Torsdag kjørte vi inn i Ljøtelende og gikk en fin tur. Det er laget en bred tømmervei inn i området, og det er fint å gå tur der når hundene må gå i bånd.
Det går en gammel skogsbilvei fra samme utgangspunkt og denne er enda triveligere å gå på tur på. Det er en viss sjarm over disse gamle skogsbilveien. De er grodd litt igjen og de er smale og fine. Der er det best å kunne gå med løse hunder, synes jeg. Den turen får vi ta når båndtvangen er slutt her oppe.
Det blåste godt på toppen og det var varmt og godt. Heldigvis ikke så varmt at Pia ikke orket å bli med på hele turen.
Hundene ble litt varme og slitne, og det ble jammen meg jeg også.
På kvelden holdt jeg 2. kurskveld i grunnkurs for valper/unghunder og etter kurset fikk Pia og Anton et godbitsøk av resten av godbitene som jeg alltid har med meg på kurs. Vi trente litt agility (slalom) og et par felles sitt/bli + frisignal og de var så flinke, begge to.
Jeg holder to kurs ved Nesbyen Hundeskole nå, som jeg har gitt navnet «moro med søk». Jeg synes det er fint å ikke bare holde kurs i hverdags-øvelser, men også å holde kurs hvor det mentale står mere i fokus. Å bruke snuta si, er super mental trening for hunden og en flott måte å aktivisere hundene våre på.
Opplegget er som vanlig mitt eget og jeg håper at deltagerne blir fornøyde med dette kurset. Vi skal trene på emballasjesøk, søk i blomsterpotter, banesøk og romsøk. Det blir en fin blanding av hundesportene smeller og nosework. Dette kurset går over tre kvelder og vi har to kvelder igjen. Jeg holder to grunnkurs i tillegg, så kveldene de neste ukene er fullt besatt.
Etter at onsdagens «moro med søk» kurs var avsluttet, fikk Anton, Pia og Mia også gjøre et lite søk hver.
Anton syntes at det var sånn passe greit, egentlig. Han søkte raskt gjennom haugen som lå der, fant noen godbiter og gikk deretter videre. Han syntes nok at det var like morsomt å snuse etter de andre hundene som hadde vært ute og trent på tunet. Det fikk han selvsagt lov til.
Pia liker også å jobbe med snuta si. Det går ikke så fort med henne, men hun jobber på.
Jeg henta Mia, så fikk hun et par økter også.
Det er enkelt å lage et emballasjesøk til hundene og det passer for alle både på to og fire bein. Finn det du har av emballasje, f.eks. isbokser, eggekartonger, skoesker, spør om du kan få noe du kan bruke i nærbutikken din og sett i gang.
Husk at når hunden søker og jobber, skal vi være stille og ikke prate til den. Da mister den konsentrasjonen og kontinuiteten i arbeidet. Vi kan heller rose hunden vår etterpå, for å fortelle hunden vår at den var kjempeflink og at den jobba bra.
Det er ikke viktig at den finner alle godbitene som vi har lagt der. Det viktigste er at hunden jobber og leter. Vi hjelper den heller ikke, hvis hunden synes at det er vanskelig. Da tar vi hunden ut med en belønning og gjør det enklere for den i det neste søket. Kanskje legger vi ut færre objekt å søke i, kanskje bruker vi bedre og flere godbiter eller kanskje hunden heller vil søke etter yndlingsleika si.
Hvis vi blir irritert eller sinna på hunden vår når den søker, skrur hunden av nesa si. Da sier det seg selv at søket ikke blir noe morsomt for hunden, eller særskilt effektivt. Søkstrening er kjempegøy for både hund og eier, og jeg kan love deg at du kommer til å smile og å være glad når dere jobber sammen på denne måten.
Det begynner å bli litt mere høst nå, selv om det er varmt og godt på dagtid. Det er kaldere netter og lettere å sove 🙂
Nutenutan får en litt annen farge når august drar seg mot september og nå begynner noen blad faktisk å få et anstrøk av gult.
Det blåser litt mere og det blir litt friskere å være ute. Det er bare fint, synes jeg. Jeg er jo ikke så veldig glad i varmen, det er ikke Piamin heller, derfor våkner vi litt mere til live når det blir litt kaldere i lufta.
Solbu en tidlig morgen, med et blikkstille Buvatn.
Tirsdag gikk vi en veldig fin tur. Jeg parkerte på veien ved Tunhovdfjorden, fulgte stien som går langs Jernbubekken, gikk videre til Langevatn, fulgte en sti som gikk mot Søre Jernbubekken, før vi hoppet av stien og traska tilbake i lyng og mose til Jernbubekken og utgangspunktet for turen vår.
