Triksetrening.

Lørdag gikk vi ut og trente triks, hundene og jeg. Pia trener bare på de øvelsene som hun kan og så får hun et lite godbitsøk i tillegg. Da har hun det veldig fint.

ANTON:

SNURR OG SPINN.

Å gå rundt etter håndtarget, både mot venstre og mot høgre. Flere repetisjoner etter hverandre, før belønning. Anton fikk ros underveis.

RUNDT MEG.

Følge håndtarget. Belønne på forskjellige steder og ikke bare når han har gått rundt en runde.

SLALOM.

Både mens vi gikk sammen forover, og mens jeg rygget.

ÅTTE.

Det samme som slalom, bare at jeg står stille og Anton går frem og tilbake mellom beina mine.

BUKKE.

Nesten en ny øvelse, vi har bare trent et par ganger før. Nå fikk vi gjennombruddet! Han har hatt lett for å gå rett ned i en dekk eller bukke et par sekunder for så å slippe seg ned i en dekk.

Det jeg gjorde nå, var et jeg dytta en godbit mellom beina hans. Da måtte han bøye hodet og brystet fulgte med. Han sto slik et lite sekund, jeg sa mitt belønningsord «bra» og belønna mellom beina hans, før jeg raskt sa mitt frisignal og kasta belønningen et par meter fra han. På den måten fikk han ikke lagt seg ned i en dekk.

Vi tok noen repetisjoner til, og på de siste repetisjonene sto han han så lenge at jeg fikk sagt «bukke», «bra» + belønne, bukke, «bra» + belønne, deretter mitt frisignal før jeg kasta godbiten fra meg igjen. Det var så morsomt, for nå begynner han virkelig å å få en forståelse av øvelsen.

HTM (heelwork til Music).

Hunden skal følge fører tett i flere posisjoner ved førers bein. I dag trente vi på å følge på venstre side mens jeg rygga og Anton fulgte med med skulderen mot kneet mitt. Det greide han ganske så bra, og han fulgte tett i 10 – 12 meter før han fikk belønningen sin

Ingen bilder ble tatt, da. Det hadde vært veldig morsomt å ha tatt en film av «bukke-treningen», da. Jeg får se om jeg finner stativet til mobilen min og ta en liten videosnutt en annen dag.

Snøøøø i lange baner.

Det har snødd skikkelig mye de siste dagene og jeg har brukt mye tid til måking. Både foran Solbu og i hyttehagen. Andreas har hjulpet meg, en dag med snøfreseren og en annen dag med snøskuffa. Da fikk han ikke start på «freser´n».

Torsdag kveld var det et lite opphold i snøværet og det var deilig. Så lenge det varte 😉

Anton og jeg har tatt oss noen sparketurer. Da får han brukt seg på en fin måte, nå når han ikke kan springe løs og kose seg i skogen.

Det går i full fres. Jeg trener på at han skal trave ved siden av sparken, for da går det ikke så fort. Jeg fikk ikke jobbet med det, da jeg filmet. Jeg er alltid påpasselig med at han ikke har så langt bånd, for jeg er veldig redd for at han skal komme foran meiene og skade seg.

Vi trener litt også. Her er det apportering og avlevering.

Anton er blitt veldig flink til å avlevere på kommandoen «takk».

Som belønning blir det gjerne litt lek med votten og deretter starter vi på nytt. Når jeg avslutter økta, bytter jeg med noen godbiter.

Han elsker å jobbe og å bruke kroppen sin, fineste Antonsen vår ❤

De første dagene i januar, var det innmari kaldt. Jeg målte 22 kuldegrader et par dager og mellom 15 – 20 grader de andre dagene. Da var det altfor kaldt for Piamor å være ute. Det ble bare noen få lufteturer ut i full fart.

Det ble litt mildere da snøen kom og Pia har vært mye mere ute og kost seg. Ellers sover hun mye nå, og har et par ganger valgt å ikke være med Anton og meg ut for å måke snø. Hun blir jo 12 år i mars og det er ikke annet å forvente at hun merker alderen nå ❤ Det er trist synes jeg. Vi skal i hvert fall kose oss veldig den siste tida som vi nå har sammen.

GODT NYTTÅR!

