Fine dager, kurs på kveldene.

Det er flotte dager nå. Litt friskere på dagtid, selv om det er varmt og godt. Vi går fine turer, men Pia og Anton må fortsatt gå turene sine i bånd.

Det er ikke mange sauer igjen her nå. I dag, onsdag, har jeg bare hørt ei sauebjelle og jeg har heldigvis ikke blitt vekket de siste to nettene, av at sauene begynner å vandre forbi hytta ved 04.30 tida. Det er skikkelig mye leven i sauebjeller, og sauene/lammene bræker ganske så høyt. Særlig når jeg har lyst til å sove nattestid. Slik er det bare, og det hører med til sommerne på Solbu.

Det mørkner tidligere og tidligere, men vi koser oss ute på kveldene allikevel. Etter at kursene mine er avsluttet på Låplassen, blir det litt tid til et godbitsøk og litt enkel trening med Pia og Anton på Solbu.

Vi tar oss gjerne en liten «freastund» på trammen før vi går inn for kvelden. Da puster jeg godt med magen og vi får fred og ro i kroppene våre.

Månen dukket så fint opp her en kveld, og Buvatn lå så stille, så stille.

Mandag og onsdag avsluttet jeg de to «moro med søk» kursene som har gått over tre uker. Nå er det bare to hverdagslydighetskurs som går frem til høstferien.

Det har vært fint vær nesten alle kurskveldene som jeg har hatt, og det har vært veldig fint. Det er ikke noe morsomt for hverken hund eller eier å trene når det regner.

Det er blitt torsdag allerede og jeg sitter og planlegger siste kurskveld denne uka. Ingen kurs utvikler seg likt. Jeg liker å planlegge kursplanene mine utifra hvordan gruppa fungerer, hvilke deltagere som er med og hvor langt den enkelte deltager er kommet. Da må det planlegging til. Etterpå skal vi ut på tur igjen. Hvor den går i dag, vet jeg ikke helt enda.

Anton og jeg trener.

Anton og jeg trener rett som det er, og søndag jobbet vi med stå-øvelsen. Dette er den 2. ordentlige treningen som vi har gjort på øvelsen.

Når jeg trener inn nye ting, belønner jeg ofte og i rask rekkefølge. Dette gjør jeg for at han ikke skal miste fokus på treningen og finne på andre ting, som f.eks, å se seg rundt, snuse i bakken eller bare å gå sin vei.

Jeg legger signal/kommando på øvelsen, når han kan stå i noen sekunder og jeg belønner også i posisjon. Et par ganger sier jeg belønningsordet mitt når han står, like før han setter seg ned igjen. For å få belønningen, drar jeg han opp igjen med godbiten, slik at belønningen også kommer når han står. Jeg bruker fri-signalet mitt (værsågod), når vi er ferdig med ei økt. Da vet han at han kan snuse eller gjøre andre ting.

Ellers legger dere kanskje merke til at jeg noen ganger drar hånda med belønningen bort fra Anton og belønner etterpå. Dette kalles omvendt lokking, og betyr at Anton ikke får følge etter hånda mi, når jeg tar hånda bort fra ansiktet hans. Å lokke betyr jo at hunden skal følge etter godbithånda, mens omvendt lokking betyr at han ikke skal følge etter godbithånda.

Dette har vi trent på på forhånd, og her er en liten film fra treningen med Pia og Anton. Det er absolutt ikke tilrådelig å trene med to hunder samtidig, for det er lett for at det blir ganske så dårlig trening av det. Det kan dere jo tidvis se at det også blir her. Men… men…. 😉 Pia hadde helt glemt hva denne øvelsen gikk ut på, så hun måtte også ta det helt fra scratch.

Ellers trente vi litt smeller på bane da jeg leverte Mia på Låplassen til Andreas, og alle tre fikk trent. Jeg fikk bare filma Mia, men den filmen kom jeg dessverre i skade for å slette. Det er fint å trene inne i garasjen. Jeg har rydda litt der inne og kommer til å bruke rommet når jeg holder kurs, hvis det blir dårlig vær. Det er fint å ha teorien der inne, og også å trene på praktiske øvelser.