Det er fortsatt båndtvang i området og sauebjøller kan høres overalt hvor vi går på tur. Det blir fint å kunne slippe dem løse igjen. Særlig Anton gleder seg nok til å kunne ta beina fatt og å springe i full fart fra tue til tue. I mellomtiden går vi noen spor, trener på apportering og litt enkel agility i hagen og så har han jo stor hage å boltre seg i på Solbu.
Det var varmt å gå og vi tok oss noen velfortjente pauser underveis.
Akkurat nå sover hundene litt, jeg har planlagt kveldens kurs og vi skal ut på tur igjen. Sola skinner og det er varmt og godt. I kveld, torsdag, holder jeg ukas siste kurs. Nå blir det fri til mandag kveld, da holder jeg andre kurskveld i «moro med søk»-kurset. Det gleder jeg meg allerede til.
Anton elsker å jobbe og å gå spor er noe som han virkelig synes er kjempemorsomt. Han drar i veg så jeg nesten ikke greier å holde igjen. Å finne sporstart er det ingen vits i å gjøre, for han starter allerede når han går ut av bilen.
Jeg la det lengste sporet som jeg noen gang har lagt til han, med mange buer og 3 leiker i sporet. Jeg har lyst til at han skal markere leker/pinner som blir lagt ut, slik at han får ei oppgave også når han går spor. Kanskje det gjør sitt til at han ikke raser avgårde som en liten kruttlapp.
Jeg hadde en ball, og to draleker som jeg la ut og jeg la ut godbiter i sporslutt. Skinnet som ligger der, glemte jeg å ta med meg i treningsvesten min.
I bildet under, ser du den første draleika som jeg la ut. Det var den første som han skulle markere. Jeg måtte stoppe han, for han snuste bare litt ekstra på den, før han la i veg igjen. Jeg holdt han derfor igjen i båndet, da han snuste på leika enda en gang roste jeg masse og så leika vi ganske så mye med den. Anton er veldig glad i å leke og det er jo bare supermorsomt.
De to andre leikene gikk det bedre med, og han markerte dem litt tydeligere. Det var blåbær og sopp i sporet og denne kremla lyste så fint opp.
Sporslutt satte jeg bak en stein, for jeg ville ikke at han skulle ta det på overværet. Jeg ønskte at han skulle følge sporet helt inn og ikke jukse seg til slutten.
Han ble ganske så sliten lillegutt og han slappet godt av utover kvelden. Pia fikk tur sammen med Anton før han gikk sporet sitt og da var hun fornøyd. Hun er ikke så sprek i varmen og jeg tror hun syntes at det var greit å heller slappe av i en god og kald bil.
Jeg synes dette bilde er så fint av gutta boys. Birk sitter så fint og ser ned på lillebror Anton ❤ Jeg lurer på hva de tenker på?
Jeg avsluttet mitt engasjement på Kennel Låplassen for 14 dager siden og nå er hverdagene tilbake igjen. Vi har kost oss masse på Solbu og vært mye sammen med tvillingsøster Mie på Buvatn. Vi hadde planlagt ei uke som bare var vår, hvor vi skulle kose oss på turer sammen. Det fikk vi til ❤ Det å være sammen med Mie er noe som er veldig viktig for meg. Som tvillinger har vi et helt spesielt bånd oss i mellom og vi har det utrolig fint sammen.
Selv om det er rekordlite vann i Tunhovdfjorden, er det fint å gå der allikevel.
Kråketjønn, et tjern like ved Buvatn. Mie og jeg gikk en fin rundtur og satt og spiste nistematen vår her.
Det har vært vekslende vær de siste 14 dagene, og mange dager var varme og gode. Pia og jeg er ikke så veldig opplagte når det blir for varmt og vi mister litt overskudd. Jeg merker at Piamin blir eldre nå, og det er veldig trist. Hun har flest gode dager heldigvis og de gjør vi det beste ut av. Hun får turer etter hvor mye hun orker, vi trener litt (agility, triks), og hun er med meg overalt hele tida. Jeg følger med på formen hennes og setter hennes ve og vel, foran mitt ønske om at hun skal leve til evig tid ❤
Det er fantastisk å sitte slik en sen sommerkveld og nyte et blikkstille Buvatn og se månene som kryper sakte men sikkert opp.
Mens hundene fikk et godbitsøk, satt jeg og koste meg med et par glass rødvin. Dette blir godt å se tilbake på når vinteren kommer og snøen føyker rundt hyttehjørnene.
