Turer «hit og dit»

Det har regna mye de siste dagene, men det har vært opphold og litt sol innimellom også. Pia og jeg har gått turer hver dag, og det er terapi å kunne gå i skogen og på fjellet igjen.

Vi gikk tur langs Pålsbufjorden en dag. Det er utrolig trist å se at fjorden så å si er helt tømt for vann. Jeg trodde ikke at det var lov til å tappe det ned så mye, for det er lovfestet at det skal være en viss fyllingsgrad i fjorden.

Denne dagen hadde jeg lagt igjen selen og båndet til Pia på Solbu, derfor gikk hun tur i halsbåndet sitt. Det er noe som jeg ikke liker å gjøre, for hunder kan få skader i halsregionen hvis de trekker i båndet. Nå gjør heldigvis ikke Pia det, men jeg gikk og passet på at båndet var slakt på hele turen.

Det er mye som dukker opp når underveis, og her ble nista vår fortært. Jeg har nesten alltid med meg nistemat/drikke på turene mine, for det er så fint å sette seg ned og å slappe litt av. Med Pia er det ingen sak å gjøre det, for hun synes det er helt greit. Birk har litt mere å gjøre på tur, og det er innmari vanskelig å ta det med ro. Men, vi jobber med det på hver eneste tur han er sammen med oss på, og det går helt fint å spise nista når han er med. Selv om ikke pausene blir like lenge da 😉

Det er nok lenge siden denne båten har vært i bruk, for den så veldig sliten ut. Det lå en kano under presenningen til høgre. Eierne skal nok ruste opp båthuset, for det lå mye nytt materiale like ved.

Da vi kom til Solbu igjen, satte jeg meg i Nutsikten i ly for regnet, mens Pia fikk et lite godbitsøk. Det var grått, hvitt og trist vær. Isen ligger fortsatt, men den blir tynnere og slipper mere og mere langs land for hver dag som går.

En av turene våre gikk mellom Pålsbudammen og avkjøringen ned til dammen. Det går en skogsbilvei innover og vi har gått der flere ganger. Nå var det fortsatt igjen litt snø på veien her og der, men det gikk veldig fint å gå der.

Vi gikk av veien og fulgte en sti som Turistforeningen har merka, og så vandra vi litt rundt omkring i området der.

Det er sååå deilig at det nesten ikke er snø igjen i skogen. Noe er det selvsagt, men nå kan vi gå tørrskodd en hel tur 🙂

Det ligger ei beingrind ikke langt fra skogsbilveien, og denne har vi sett et par ganger før. Pia synes at det er like spennende for det.

Jeg liker veldig godt å gå i Ljøtelende og i området før Langedrag. Jeg har da gått på en en gammel nesten gjengrodd skogsbilvei, noe som har vært veldig trivelig. I fjor opparbeidet Nore og Uvdal Kommune en skikkelig vei til de store skogsmaskinene som de bruker nå, for de har tatt ut mye tømmer i området der nå. Det er ikke det samme å gå på denne veien, men utsikten er jo like storslått som alltid heldigvis.

Vi fulgte veien et godt stykke, før vi tok oss en rast i sola. Vel hjemme på Solbu igjen, ble det tid til litt avslapping på Nutsikten. Nå var det mye bedre vær og utsikten er det aldri noe å si på dag.

Nå venter jeg på Karoline, Frode og Emmeline. De skal være på Kveldsro ei ukes tid, og det blir veldig fint å få litt selskap av dem. Nå ligger jo Kveldsro bare et «steinkast» fra Solbu, så det kommer til å bli fint.

Kontraster

Det var slik en nydelig fredag. Sol og litt varme i været. Jeg gjorde unna noen ærender, før Pia og jeg gikk en tur på Haslum Kirkegård igjen. Det er jo så fint å gå der, og så er det båndtvang der hele året. Det er jo litt deilig, da.

Pia og jeg gikk en runde rundt kirkegården, vi gikk litt på kryss og tvers, før vi endte opp ved den gamle kirka. Som flere av dere vet, var det her mamma og pappa giftet seg ❤ På denne kirkegården ligger også mine besteforeldre og min onkel begravet.

Jeg kjøpte noen sommerblomster som jeg planta ut og noen jordbærplanter som jeg håper at skal gi mange jordbær utover sommeren. Jeg har hatt jordbærplanter før, og det var så koselig å gå ut på verandaen og plukke noen deilige, søte jordbær 🙂

Karoline sa at hun skulle ta noen stiklinger av sine jordbærplanter, og det skal jeg også gjøre.