Nå er det ikke plass til så mange når det kommer til den praktiske treningen, men noen ganger kan vi godt jobbe en og en (eller to og to), så det blir bra. Jeg har heller ikke store grupper på kursene mine, derfor blir det ikke så mye venting. Det er mye å lære ved å observere når andre ekvipasjer trener, også.

Helgebesøk av Mia.

Andreas og Tina er på møte i Trondheim med nesten alle REMA 1000 kjøpmenn i landet denne helga og da må mor trå til som hundevakt.

Jeg henta Mia midt på dagen fredag og vi reiste rett opp til Tunhovd og gikk en fin tur. Pia og Anton gikk en tur sammen først og så fikk Miamor en alenetur etterpå.

I kveldinga lufta jeg hundene i to puljer. Pia er fortsatt litt skeptisk til Mia, derfor lar jeg de ikke være ute sammen. Mia vokter på leker og annet som har verdi for henne. Jeg må derfor rydde bort alt som ligger av hundeleker osv., hvis alle skal være ute samtidig. Jeg har lyst til å leke /trene litt med Mia når hun er hos meg, derfor blir det til at vi to tar luftingen alene.

Anton sin pinne ble fort populær.

Vi trente litt på apportering av ball, også. Mia vil aller helst ha den for seg selv, men det får hun ikke alltid lov til. Når vi trener, må hun gi den ifra seg 🙂

Skal du ta ballen min, mamsen?

Det ble mørkt da Mia og jeg var ute og skyene fikk en fin, rosa farge.

Lørdag morgen da jeg lufta hundene (i to puljer igjen, det fungerer veldig fint) tok jeg med meg kaffekoppen og boka mi (Apportering til hverdag og fest) ut. Boka er svensk og «stadga» betyr «bli».

Det er morsomt å lese at de anbefaler å trene inn «sitt/bli» slik jeg gjør det med hundene mine og slik jeg ber deltagerne på kursene mine også om å gjøre. Nemlig å si belønningsordet/klikke når stompen settes i bakken + å belønne når hunden er i sitt-posisjon (dobbel forsterkning på atferden). Fri-signal skal også gis når øvelsen er ferdig, akkurat som jeg anbefaler kursdelagerne mine å gjøre.

Etter litt avslapping på hundene og sein frokost på meg, lasta jeg hundene inn i bilen og kjørte inn i Ljøtelende. Jeg la et langt og litt kronglete spor til Anton, med to leiker i og goddis i sporslutt. Mia fikk et litt lettere spor med bare ei leike i. Pia halter litt og hun fikk en liten luftetur alene + at vi trente litt lydighet og triks utenfor bilen. Det syntes hun var veldig fint.

I sporet til Anton la jeg også ut noen godbiter to – tre steder, i håp om at han skulle bremse farten noe. Han går jo på med en iver og fart som er helt ekstrem og jeg må virkelig jobbe for å få han til å gå litt roligere. Anton var mere sikker nå på hva hans skulle gjøre med leikene som han fant denne gangen. Han markerte og tok dem opp og så lekte vi litt. Anton fant også noen av godbitene og bremsa dermed ned litt på tempoet. Det var bra, synes jeg.

Etter sporslutt ville han absolutt ikke inn i bilen igjen, for han hadde lukta sporet som jeg hadde lagt til Mia 😉

Mia har et helt annet tempo når hun går, men i dag rota hun litt et par steder. Det så ut som at hun gikk på overvær og ikke med snuta nede i sporkjærna. Jeg skal tenke litt på hvordan jeg hadde lagt sporet, med vinkler og avstand, for å sjekke om sporet var dårlig lagt. Det er mulig at jeg hadde vært litt slurvete da jeg la sporet.

Mia fant ballen som jeg hadde lagt ut og da ble det litt leik i skogen 🙂

Hun gikk rett på sporslutt og hadde spist opp godbitene som lå der, før jeg fikk sukk for meg.