Anton synes at det er fint å slappe av sammen med storesøster. Det er helt sikkert gjensidig, vil jeg tro.
Å sitte og slappe av og å høre på bølgeskvulpet, gir ro i sjelen og lading av batteriene. Jeg er heldig, jeg ❤ Jeg nyter det hver eneste dag.
NYTT FRANESBYEN HUNDESKOLE.
Nå er kurshøsten min i startgropa. I går (torsdag den 18. august) startet det første av fire kurs som går på Låplassen i aug/sept.mnd. Jeg har kalt det for «grunnkurs for valp/unghund» og det var fem flotte og flinke ekvipasjer som startet.
Neste uke starter det opp et grunnkurs til og to «moro med søk-kurs». Alle kursene mine har jeg satt sammen selv og det synes jeg er veldig morsomt. Ingen kurs utvikler seg likt, det er forskjellige hunder/eiere og de har også forskjellige forutsetninger for trening. Da er det fint å kunne lage et kursopplegg nettopp for den kursgruppa som starer opp.
Teorien til kursene blir sendt ut ei gang i uka og inneholder teori som har tilknytning til neste ukes praktiske trening. Nytt denne gangen, er at jeg også filmer treningen med Anton og legger filmene inn i artiklene som de skal lese. Det håper jeg at deltagerne synes er greit. Jeg liker ikke å se meg selv på film da, men det må jeg bare komme over 😉
Dagene går og vi har fått en fin rutine på dagene. Når vi står opp, er det Mia som luftes først. Hun er vandt til å starte dagen tidligere enn de andre og kommer gjerne med et par små, tynne bjeff når hun mener at det er på tide at mommo står opp.
Etter henne er det Buffy sin tur, før Pia og Anton slippes ut. Mens de er ute, Buffy er sammen med meg på kjøkkenet og Mia i stua, lager jeg mat til hundene.
Alle hundene får litt alenetid med meg hver dag, og her er det Miamin som sitter ved siden av meg og koser seg.
Fineste Buffy ❤ Hun la seg så fint ved siden av meg, med snuta godt nede i puta si.
På Låplassen har vi 5 -6 veldig gamle ripsbusker som jeg beskjærer og steller hver vår. Det kommer enda endel bær på dem og de smaker himmelsk med vaniljesaus på. Nam…
Det var et kirsebærtre som sto godt gjemt og det er også veldig gammelt. Jeg skulle gjerne ha visst hvor gammelt det er. Dette har jeg også stelt de årene vi har hatt Låplassen. Det er første året i år, at det bærer så mye frukt. De er skikkelig sure og ikke så gode enda. Kanskje blir de litt søtere om ei ukes tid?
Pia liker å ligge ute og slappe av. Hun elsker å være på Låplassen og rusle rundt og kose seg.
Haha…. Anton må ligge litt bak ei kompostgrind noen ganger, for han er nok litt for ivrig med Buffy og Mia. Han er bare snill og god og glad som dagen er lang ❤ Det er sjelden at jeg hører noe fra han når han ligger slik, heldigvis.
Aller best liker han seg når han kan springe og kose seg i parken og han er kjempeflink til å komme på innkalling.
Gullgutten Birk hadde bursdag i slutten av juli og ble 3 år gammel ❤
Guri malla så fort som de årene har gått. Det er ikke lenge siden han var valp og var med Ebbie og Pia til Solbu for første gang. Jeg husker det som om det var i går.
Vi får tid til litt leik innimellom «slaga».
Anton koser seg og Piamor er tørst.
Da jeg sto opp tirsdag, var jeg stiv og støl i kroppen. Vi tok derfor en hviledag alle sammen. Jeg lufta Mia og Buffy godt, og lot dem være på Låplassen før vi andre reiste til Solbu for å slappe av litt der. Det regna ganske mye og ingen av oss hadde lyst til å være ute. Pia og Anton sov og slappa av og jeg tror at alle sammen hadde godt av en rolig dag.
Vi reiste til Låplassen igjen ved 16 – tida og da ble det lufting på Mia og Buffy. De hadde nok sovet de også, for de var blide og fornøyde da vi kom hit igjen.
Nå er det blitt onsdag og vi står igjen på farten. I dag er det Mia sin tur til å bli med mine på tur, og Buffy som blir ventehund på Låplassen. Hundene sitter klare i bilen, mens Buffy får tre kvarters alenetid i hagen med meg. Jeg sitter på verandaen bak huset og leser aviser og tar meg ei matpause etter «morgenstellet» på hundene. Det er viktig å få til noen pauser for meg også om dagen, å ikke bare styre på med hundene. De skal også ha noen timers ro og avslapping. Det må jeg ikke glemme.