Nyttårskvelden gikk veldig fint for seg. Det ble skutt opp veldig få raketter rundt oss her oppe. Jeg kan faktisk ikke huske sist det var så lite smell, lyder og farger på nattehimmelen nyttårsaften som nå. De første rakettene ble ikke skutt opp før ved 21-tida og oppskytingen ble avsluttet like etter midnatt. Det gikk fint med Pia, og det var veldig deilig. Anton er trygg og rolig og bryr seg ikke om raketter osv. Det har ingen av cockerne mine gjort før heller.

Hundene ble lufta flere ganger i løpet av dagen med langline på. Vi trente litt, både søk etter godbiter og etter leike, det ble litt apporteringstrening og enkel lydighet. Det var heldigvis bare noen få kuldegrader, og da koste Piamor seg også ute.

Nyttårskvelden ble tilbragt sammen med Mie. Jeg laget god mat til oss, vi koste oss med vin, vi lo og gråt litt og ellers ble kvelden veldig fin. Hundene og jeg rusla hjem til Solbu ved 00.45 tida og da var kulda begynt å gjøre seg gjeldende. Det var stjerneklart og helt nydelig ute.

Etter noen timers søvn, ble det bare en kort lufting i hagen 1. nyttårsdag. Jeg kjente at det var kaldt i hytta og da jeg kikket på graderstokken, viste den -22 grader ute. I dag blir vi nok mest inne, vil jeg tro. Jeg skal se på tv og strikke, før jeg skal bort til Mie og lage middag. Jeg blir der et par-tre timer tenker jeg og da lar jeg hundene få være alene litt på Solbu.

Mitt ønske for året som nå har startet, er at alle i vår vesle familien holder seg friske og at vi får mange fine stunder sammen.

RIKTIG GODT NYTTÅR TIL DERE ALLE ❤

Vesle nyttårsaften.

Mie kom til Solbu fredag kveld ved 18.30 tida. Jeg hadde funnet frem sitteunderlag, skinn og pledd, tent på den fine bålpanna mi og hengt opp lykter. Det ble veldig stemningsfullt, synes jeg. Litt vin hadde jeg også tatt med ned.

Jeg har ei lykt som jeg kan forandre farge på, og den rosa fargen ga et fint og varmt lys.

Vi byttet farge på lykta etter en stund og da ble det plutselig ganske så lyst rundt oss.

Anton møtte Mie ute med hopp og sprett og masse glede. Han var ute sammen med oss ute ei stund, før han ville inn igjen. Pia var inne, for hun blir så fort kald. Det er litt vanskeligere å holde varmen i en eldre hundekropp.

Mie og jeg skravla og koste oss i noen timer, før hun rusla bort til Kveldsro igjen. Nyttårsaften skal vi være sammen og da skal vi spise god mat og ønske det nye året velkommen.

Solbu. Snø, fred og ro.

Pia, Anton og jeg kom hit opp 3. dag jul. Det var veldig kaldt i hytta og de aller fleste plantene mine var slappe og lot seg dessverre ikke redde. Et par planter hadde jeg satt inn på badet og de hadde klart seg veldig fint. Jeg har jo alltid på en liten lunk inne på badet.

Rørene på kjøkkenet hadde frosset, så der kom det ikke frem en eneste liten dråpe vann. Det har skjedd noen ganger før, for rørene ligger helt inntil ytterveggen uten alt for mye isolasjon mellom. Jeg satte på en vifteovn omtrent inne i kjøkkenskapet og etter tre timer kom vannet sakte men sikkert piplende ut av krana igjen.

Jeg var så heldig at jeg fikk air pods til jul av ungene og de er blitt flittig brukt. Det er så utrolig flott å kunne høre på lydbok, jobbe litt i huset samtidig og la mobilen ligge til lading på kjøkkenet.

Jeg ble faktisk litt sår i ørene etter hvert og i dag har jeg latt air podsene få hvile litt.

Torsdag og 5. dag jul, var det heldigvis ikke så kaldt ute. Pia ville ikke bli med Anton og meg ut på formiddagen, for hun trodde nok at det var altfor kaldt for potene hennes. Pia er ikke den som tåler kulde altfor godt.

Det var så fint å være ute og Anton koste seg skikkelig sammen med meg. Jeg gikk inn og kikket til Pia flere ganger, men hun lå så fint og slappet av i senga mi.

Det var nesten blåtime på formiddagen. Snøen dalte ned litt innimellom, ellers var det opphold men ingen sol.

Det var veldig deilig å være ute. Jeg måkte litt på Nutsikten og Anton hoppet og spratt og koste seg.