Etter litt over ei uke på Jar, med sol og kos med familien, reiste jeg til Solbu igjen lørdag ettermiddag. Pia og jeg var først sammen med Mathias på Vøyenenga og koste oss litt, før vi reiste oppover. Vi kom opp til strålende sol og det var ganske deilig temperatur. Vi var ute nesten hele ettermiddagen, før vi gikk en kveldstur ved 21 – tida. Det er jo så lenge lyst nå.

Jeg var litt spent på om reven min Frank kom til å stikke innom på nattestid, for nå hadde jeg jo ikke lagt ut mat til han på mange netter. Jeg la ut noen gamle grønnsaker og litt annet som jeg hadde og jammen meg hadde han vært her og spist opp alt sammen. Ja, jeg vet at det er mange som ikke liker at det blir lagt ut mat, men jeg gjør det nå allikevel. Kanskje er det godt å få litt «gratis» mat, etter en lang og kald vinter.

Så er det det med kontraster, da. Søndag morgen sto vi opp til snø igjen. Jeg vet jo at den kommer til å gå i løpet av en dag eller to, men nå er det liksom litt «nok», synes jeg.

Mot Nes.

Jeg hadde tenkt å begynne å rake nå, men det må nok utsettes en dag eller to. Pia og jeg skal først til Nes og handle på REMA hos Andreas og Tina og så skal vi kjøre mot Langedrag og finne oss en plass å gå på tur.

Det er jo ikke kommet så mye snø, at det ikke går an å gå i skogen nå. Det meste av snøen hadde jo gått, og et lite snølag skaper ikke de store problemene. Jeg får kle meg godt, så blir det nok en god tur, tenker jeg.

Ebbie`n min.

Fredag var det ett år siden jeg måtte gi slipp på deg. Det var så utrolig vondt og vanskelig, men det var det aller beste jeg kunne gjøre for deg ❤

Jeg har faktisk ikke orket å skrive om Ebbie og mitt liv sammen før, for det har vært så utrolig vanskelig å få det ned på papiret. Jeg har virkelig vært i sorg dette siste året. Mye pga. Fanterampen min også, som fikk slippe 10 mnd. før Ebsie-Pespi`n min.

Å miste to bestevenner på under et år, har vært vondt og vanskelig, men FOR et liv disse to fir-beinte bestevennene har gitt meg ❤

Ebsie-pepsie ❤ Ei uke før hun måtte forlate oss.

Du var slik en enestående hund, jeg har aldri opplevd makan. Du kom til oss da du var 1,5 år gammel, og snappet etter meg første gang jeg skulle gi deg en klem. Du hadde nok gjort deg noen erfaringen som du tok med deg, før du kom hjem til oss. Jeg husker at jeg sa til deg, at du aldri skulle flytte fra oss. Livet ditt skulle heretter være sammen med familien min og meg ❤

Du ble helt vill når vi skulle spise og jeg måtte binde deg for at du ikke skulle springe rundt og rundt og rundt pga. stress. Etter mye trening på både nærhet og å gi deg trygghet på at maten kom og at den ikke ble borte, kom vi i mål. Som vi gjorde det med alt annet som vi trente på. Du ble en trygg og flott hund, og det var aldri noe tull med deg. Vi stolte på hverandre, vi to.

Abeidsgleden og kapasiteten din var helt enorm. Hva vi lærte hverandre. Ja, for du lærte meg mye også, utrolig mye. Vi gikk på veldig mange kurs sammen, vi prøvde oss i LP- konkurranser og RallyLP, men du likte deg ikke så godt i ringen. Vi trente masse på det, men tilslutt fant jeg ut at vi droppet konkurranser. Du fikk allikevel opprykk til kl. 2 i både LP og rally, men vi ga oss med det. Du kunne hele lydighetsprogrammet i LP3, og vi hadde trent inn et par freestyle program, også. Du ble en racer på smeller, og du markerte funn som «bare det».

Bildet er tatt av Ellinor A. Rønning.

Vi koste oss med treningen, du og jeg. Jeg lo så masse sammen med deg, og du viste alltid stor glede over alt som vi gjorde sammen. Arbeidslysten og iveren lyste ut av øynene dine. Synes du at jeg ikke var flink nok til å gå videre i treningen, å heve vanskelighetsgraden på treningen, ja da gikk du bare din vei 😉 Du måtte ha utfordringer når du trente, for da likte du deg aller best.