Jeg passer Buffy og Mia nå (fra fredag 29. juli, til lørdag 6. august), slik at Andreas og Tina får seg en velfortjent ferie sammen med jentene til Tina ❤ Da blir det fire hunder under samme tak, og da er det best å være på Låplassen. Her er huset stort og lett å dele inn i soner, slik at alle hundene har det fint.
Fredagskveld på Låplassen. Beia troner så fint i kveldssola.
Pia og Anton kjenner ikke Buffy fra før. Anton er nok litt for «glad» for Mia (hun trenger litt tid på seg til å bli trygg på andre hunder). Mia og Buffy trenger nok også litt mere tid sammen, for at de skal bli godt kjent med hverandre.
Det blir derfor litt inndeling med kompostbinger inne og så blir det lufting på rundgang 😉 Jeg tar med meg tre hunder ut på tur hver dag, for det er det jeg har plass til i bilen. Den hunden som dessverre ikke får blitt med på tur, får alenetid i hagen før vi andre reiser og alenetid etter at vi er kommet til Låplassen igjen. Da sitter de tre som har vært med på tur og venter et par timers tid i bilen. Med god lufting og i skyggen, selvsagt. Da blir det ei lita pause på meg også, hvor jeg kan ta meg en matbit og gjøre andre ting og ha fokus på bare en av hundene. Det er veldig koselig, synes jeg.
De er så snille, alle fire fir-beinte. Buffy er kosete og glad og det samme er Miamor. Alle hundene elsker å være på Låplassen. Her er det stor hage (som jeg kaller for parken), alt er gjerdet inn og det er ingen beitedyr i nærheten. For noen år siden leide vi bort jordet vårt til to – tre hester som beitet her. De var her vel to-tre somre tror jeg, og det var da Fanterampen og Ebbie levde. Det var veldig trivelig. Nå leier vi ut til gressproduksjon/silo til en bonde i nærheten.
For Anton sin del, er det faktisk første gang at han er her. Det er jo helt utrolig at det ikke har skjedd før, egentlig. Han koser seg i hvert fall maks. Her har han god plass og kan springe og kose seg i hele parken, og det er masse å snuse på.
Anton er veldig flink til å engasjere seg selv med leik, og jeg blir så glad når jeg ser hvordan han koser seg ❤
Fredag var det Pia, Anton og Mia som var heldige og fikk gå tur sammen med meg. Da reiste vi inn til Pålsbu og fant en fin plass å gå tur. Lørdag var det Anton, Pia og Buffy og da gikk vi ikke langt fra Tunhovdfjorden.
Fineste og gode Buffymor ❤
Jeg går to turer når jeg har med meg en ekstra hund. Pia og Anton går sammen og så får Mia/Buffy en alenetur med meg. Pia er ikke så veldig sprek i varmen, derfor tror jeg at det er hun som får slappe av og hvile søndag. Da blir det nok en tur på de tre andre fir-beinte.
Der den ene er, er gjerne den andre også ❤
Mia fikk alenetid sammen med meg lørdag formiddag, for hun fikk ikke blitt med på tur denne dagen. Da lekte vi litt og koste oss på verandaen før vi andre reiste. Hun fikk litt tid sammen med meg etter at vi kom til Låplassen igjen etter turen, og da lå hun lenge ute i solen og koste seg. De liker varme, disse staffene.
Soving/ordning om natta: Pia og Anton sover som vanlig sammen med meg, mens Mia sover på sitt og Andreas sitt soverom. Buffy sover i «veslestugu» + kontoret. Jeg skulle veldig gjerne ha hatt alle fire sammen med meg, men det går dessverre ikke. Jeg liker ikke at Mia og Buffy ligger alene, men slik blir det. De har det fint på dagtid, trøster jeg meg med ❤
Jeg blir også imponert over hvor flinke hundene er til å tilpasse seg. Jeg tenker bl.a. på Anton som aldri har sovet på Låplassen før. Det gikk som smurt. Han la seg når Pia og jeg la oss, og sov gjennom hele natta. En skulle nesten tro at han var vokst opp her 😉
Nå sover alle fire hundene og jeg skal finne frem lørdagsgoddiset og ta meg et glass rødvin. Det er omtrent som med unger: «det er godt når de er stille og rolige, for da kan mamsen slappe av litt».
Forrige uke ble kjempefin, med sol og fint vær, og koselig besøk av Mathias m. fam. Birk var selvsagt med, og jeg gikk noen turer med alle de tre firbeinte i løpet av besøket.
Her sitter Anton og koser seg en fin morgen.
Koselig morgenstemning.