Da Nutsikten var måkt, tok Anton og jeg en liten treningsøkt der. Det var en stund siden sist vi trente. Jeg har dessverre ikke hatt den helt store energien når det kommer til trening med Pia og Anton den siste mnd., fordi fokuset mitt har vært på helt andre ting ❤

ANTON OG JEG TRENTE PÅ:

• Å komme inn i utgangsstilling når han sto foran meg.
• Sitte/bli i utgangsstilling når jeg gikk ca 5 meter fra han.
• Komme inn i u.s. når jeg ba han om det og ikke tjuvstarte 😉
• Dirigering når Anton var på ca 5 meters avstand fra meg: sitt, deretter dekk, så sitt, deretter dekk igjen. Erfaring: Anton synes at det er vanskelig å sette seg opp fra dekk til sitt på kommando. Dette må derfor trenes mere på. Da vet jeg det.

Vedlageret i skålen minker ganske mye for hver gang hundene og jeg er på Solbu. Vi har to tilhengerlass til med ved stående hos en bonde i Rukkedalen, og vi får se om vi må hente det nå i vinter. Kanskje trenger vi ikke å få det i hus før sommeren eller til neste høst.

Andreas kom hit opp etter jobb og han hadde med seg snøfreseren. Da gikk det ganske så fort å måke foran hytta og å måke «veier» i hyttehagen. Jeg pleier å gjøre det hver eneste vinter. Det er så deilig å kunne lufte hundene der uten at de drukner i snø.

Et lite godbitsøk hører med.

Jeg pleier også å måke et ganske så stort område foran kjelleren, for der er det så fint å trene hundene og å lufte dem.

På kvelden tok jeg sparken bort til Mie og familien hennes som var på Karibu. Det var skikkelig bra sparkeføre, for nå hadde det ikke blitt strødd på veien. Jeg ble der til 22.30 og lufta Pia og Anton da jeg kom til Solbu igjen. Det var heldigvis ikke så kaldt ute, og da gikk det fint for Piamor også å være ute en stund.

Dagene går fort nå til nyttårsaften. Jeg håper så inderlig at det ikke blir så mye fyrverkeri i år. Det er så mange dyr som blir livredde, stresser, skader seg og noen blir også borte for godt. Det er et mareritt for mange dyr. Det må gå an å feire på en stillferdig og fin måte, ute masse leven og smell.

Jul og litt til.

Desember ble dessverre en trist måned for vår vesle familie. Mannen til min tvillingsøster døde brått den 9. desember. Kjell skulle ha feiret sin 70 års dag den 19. desember og Mie og Kjell hadde bestilt en Danmarkstur for å feire den. I stedet ble det bisettelse den 20. desember. Det ble triste og tunge dager for oss alle ❤

Vesle julaften kom Martine, Mathias, David og Birk hjem til oss, og de ble til 1. juledag etter middag. Julaften kom Karoline, Frode og Emmeline til oss også, og de ble også over til 1. juledag. Andreas feira jul med Tina og hennes familie, for han jobba julaften og så måtte han noen timer på jobb også 1. dag.

Det var veldig koselig å ha de to barnebarna på besøk. Da ble det liv og røre og jeg fikk tankene over på noe annet. Det ble spist masse og god mat, men kakene ble ikke tatt opp av kakeboksene. Vi ble jo så mette av all julematen, og da ble faktisk kakene helt glemt. Karoline hadde med seg deilig dessert til julaften, og det smakte kjempegodt.

Anton var kjempeflink med Mathias og Emmeline. Han er jo ikke så veldig vandt til småbarn som nærmer seg 2 år og 4 år (tror jeg da). Anton var bare glad og snill, og ville veldig gjerne være med dem og leke. Jeg passet på han litt, for noen ganger kunne han hoppe opp på dem og da datt de jo og slo seg. Pia merket vi nesten ingenting til, for hun bare «er». Hun ville allikevel passe på dem litt og da stilte hun seg bare ved siden av en av ungene og sto støtt og stille ved siden av.

De ble veldig slitne, de tre hundene. Anton og Birk er blitt veldig glade i hverandre og Pia er venner med dem begge to. Jeg la dem noen ganger i bilen, slik at de fikk slappet av og sovet litt. I tillegg fikk Pia og Anton en god tur fredag før gjestene kom og en god tur 1. dag før middag. Da reiste vi til Haslum Kirkegård for å se til grava og for å komme oss litt bort fra heimen. Ellers ble det kun et par godbitsøk på hundene, i løpet av dagene.