Lørdagskvelden ble rolig og fin, med sovende hunder, «skal vi danse» på tv, 2 glass rødvin og en sein kveldslufting på de tre fir-beinte.

I dag, søndag, skal Mia hjem igjen. Det blir ikke før utpå ettermiddagen, og det blir nok en liten tur før den tid. Da er det atter igjen ei ny uke. Hvor blir tida av, egentlig?

En nydelig torsdagstur.

Torsdag pakka jeg med meg mat og drikke og kjørte Tunhovdvegen forbi Langedrag og litt til 😉 Dagens mål var vannet Rimskeidtjønne, som ligger like ved fjelltoppen Skarpenord. Vi gikk dit i mai mnd. også, men da var det ikke like lett å gå der pga. alle snøflekkene som fortsatt lå rundt omkring.

Pia orker ikke de helt lange turene lenger og denne var nok kanskje i lengste laget for henne. Hun halta litt på en fot da vi kom til bilen etter turen og hun hadde nok litt vondt i hoftene sine, stakkars.

Det er en gammal støl som ligger like før vi kommer opp til vannet. Jeg vet ikke hva den heter, men jeg kan kanskje tippe på Natten? Fjelltoppen Natten ligger ikke langt fra Rimskeidtjønne og Nattbekken er jo også i området. Stien går langs bekken det første stykket av turen.

Det er satt opp ei ny bu på plassen og så står det et gammelt uthus som er litt falleferdig.

Det er fantastisk flott utsikt derfra.

Tjønne lå der så stille og fredelig, med bare noen krusninger som kom og gikk.

Skarpenord sees i bakgrunnen. Det er et fjell som jeg skal til, men dit kan ikke Piamin være med.

Det var godt for hundene å kjøle seg ned litt, for de var ganske så varme da vi kom opp.

«Alt fiske forbudt», sto det på dette skiltet. Det lå en båt fortøyd på andre sida av vannet. Det er kanskje et privat vann?

Da vi kom til Solbu igjen, sovna Pia og Anton ganske fort og de sov ganske så lenge også. Det var litt godt for meg, for da fikk jeg lest litt i ei hundebok og slappet av. Det ble virkelig en flott dag, dette.

Tur langs Rødungselve.

Det har virkelig vært noen flotte dager nå. Sol og varme og gode dager. Jeg har holdt kurs hver kveld denne uka, og det har vært kjempefint. Flinke deltagere, mye latter og litt alvor og mange gode samtaler om hund og trening.

Tirsdagens tur startet ved Tunhovd Kirke og så gikk vi oppover langs Rødungselve et stykke. Pia får ikke gå lange turer to dager etter hverandre nå, for da blir hun veldig sliten og støl i hofter og bein. Da mandagens tur krevde endel av henne, gikk derfor denne turen langs en skogsbilvei og turen tok vel ca 1,5 time med innlagte pauser. Det er viktig med pauser for oss to godt voksne damer 🙂

Anton er jo en skikkelig ungdom og han må derfor ha pauser for å trene på ro ❤

Anton snuser på en liten kvist langs vegen. Her har det nok vært et dyr som har gått forbi.

Pia la seg på plassen sin da vi kom til Solbu igjen og slappet av litt.

Onsdag hadde vi en hviledag, dvs. at vi ikke gikk noen tur eller at jeg hadde planlagt noen trening. Vi reiste til Andreas på REMA 1000 Flå og skravla og handla litt. Jeg elsker å høre på lydbøker og bilturen tur/retur ble brukt til å høre på denne:

Dette er 4. bok i serien og jeg har likt alle de tre foregående veldig bra. Denne boka er like god som de forrige.

Etter middag på to – og firbeinte, reist vi til Nes for å holde 2. kurskveld i «moro med søk», gruppe 2. Da kurset var ferdig, trente Andreas og Mia på banen og blomsterkassene og Mia begynner å bli riktig så flink. Vi tok ei økt etter tirsdagens valp/unghund kurs også, så nå begynner Mia å skjønne hva det hele går ut på. Det er kjempemorsomt, synes jeg. Andreas likte det også, for han ser jo at Mia er så flink og da blir han så stolt av henne ❤ – og det skal han også være.