Det var veldig hyggelig at Mia og Andreas tok turen og besøkte grava til pappa, den 18. juli. Det var dagen han døde i 1990. Pappa døde forresten på bursdagen sin.
Anton og Pia lader opp til besøk.
Mathias er nå blitt 3,5 år gammel og det ble mye fisking og kos på brygga. Vi gikk også en fin liten tur langs Buvatn og drakk saft og koste oss. Vi fikk ingen fisk, men det ble noen kimber (ørekyte) som ble kastet ut igjen.
Det var veldig trivelig å være sammen med Birk igjen. Birk er veldig flink med Pia, for han er ikke den som egler seg mest innpå henne. Det er nemlig ikke Pia noe glad i. Det var et par varme dager og Birk hadde verdens lengst tunge på tur.
Birk fikk en alenetur med meg en ettermiddag og det var veldig koselig.
Han er fin da, vesle Birken vår ❤ Han blir tre år om et par dager. Det er bare helt utrolig hvor fort de tre årene har gått.
Det går sauer langs vegen her oppe, til min store fortvilelse. Bilene har så liten respekt for dem, og raser forbi. Denne sommeren er det ikke så mange som beiter her heldigvis, kanskje fordi det ble kjørt ihjel ca 15 sauer/lam på veien her i fjor. Dette er veien til Langedrag og det er derfor stor trafikk disse ferieukene.
Anton er så flink, for han står helt rolig og ser på dem. Pia er gjeterhund, men hun bryr seg ikke så mye om sauene nå. Hun er jo blitt ei eldre frøken ❤
Etter turene som vi gikk, tok jeg meg ei lita pause og slappet av litt utenfor bilen. Pia får noen fordeler på sine gamle dager og det var at hun fikk slappe av sammen med meg.
De to smårollingene slappet av i burene sine.
Det var strevsomt å gå med gutta boys sammen, for de var konstant på sporet av noe og dro i veg. Jeg hadde Anton i magebelte som vanlig, mens jeg holdt i båndet til Birk. Vi måtte ta noen småpauser innimellom for det var varmt å gå.
Lørdag ettermiddag kom det plutselig en liten hund på vegen, som virret rundt blandt bilene som kom kjørende på veien. Jeg kastet meg ut i vegen med et bånd og prøvde å kalle på den. Jeg fikk stoppet noen biler, mens andre bare dura i veg. Hunden ville ikke komme til meg, selv om jeg satte meg ned med sida til, pratet forsiktig til den og prøvde å få tak i den.
Heldigvis var det en bil som stoppet og spurte om det var min hund. Det var det jo ikke. Hun kom ut av bilen og tok med seg en av sine egne hunder som hun hadde med seg. Det var Gro Saugerud som jobber på Langedrag og som driver Drammen Hundesenter. Den vesle hunden sprang bort til Gro`s hund og sammen åpna vi porten og fikk den med oss inn i hagen. Jeg henta noen godbiter og fikk lokket hunden inn til meg. Jeg hadde laget ei løkke av båndet som jeg tok rundt hånda mi. Når hunden spiste godbiten, tok jeg løkka nedover hånda og rundt halsen til hunden.
Heldigvis var det to tlf.nr. på taggen som jeg ringte, men det var ingen som svarte. De kjente jo ikke igjen nummeret mitt. Jeg la ut bilde på facebooksida som hører til området her oppe. Ingen respons der, men så prøvde jeg å ringe enda en gang. Da svarte heldigvis eieren og han kom for å hente den vesle, søte hunden sin ❤ Jeg er så glad for at vi fikk tak i hunden og at den ikke ble påkjørt. Uffameg…..
Det gikk veldig fint med Birk og Anton (og Pia også, selvfølgelig) og de koste seg sammen. Det eneste er at Anton kan bli litt vel ivrig og glad og at han derfor ikke helt skjønner når Birk har fått nok. Da sier Birk ifra, heldigvis. Jeg stopper de noen ganger, slik at det ikke skal utarte seg til voldsom lek, for det liker jeg ikke.
De kunne til og med dele ei leike, uten at det ble noen problemer. Flinke gutta krutt ❤
«Så fint som du sitter da, storebror Birk».
En trøtt gjeng tok kvelden.
Birk ble igjen på Solbu hos meg fra søndag til onsdag, da kjørte jeg han hjem til Vøyenenga. Nå er det fredag og helg igjen. Jeg reiser til Låplassen i dag, for å passe Mia og Buffy der. Da blir det «kennel Låplassen» ei uke, mens Tina, jentene hennes og Andreas skal på ferie til Danmark.
Pia, Birk og Anton`s blogg. 