En fin høstdag i Maridalen.

Denne uka passer jeg Mia, for Andreas sitter på skolebenken igjen. Vesle Birk er sammen med Martine, David og Mathias, og han er en skikkelig rampegutt om dagen. Akkurat slik som en valp skal være, altså 😉

Mia er blitt veldig rolig nå, og det går kjempefint med alle tre jentene sammen. Hun roer seg veldig bra sammen med oss. Det er kanskje ikke så rart, for jeg har jo passet henne veldig mye siden hun kom til oss i mai mnd. i fjor.

Vi gikk en deilig tur i Maridalen tirsdag. Det var klissvått i bakken, men det var oppholdsvær. Jeg har Mia i magebelte, for jeg tør ikke å slippe henne. Hun har et utrolig utviklet jaktinstinkt. Jeg har ikke innkalling på henne, hvis hun drar avgårde på jakt. Jeg greier faktisk ikke å holde henne i vanlig bånd heller, for hun er råsterk. Det er mye rådyr og elg der vi gikk og jeg ville ha kontroll på «jentene». Ebbie er dårlig til beins nå, derfor går jeg turer som hun greier å bli med på. Dvs. at det ikke blir så lange turer lengre, og ikke flere dager etter hverandre. Jeg legger vekt på at de får snuse og kost seg. Jeg setter meg gjerne ned og slapper litt av, også. Da hviler Ebbie, mens Mia trener på å være i ro 😉 Pia rusler litt rundt og snuser og koser seg. Det er ikke lengden eller hvor fort vi går, som står i fokus nå.

Her er noen bilder fra turen. Det er så fint å gå tur v. Nes gård.

Etter turen ble jentene «ventehunder» i bilen, mens jeg var på jobb noen timer. De er vandt til det og da sover de og slapper av. De trenger litt ro innimellom, og så får jeg litt «fri» noen timer fra dem, også. Det er litt godt noen ganger, kjenner jeg.

Birk sine første dager sammen med oss.

Birk har vært hos David, Martine og Mathias i 1,5 uke. Denne helga skal de reise til Danmark og da var det fint at jeg kunne passe vesle gullgutten. Jeg hadde avtalt en privattime på Låplassen torsdag, og reiste derfor til Solbu onsdag ettermiddag. Kunden avlyste dessverre timen, men det er slike ting som kan skje. Ting dukker opp i siste liten.

Birk har fått sin egen blogg. Hvis du vil lese et par innlegg, kan du klikke deg inn HER. Bloggen heter forøvrig http://www.cockern.no

Jeg følte for å starte litt på nytt, derfor ny blogg til Birk. Jeg skal ikke legge ned denne bloggen, men fortsatt skrive i den som jeg har gjort før.

Det er viktig for Birk å ha ting som han kan tygge på 😉

Birk er kommet hjem <3

Søndag reiste Martine og jeg til Elin på kennel Skjervtun for å hente hjem vesle Birk. En liten, søt og god cockergutt. 

Valpene var ute og koste seg sammen med mamma`n sin og tanta si, da vi kom. En herlig, glad gjeng som dura rundt og koste seg. 

De to guttene som skulle reise i dag, fikk en liten ansikts-klipp, før de ble badet og fønet. Birk var skikkelig flink, synes jeg. Det var lite sprelling og ingen protester. 

Her sitter han etter badet og venter på å bli føna. 

Etter litt skravling, kontrakts-skriving og betaling, vendte vi nesa hjem. Nå skulle Birk få se sitt nye hjem for første gang. Birk var helt stille i bilen, han sov i fanget til Martine og slappa veldig godt av.

Tankene mine gikk tilbake til da vi henta Fant. Det var en januardag og veldig dårlig vær. Slaps og regn og vinduspusserne gikk. Fant hylte og skreik som besatt og jeg lurte på hva i alle dager jeg hadde fått med meg hjem ❤ Stakkars, gode Fanterampen min ❤ 

Da vi kom hjem til Martine og David, gikk Birk en liten runde utenfor huset. Han snuste litt rundt og undersøkte sykler, vedstabler og noen sko som sto ute. Det var helt greit, det var ikke skummelt i det hele tatt. Da han kom inn, gikk han rundt og undersøkte sitt nye hjem, han var nysgjerrig og tok ting på strak labb. Det gledet meg veldig. 

Se på den vesle kroppen, da 🙂

Birk fikk litt mat og vann og spiste veldig godt. 

Han fant ei leike, som han bar litt på. Da kan vi antageligvis bruke det som belønning på trening og når vi skal trene spor og søk. Litt dårlig bilde ;-((

Lillegutten ble litt trøtt etterhvert, og da var det godt å slappe av på fanget til Martine. 

