke.

Det var fint og gå der og Pia og jeg koste oss veldig. Endelig ble det en tur hvor vi ble slitne, begge to.

Vi gikk også en tur opp fra Tunhovdvegen mot Fjellset. Det var litt tyngre å gå, for veien var ikke så godt brøyta. Vi gikk ganske langt opp, men utsikten fikk vi ikke med oss denne gangen. Det var mye tåke og grått vær, men veldig deilig å komme seg ut.

Fineste Piamin ❤

Det står en gammel bom nederst ved veien. Jeg er jo litt nysgjerrig av meg og måtte kikke litt på hva som var der.

Ser du at det er et vepsebol til venstre der? Det er nok mange år siden denne var i bruk 🙂

Ellers passa jeg Mia i helga. Vi gikk en fin tur lørdag formiddag langs Tunhovdvegen. Det var sol og bare noen få kuldegrader. Det var veldig deilig. Da vi skulle gå kveldstur lørdag, var det igjen blitt veldig kaldt. Temperaturen hadde igjen sunket og nå var det – 16 grader. Det kjentes slik ut også, og turen ble ikke så lang som jeg hadde tenkt.

Mia var trøtt lørdag kveld og sov godt under pleddet. Hun fryser fort, veslejenta ❤

Det er viktig å være godt kledd i kulda 😉

Søndagen ble det bare lufting i hagen, raskt ut og inn. Det ble til at jeg så på sport på tv`n, mens Pia og Mia slappet av. Mia er veldig selskapssyk og vil veldig gjerne sove sammen med Pia. Noen ganger får hun lov til det, andre ganger ikke. Søndag var det tydeligvis helt greit ❤

Jeg hadde tenkt meg hjem til Jar igjen denne uka. Planen var å vaske og å rydde hjemme, og så skulle jeg besøke Mathias. Det ble det ikke noe av, fordi det nå er en oppblomstring av det muterte viruset. Jeg tør ikke å reise hjem når det er så utrygt som nå, da får jeg heller fortsette å være på Nes. Heldigvis kan jeg slå av en prat med Andreas og Tina på butikken og det er jo fint.

Jeg lengter etter å kunne være mere ute nå. Gå på ski, trene og leke med Pia og å gå turer. Det blir nok bedre om ei ukes tid, for kulda skal holde seg så lenge. Jeg klager ikke altså, for det er godt å være på Solbu i disse dager ❤ Nå er det heldigvis litt lengre lyst på ettermiddagen og vi går nok snart mot varmere tider. I mellomtiden gjør jeg litt kontorarbeid, strikker votter til Karoline og fingerlause til Mikael, jeg rydder og kaster litt og ser litt på tv på kveldene.

» – og slik går no dagen».

Balto og tilvenning til Mia og Piamor.

Jeg er så utrolig heldig at jeg får følge med på Balto og oppveksten hans. Han er en 4 mnd. gammel staff som Tina og Andreas eier. Han er en trygg og flott valp, og Tina er veldig flink til å sosialisere han og til å ta han med i forskjellige miljø. Balto er veldig trenings-ivrig og han tar trening veldig fort.

Se på han her, da ❤

Balto er sønn av Elli og han bor sammen med Buffy og Bajas. Bajas er endel sammen med Mia på Låplassen og de to er verdens aller beste venner ❤

Fine gjengen til Tina ❤

Vi jobber litt med å få Mia til å akseptere Balto, for hun er ikke så veldig glad i valper. Hun har litt dårlig selvtillit og Tina og jeg jobber med at hun skal bli trygg på han og at hun skal skjønne at Balto bare er snill og god.

Vi jobber ute, hvor vi kan få den avstanden som er viktig for at Mia aksepterer han. Avstanden vi jobber på, er der hvor Mia kan ta godbit og greie å være i ro. Før Mia går ut for å møte Balto, må hun være i ro. Jeg belønner at hun står stille på verandaen, deretter på trappa og så må hun være i ro ute.