Moro med søk-kurs.

Denne høsten har jeg satt opp to «moro med søk»-kurs på Låplassen. Kursene går over tre kvelder og det er bare 4 deltagere pr. gruppe.

Mental trening, som nesearbeid er, er utrolig viktig for å få en mentalt fornøyd og sliten hund. Det å bruke snuta si er noe alle hunder elsker å gjøre og det å løse oppgaver synes de er kjempespennende. Det utfordrer dem og gir dem selvtillit.

På kurset jobber vi med en blanding av øvelsene fra hundesportene smeller og nosework.

  • EMBALLASJESØK
  • BANESØK
  • BLOMSTERPOTTESØK
  • ROMSØK

Bildene viser Inger Synøve sin Findus som trener på banesøk og Tina og Balto som jobber med blomsterpottesøk.

Flinke Findus.
Balto jobbet veldig bra.

Her er det min Anton som trener på emballasjesøk.

I begge hundesportene kan en konkurrere hvis en ønsker det. Dette kurset er kun for aktivisering og vi jobber derfor ikke med å trene inn f.eks. en markering. Hundene markere allikevel funn på sin egen måte, som eier lærer seg til å se.

Å gå spor er også en kjempefin mental aktivitet og noe som jeg synes er kjempemorsomt å gjøre med hundene mine. Anton liker det veldig godt, mens Pia nok liker bedre å søke etter leker som jeg har gjemt til henne. Når Pia har funnet lekene og kommet inn til meg med dem, leker vi masse og koser oss.

Det er så mange morsomme ting vi kan gjøre sammen med hundene våre og det gjør i hvert fall meg inspirert og glad.

Det mørkner…..

Kveldene blir kortere og kortere og det blir skikkelig mørkt på Solbu nå. Jeg fant ut at det var på tide å finne frem lyktene mine og å kose meg med dem ute på verandaen. Anton liker også å sitte sammen med meg, enten på egen stol eller ved siden av meg på benken. Pia går gjerne inn og legger seg eller så legger hun seg på benken sammen med oss.

Jeg sitter ute hver eneste kveld hele året (med noen få unntak, faktisk) og det er bare å kle seg godt og å nyte alle årstider. Om det snør og regner, om det er varmt og kaldt. Nå har jeg funnet frem et par varm jakker som skal brukes ei tid fremover og et godt og varmt ullpledd.

Mandagens tur ble varm og fin. Jeg parkerte ved Rukkelien (Rukke, litt nede til høgre på bildet) og gikk den stiplete linjen til den møtte den hele grå streken. Det tok en halvtimes tid i bratt oppoverbakke. Det gikk kjemepefint, vi måtte bare gå i Pia sitt tempo.

Det var en fantastisk utsikt da vi kom dit opp, og vi hadde utsikt til Volelie, Saupeset og vegen opp til Myking.

Det ble varmt for hundene etterhvert. Jeg har alltid med meg vann på tur i denne varmen. Denne gangen hadde jeg med meg ei anna flaske med en liten kork og da ble det ikke så lett å gi hundene vann. Vi fant ingen bekk i området heller, derfor ble det ikke vann på dem før vi kom tilbake til bilen. Nå skal jeg finne frem den sammenleggbare vannskåla til Anton og legge i baggen til magebelte mitt.

Kl. 18.00 var det tid for 2. kurskveld på «moro med søk»-kurset mitt og de var så flinke, alle sammen. Jeg synes at det er så utrolig morsomt å se hundene jobbe og å bruke snuta si. De glemmer ting rundt seg, jobber med logrende haler og samarbeider så fint med eierene sin.