Nå skal Birk være hjemme sammen med David, Martine og Mathias den neste uka, mens jeg skal passe Mia (Andreas sin staffejente). Det blir fint for Birk å få noen dager sammenhengende der, før han kommer til Jar og til oss. 

Jeg skal være barnevakt/hundevakt for Mathias og Birk torsdag, så da får jeg se begge de «små» igjen. Uka deretter igjen, skal Birk være sammen med Pia, Ebbie og meg for første gang, Han må venne seg til det også, og jentene må også bli kjent med han. Det blir spennende. 

Det er fint å ha fått en cocker i familien igjen ❤ ❤ 

En dag igjen…..

I morgen, søndag, skal vi endelig hente hjem vesle cockergutten Birk. Det kommer til å bli utrolig morsomt, men også slitsomt selvsagt, å få en liten valp i hus igjen.

Den første uka blir han hos David og Martine, for jeg skal passe Mia neste uke. Etter det engang skal han hjem til Pia, Ebbie og meg. Det blir spennende. Jeg tror at Pia må skjermes litt, for hun er usikker på valper. Hun elsket Fant over alt på jord, og hun kommer helt sikkert til å bli bestevenn med Birk også etterhvert.

Ebbie kan være litt streng til å begynne med, for hun har jo oppdratt ni valper selv. Vi får la dem bli kjent med hverandre på en god måte. Rusle litt rundt sammen ute, skjerme dem litt inne og så ser jeg hvordan det utarter seg.

Det blir nattevåk, valpebiting, mat tre ganger om dagen, inn og ut i hagen, kveldsraptusser og sikkert endel piping. Det er ikke «bare-bare» å bli tatt fra mamma og søsken, og miste tryggheten sin. Vi skal gjøre det aller beste vi kan, for at Birk skal få en god hverdag sammen med oss ❤

Dette er pappa´n til Birk. Birk får mye mere hvitt i seg enn han.

På Jar igjen.

Nå har jeg vært hjemme noen dager på Jar. Jeg kom hjem forrige torsdag ettermiddag og jeg har vært hjemme ei uke. Det er faktisk lenge siden jeg har vært så mange dager hjemme i strekk. Det har vært kjempedeilig! Jeg har rydda, kasta, vaska og fått huset i orden, slik jeg liker å ha det 🙂

Det er koselig å lage små oppsatser av hagens blomster.

Det er koselig å lage små oppsatser av hagens blomster.

Kursene mine på Låplassen er blitt utsatt og utsatt, pga. hundesykdommen som går. Tirsdag gikk jeg til det skritt at jeg avlyste resten av kurskveldene. Jeg får ikke mulighet til å ta igjen kveldene fremover, for nå må jeg prioritere hus, hjem, familie og jobb. Det er skikkelig kjedelig kjenner jeg, for det var to kjempefine kurs med flotte hunder og eiere. Jeg hadde satt av tida med kurs fram til høstferien, men nå ville kursene strukket seg ut oktober mnd., og kanskje inn i november, også.

De blomstrer så fint enda.

Blomstene blomstrer så fint enda.

Utenom husarbeid, har jeg stelt i hagen, klippet plen og luket, plukket nedfallsfrukt (epler, plommer og kirsebær), hatt familien på søndagsmiddag, gått tur med Martine og Mathias, vært barnevakt noen timer, vært på kontoret, gått tur på Haslum Kirkegård, i Maridalen, på Øvrevoll og så har jeg gått kveldstur med Pia og Ebbie i nabolaget. På kveldene har jeg kost meg på verandaen min og ute i hagen. 

Fineste Ebbiemor ❤

Pia og Ebbie har også hatt gode dager hjemme. De er flinke til å være i ro på verandaen, selv om det går unger og voksne forbi. Det er kun når det er hunder som lusker langs gjerdet vårt, at de sier ifra litt. Det må de få lov til, da.

Jeg har sittet ute på kveldene, både på verandaen foran huset og også bak huset, og hørt på lydbok. Jeg har tent lykta mi og kost meg masse. Det er koselig med mørke kvelder, og nå er det jo ikke så kaldt heller. Selv om jeg merker at det er kjøligere kvelder nå. 

Jentene koser seg også ute sammen med meg. Det blir enkel trening, godbitsøk og bare avslapping. Her koser Pia seg sammen med meg på benken, mens Ebbie slapper av i gresset.

Litt dårlig bilde, dessverre. Det er kos å tenne lykta mi når mørket kommer.