Jeg belønner riktig atferd hos Mia (se på Balto, stå i ro med slakt bånd, kunne trene ved siden av han og gå forbi i ro og fred). Det går i goddis-belønning, for da får vi belønnet raskt og så er Mia veldig glad i godbiter. Når en hund tygger godbiter, virker det også beroligende på hunden. Det er viktig i en slik situasjon. Hvis vi skulle brukt ei leike, ville Mia gått opp i stress og vi hadde ikke fått belønnet så mange ganger og i så rask rekkefølge som jeg ønsker.

Balto får også søke litt etter noen godbiter på bakken underveis i treningen. Når en hund snuser i bakken (Balto), virker det beroligende på den andre hunden (altså Mia), og det gjør at Mia ikke går opp i stress når vi trener.

TIna og jeg tok ei økt søndag, og vi avsluttet da Mia kunne snuse på Balto når han sto med ryggen til og søkte etter godbiter. Mia var forholdsvis rolig og fokusert og ikke oppe i stress. Det er viktig å stoppe treningen på den måten og ikke når en hund er utagerende eller veldig urolig.

Pia må også bruke litt tid på Balto, for hun er jo ikke så veldig glad i valper. Hun forstår dem ikke helt, virker det som, og hun vet ikke hvor hun har Balto.

Det går seg helt sikkert til med trening og tålmodighet, og fokus på positiv og god trening.

Nytt kaldt år.

Brrr…… forrige uke var det kaldt på Solbu. En morgen var det 28 kuldegrader ute og da var det altfor kaldt å være ute for Birk og Pia. Birk var sammen med oss fra 1. nyttårsdag til søndag 10. januar. Det er alltid fint å ha han på besøk, for da blir det litt mere liv i heimen. Jeg hadde tenkt at han skulle ha vært med Pia og meg i desember, men da fikk Pia løpetid.

Vi gikk ingen turer forrige uke, hverken på beina eller på ski. Jeg hadde gledet meg til å ta med meg Birk på hans aller første skitur, men det får nok vente til neste gang han er her sammen med oss. Da er det forhåpentligvis litt mildere i været.

Det er veldig fint når det er så kaldt, da. Lufta er klar og det blir noen fine farger ute.

Det er godt å slappe av inne, når det er så kaldt ute.

Mia var sammen med oss noen dager før jul, og hun er en skikkelig frysepinne 😉

Det er synd at det er så kaldt ute, for det er så utrolig fristende å være ute.

Det som er kjedelig når det er så kaldt ute, er at hundene begynner å kjede seg litt. Det gjør jeg også, men jeg har jo endel å holde på meg. Nå går det i årsavslutning for firmaet vårt, jeg vasker gardiner, rydder i skap og skuffer, vasker kjøkkenfronter og så strikker jeg innimellom. Jeg har strikket sokker og nå går det i votter. Jeg er ikke flink til å lese strikkeoppskrifter. Derfor ser jeg på videoer på youtube og så får jeg det til.

Se på disse to, da ❤ Bajas på 10 år og Balto på 3,5 mnd. De er så fine og gode, de gutta der.

Som vanlig trener vi triks og innkalling + at vi leker endel. Birk er skikkelig glad i å leke og i å apportere, da koser han seg veldig. Han springer glad og fornøyd rundt med noe i munnen sin, omtrent hele tida. Det er litt vanskelig å trene med han, for han er så innmari engasjert. Det er jeg så utrolig glad for. Det er jo et luksusproblem, hvis jeg kan kalle det det. Når vi trener hopper han opp og ned omtrent hele tida, og å gå «fint ved fot» er en skikkelig prøvelse å lære han. Jeg ler så innmari mye av han 😉 Vi trener fortsatt på sitt/bli, for han har omtrent ikke ro i den vesle stumpen sin. Det går i lave kriterier for å oppnå en belønning da, og jeg bruker ikke fullt så gode belønninger.

Nyttårsaften feiret jeg på Låplassen med Mia og Pia.