Da alle hadde reist 1. juledag etter middag , lå Pia og Anton som et slakt i stua resten av kvelden. Jeg rydda bort rester etter middagen og vasket opp, før jeg også tok kvelden. Da koste jeg meg med et par glass rødvin og potetgull. Det ble en kjempefin slutt på ei veldig fin julehelg.

Jeg skal til Solbu noen dager i romjula og jeg reiser antageligvis i morgen, 3. juledag. Da har jeg planer om å kose meg med Andreas, også. Mie reiser med datter og hennes familie til Karibu 3. juledag. Solbu og Karibu ligger bare 10 minuttes gange fra hverandre. Vi skal feire nyttårsaften sammen, Mie og jeg. Vi skal slappe av på Nutsikten med bålpanna vår, kose oss med god mat og så skal vi skravle, prate om Kjell og helt sikkert både le og gråte sammen ❤

Fortsatt god jul til dere alle sammen ❤

Ett år med gullgutten Anton.

Ja, tenk det. Ett helt år har vi fått gleden av å være sammen med Anton. Den 2. desember -21 var vi så heldige at han fikk komme hjem til oss. Anton hadde verdens beste oppvekst hos Cecile og fam. hennes og det var et privilegium å bli få lov til å overta gullgutten deres ❤

Gladgutten, blide, treningsvillige, hoppende, lekende, kosete og «full fres – Anton» ❤ Lillebror til Piamor og Birk og gullgutten til mamsen ❤

Vi har trent lydighet, spor, søk, smeller/nosework og rally-lydighet. Vi trener triks med Piamor og går koselige turer med – 0g uten nistemat. Anton er med på alt som jeg ber han om og han bare elsker det. Han fikk ikke lov til å gå på ski sammen med meg forrige vinter for da var han for ung, men det skal vi gjøre i vinter. Jeg vedder på at han kommer til å dra meg over Buvatn så fort som bare det 😉

Nå har jeg har gjort noe som jeg aldri før har gjort, nemlig å pynte juletreet før vesle julaften.

Pia kan brukes til så mangt 😉

Anton fikk med seg to bamser fra Cecilie og han har dem enda. Han biter endel på dem, men de er nesten like hele. Juleklippen hans står også for tur nå.

De koser seg sammen, Anton og Pia. Jeg merker allikevel at Pia er blitt litt gammel nå. Hun blir jo 12 år om ca 3 mnd., og da er det lov til å bli litt støl, se og høre dårligere og å ikke tolerer alt som en hoppende glad Anton finner på.

Karoline og Martine kom til Jar torsdag ettermiddag. Vi spiste middag sammen og laget tre slag julekaker. Det var snipper, berlinerkranser og Sarah Bernard. Det ble en veldig fin og koselig kveld, som vi må gjenta om ikke så altfor lenge. Birk var også med og alle tre hundene var veldig snille og greie.

Torsdagskveld.

Torsdag kveld tok jeg med meg litt av kveldsmaten til hundene ut og så fikk de søke etter den i snøen. Jeg tok med meg et glass rødvin til meg og så koste vi oss alle sammen ute en times tid.

Jeg hadde fått ei lykt av Andreas, som skifter farge. Alt fra lyst hvitt, til blått, grønt, orange, rødt og lilla. Jeg tok den med ut og satt på den lilla fargen. Jeg fant egentlig ut at det var ganske så fint, faktisk.

Hundene gikk litt på isen, men det var fortsatt «slush» under snøen. Det er is under, og det er trygt å gå.

Det var 7-8 kuldegrader og det var godt å ha et par skinn å sitte på.

Det er så fint å være her nå, med snø og akkurat passe kaldt.

Jeg reiser hjem enten lørdag eller søndag. Da skal Birk hjem til Martine m. fam. Det har vært veldig fint å ha vært sammen med han denne uka. Han er veldig glad og fornøyd, og skal kose omtrent hele tida som han er våken.

Anton har kost seg med storebror og det er veldig trivelig at de to gutta boys har det så fint sammen. Jeg passer fortsatt litt på ute når de leiker, for da kan Anton bli litt for hoppete og glad. Jeg tenker også at Birk skal tåle det, for han vet jo at Anton bare er snill og god. De kommer til å ha mye glede av hverandre fremover, de to ❤