Vi trente på blomsterpottesøk og kom i gang med banen med bokser i. Denne gangen brukte vi 3 bokser (ut av 6 bokser) og neste gang skal vi bruke alle seks. Da blir det en smeller (godbit) i en av dem og fem bokser uten. Deretter skal hunden finne og markere den ene av dem og få belønning for godt utført arbeid.

Her er det Ebbie som trener på banen og se hvor flink hun var til å markere riktig boks. Hun elsket virkelig å jobbe med søk, go´jenta mi. Dvs. hun elsket all den treningen som hun ble satt til ❤

Altså, FOR en herlig lørdag.

Helt fri 🙂 Ingen kurs/privattimer eller planlegging av sådanne, ingen kontorjobb på mac`n, ingen avtaler, bare en helt blank lørdag ❤

Jeg hadde tenkt å sove litt lenge, men jeg ble vekket av Arne som har sommerferie nå. Han ringte kl. 07.39 og skulle bare fortelle hvor han var og hva som var dagens planer. Han er på vei til Romania og søndag skal han gå med guide på en fjelltur, et eller annet sted 😉 Etter det skal han til Slovakia og ta del i druehøsten og tråkke druer sammen med et par andre REMA- karer. Hva han finner på, den mannen. Jeg er veldig glad for at han tar seg disse ukene ferie, for gudene skal vite at han jobber mere enn nok ellers.

Dagen startet i hvert fall tidlig, for jeg gadd ikke å legge meg til og sove igjen. Det var bare å slippe Pia og Anton ut og å kle på seg. Jeg tok på meg joggedressen, laget meg en kaffekopp og ble med hundene ut for å hilse en ny dag velkommen.

Som jeg har skrevet en hel drøss med ganger før: jeg blir altså IKKE lei av denne utsikten. Nutenutan i all sin prakt er som de fineste alper.

Jeg satte meg på stolen min og koste meg. Det var sol fra skyfri himmel og helt stille og rolig. Ingen biler på veien, ingen sauebjøller eller breking. Det var bare å puste med magen og å la hodet og kropp slappe godt av. Jeg trenger slike øyeblikk. Da lader jeg batteriene.

Kan en bedre ha det.

Vi gikk inn etter en god stund, og jeg laget mat til Pia og Anton og meg selv. Etter det, ble det lesing av aviser på nett, hundene sov litt og slappet av, jeg satt litt ute på verandaen og så måtte vi jo selvsagt ut igjen.

Pia og Anton er jo sammen med meg hele døgnet og et par dager i uka går vi ikke på tur, Jeg legger heller ikke opp til noen spesiell trening, vi skal bare ta det med ro. Jeg trenger også et par slike dager, uten at jeg skal ha dårlig samvittighet for det.

Det ble varmt og godt utover dagen og Pia og Anton syntes at det var godt å kunne avkjøles seg litt i Buvatn. Vi er heldige som har hytte ved vannet ❤

Anton vet å kose seg ❤ Etter litt vassing og våt pels, satte han seg likesågodt i go`stolen for å slappe av og å tørke litt.

De svømmer ikke, men det var godt å bare vasse litt og å drikke litt friskt fjellvann. Pia har aldri svømt, men Anton har gjort det noen få ganger i sommer.

Andreas og Mia kom en tur og Mia fikk kost seg litt med vassing og jeg fikk skravla litt med Andreas.

Etter middag ble det tid til litt avslapping på de gamle (Pia og meg), mens ungdommen ble sittende og speide etter sauer på jordet.

Vi tok ei lita enkel agility-økt og det er noe som både Anton og Pia synes er morsomt. Etterpå ble det et lite godbitsøk av de resterende godbitene. Da var det ei som var litt mere interessert, mens lillebror tok seg en liten «freastund».

Søndag formiddag og været er ikke like fint som i går. Det gjør ingenting. Vi greier å kose oss allikevel, vi ❤

I morgen starter kursene mine igjen. Da blir det 2. kurskveld på begge «moro med søk»-kursene mine (mandag og onsdag), og 2. kurskveld på det første oppsatte valp/unghundkurset mitt (tirsdag). Så… slik går no dagan 😉