Onsdag ble det en tur i Maridalen før jeg jobbet noen timer på kontoret. Jeg skal til Nes igjen torsdag, for jeg må vaske etter forrige helgs besøk på Kveldsro. Det kommer en familie opp dit igjen lørdag på høstferie.

Jeg reiser til Jar igjen lørdag ut på dagen, for søndag er den virkelig STORE dagen. Da skal vi til Kennel Skjervtun og hente vesle cockergutten Birk. Det blir virkelig spennende og vi gleder oss veldig alle sammen ❤ 

Her er Birk bare tre uker gammel ❤

Tenk, en ny liten gutt som vi er så heldige å bli glad i og få mange fine, strevsomme, morsomme, slitsomme og gode dager sammen med ❤ Det er Martine og David som skal ha hovedansvaret for Birkebass (ja, han har alt fått et kallenavn), men vi skal ha samme ordning som vi hadde med Fant. Det fungerte veldig fint for oss alle sammen.

Jeg har planer om å trene spor og litt enkel lydighet med han, og kanskje søk også. Jeg har også lyst til å gå på ski og å sykle med han. Det siste blir til neste høst og vinter, når han tåler den belastningen. Jeg får se hvilken personlighet han har, før jeg legger altfor mange planer. At han skal bli en god familiehund, er det aller viktigste for oss.

Utstilling v. Astrid Eidal.

Astrid er ei veldig god barndomsvenninde. Vi er like gamle og vi var mye sammen i tenårene. Astrid er en veldig flink fotograf. Hun tar bilder av natur og dyr og hun jobber som frivillig på Langedrag. Der tar hun mange, utrolig flotte bilder. Hun tar også veldig mange flotte bilder på turene som hun går ellers.

Denne helga holdt hun utstilling i Galleri Nystugu, i Møllevegenpå Nes. Jeg er jo, som mange vet, ikke en slik person som pleier å gå på utstillinger og annet, men dette ville jeg veldig gjerne få med meg.

Under kan du klikke deg inn på noe av det som sto i Hallingdølen, et par dager for utstillingen startet. Det er flere bilder som du kan se der, også.

https://www.hallingdolen.no/kultur/ho-brukar-foto-som-mental-medisin-1.2727518

Lørdag formiddag, da jeg var å vei til Solbu og Tunhovdfjorden, parkerte jeg utenfor Galleri Nystugu og gikk inn. Det var så utrolig fint, for Astrid ble så glad for å se meg, og det var virkelig gjensidig. Vi tørket en tåre eller to og pratet litt om forskjellige ting.

Denne utstillinga var dessverre bare i helga, så nå er den slutt for denne gang. Jeg håper at det var mange som fikk den med seg. Kanskje blir det en utstilling til om ikke så altfor lenge? Vi kan jo bare håpe på det….. 🙂

Alle bildene er tatt fra Hallingdølen, de er altså ikke mine.

En liten tur og lørdagskos på Solbu.

Lørdagen startet på Låplassen. Det var sol og kjempefint vær fra morgenen av og Pia og Ebbie koste seg ute alene i hagen. Pia fant seg en plass i sola, hvor hun hadde god oversikt over Låplassen.

Ebbie koste seg på verandaen 🙂 

Jeg pakket litt mat og noen klær, lempet det inn på Solbu, før vi reiste inn til Tunhovdfjorden. Vi gikk en liten tur, så langt som Ebbie orket. 

Pia ble litt engstelig fordi hun hørte skudd i det fjerne. Hun kan gjerne gå på Skytterkollen mens politiet øvelses-skyter der oppe, men et enkelt skudd liker hun absolutt ikke. Hun har litt dårlig kroppsspråk her, stakkars. Hun kom seg fort igjen, heldigvis. 

Etter turen, reiste jeg innom Karibu og hilse på gjengen der. Kari Sofie var der med ungene også, og det var kjempekoselig å hilse på dem. Etter det, reiste vi til Solbu og laget middag, før vi slappet av inne. Det begynte å regne etter ei stund, skikkelig «øs – pøs» regn.

Det er blitt høst i fjellet nå. Det skjer like plutselig hvert år.

Mie kom en tur bort utpå kveldinga og vi satt oss nede i «Nutsikten» og koste oss et par timer. Det regna og blåste fælt, men vi hadde kledt oss godt og hadde flere pledd å varme oss med. Skravla gikk som vanlig og litt vin ble, som seg hør og bør, fortært 🙂

Her er et bilde som jeg tok før Mie kom og før regnet og vinden satte inn for fullt.

Det er flott å kunne sitte slik nede ved vannet, i ly og med tente lykter, og «føle» naturen og kreftene tett på kroppen.