Ingen av dem er så glade i raketter og det ble endel uro utover kvelden. Jeg lufta de godt (i bånd) på ettermiddagen, ved 20.30 tida og tilslutt kl. 02.15. Jeg skulle ønske at det ble slutt på fyrverkeri og at vi kan feire inngangen til et nytt år på en stille og verdig måte. Tenk på alle skogens dyr, dyr i fjøs og stall som blir livredde og mange av dem lider en vond skjebne også. Det er bare helt tragisk og innmari vondt å tenke på.

Arne var hjemme på Jar og slappet av, for han trengte å komme seg etter at han har hatt Covid – 19 i desember. Da var han skikkelig dårlig og lå isolert hjemme i 14 dager. Han blir fort sliten enda og trenger nok tid til å bygge seg opp igjen. Det er en sjukdom som virkelig ikke er til å spøke med og som vi må ta på største alvor.

Birk er veldig glad i å kose, og vil aller helst ligge på fanget hele tida. Da legger han seg godt tilrette eller så lener han seg på brystet mitt, med hodet under haka mi ❤ Som cockere flest, går han i beina mine hele tida. Jeg trener derfor på at han skal greie å ligge i ro, mens jeg går en tur på kjøkkenet eller andre steder i huset. Det går smått fremover ….. (LER).

Pia leker også, men ikke så lenge og med slik iver som Birk. Hun liker å ha Birk på besøk, selv om hun blir sliten til tider. Birk er den hunden i familien som hun slapper aller mest av med og som hun leker mest med. Hun er trygg på Birk, for han er så flink med henne.

Denne uka har det heldigvis ikke vært fullt så kaldt og Pia og jeg har derfor gått turer hver dag. Endelig! Det har ligget rundt -10 grader og da greier Pia å være ute litt. Hun nekter plent å bruke potesokker og dekken, da står hun bare bom stille og rikker seg ikke. Det er meldt litt kaldere fra i dag og til over helga, men så ser det ut til at det blir rundt – 8 grader. Det blir deilig, det.

Winter wonderland

Nå har det vært godt å være på Solbu værmessig. Hjemme på Jar er det grønne plener, regn og skikkelig stusselig. På Solbu derimot, er det snø og noen få kuldegrader. Det snør litt omtrent hver eneste dag, selv om det ikke er de store mengdene som kommer.

Pia og jeg har tatt frem sparken og kost oss med noen gode turer på veien. Onsdag var det strålende sol i noen timer og da måtte vi selvsagt ut på tur. Det er ikke så mye sol om dagen, derfor må vi ut når den er fremme. Det går ann når jeg har «hyttekontor» og kan disponere dagen som jeg selv ønsker.

Torsdag var det ikke sol, men det var opphold og fint allikevel. Jeg elsker vinter når det ER vinter.

Mie og jeg har en tradisjon, nemlig at vi koser oss alene på hyttene våre, ei helg før jul. Forrige helg passet Andreas Pia for meg, mens jeg var på Kveldsro. Mie var på Karibu og da er det jo bare noen minutters gange mellom hyttene våre. Vi liker begge to å legge oss og å stå opp alene, og da passer det fint at vi kan gjøre det slik.

Lørdag kveld var vi ute og fant et par juletrær til Mie. Det ene pynta vi på Karibu, mens det andre skulle Mie ta med seg hjem til Drammen.

Jeg passet Bajas og Mia et par dager også, for Andreas reiste en tur hjem til Jar. Han hadde med seg Balto, som er den nye valpen til Tina og Andreas.

Bajas liker å ligge nærme meg, enten alene eller sammen med Miamor.

Det blir ikke rare søvnen, når alle tre skal ligge i samme seng som meg 😉

Jeg klager ikke, altså. Jeg liker å ha det slik. «Lang, lang rekke» 🙂

Vi reiste inn til Pålsbudammen en dag og gikk tur der. Det kan nemlig bli litt kjedelig å sparke gatelangs hver dag. Litt variasjon er jo greit. Det er ikke skiløyper her for øyeblikket, for bekker og os og myrer er fortsatt åpne.

Dagene går med til «hyttekontor», snømåking, turer og besøk hos Andreas og Tina på REMA 1000. Andreas er noen ganger på Solbu til middag og det er jo koselig. Så, slik går no dagan….. ❤