Feltsøk og rundering elsket du bare, og vi hadde det utrolig morsomt sammen. Du søkte og apporterte, kom inn til meg og lekte masse etterpå.

Spor var vel den sporten som du ikke syntes var fullt så morsom. Men med leker i sporet underveis, gjennomførte du også det til min store glede. Agility moret vi oss bare med, for kroppen din maktet dessverre ikke å gjennomføre det. Du hadde jo mye problemer med bekken og rygg og gikk flere ganger til kiropraktor for å få hjelp. Jeg så at du hadde vondt da vi var der, stakkars. Du bare sto der du, la snuta i hendene mine og kikket på meg: » jeg vet at du hjelper meg, mamsen min». Du stolte på meg og var så tillitsfull.

Du var snill og flink med alle, store og små, hunder og mennesker. Du var hjelpe-instruktøren min på alle kurs som jeg holdt og du gjorde alt som jeg ba deg om. Å holde kurs ble ikke det samme etter at du fortalte meg at du ikke orket det lenger.

Du ble mamma, bestemor og oldemor. Pia var så heldig at hun fikk bli med deg hjem etter at du hadde gitt liv til 10 valper. Den ene døde under fødsel, men 9 andre små vokste opp.

Pia og Ebbie, på den aller siste turen sammen ❤

Trekløveret mitt ble ikke det samme etter at Fanterampen døde noen mnd. før deg. Dere var virkelig en flott gjeng ❤

Dere hadde så utrolig mye glede av hverandre, dere tre ❤

Livet går videre for Piamin og meg. Vi har lært oss å leve uten deg, og heldigvis har vi noen «lånehunder» som vi kan være sammen med innimellom. Nå er Pia blitt 10 år gammel og jeg tror nok at hun noen ganger synes at det er litt godt at det bare er henne og meg. Selv om hun koser seg veldig når Birk er sammen med oss. Han er nemlig en morsom og aktiv liten «skrue» og han er veldig flink med Pia.

Jeg er så heldig at jeg kan kose meg med disse to også. Det er verdens beste Bajas til Tina og Mia til Andreas. De to er bestevenner og jeg passer dem når Tina og Andreas trenger hjelp til det.

Snille og gode Bajas.

Mia er kjempeglad når hun kan gå på tur i skogen.

Minnene om deg er sterke, Ebbie`n min, og de trer mere og mere frem. Takk for at jeg fikk dele så mange flotte år sammen med deg ❤ Jeg håper at Fanterampen og du koser dere sammen, hvor enn dere er ❤

Verdens beste Ebbiemor ❤

Hjemme på Jar.

Pia og jeg er nå hjemme på Jar. Vi reiste fra Solbu forrige fredag og leverte Birk hos Martine, David og Mathias på Vøyenenga.

Denne uka har vi kost oss masse. Søndag inviterte jeg Karoline m. fam. + Martine m. fam. på grilling i hagen. Været holdt seg, men det ble fort kaldt da sola gikk ned. Det var veldig koselig å samles igjen, etter så lang tid ❤

Pia koser seg hjemme. Vi gikk tur på Haslum Kirkegård en dag, og det var deilig temperatur og sol.

Pia sover godt i loftstua ved siden av meg før vi skal legge oss.

Jeg har raket plena etter vinteren og kastet på litt frø der det trengtes, jeg har beskåret rosebuskene mine og prydbuskene som står utenfor garasjen. Jeg har vasket og rydda i huset og kost meg i hagen på ettermiddagene. Pia og jeg sitter alltid litt ute på kvelden før vi skal legge oss, men de siste dagene har det regna og vært innmari kaldt. Vi holder ut litt allikevel.

Pia liker veldig godt å være ute i «hundehagen». Nå er det to engelske settere som hører til hos naboen, og jeg jobber litt med Pia for at hun ikke skal springe bort til gjerdet og bjeffe på dem når de er ute. De er så utrolig søte. En valp på ca. 4 mnd. og ei voksen tispe som er like gammel som Birk. Snart to år, altså

Det er veldig fint å ha delt opp hagen med gjerdet, for da kommer ikke Pia helt ut til gjerdet ved veien. Det er nemlig veldig viktig å følge med på om det går noen der.

Noen ganger gjør det jo det, og da er hun ikke sein om å springe bort for å undersøke hva/hvem det er som går forbi.

Vi gikk på Haga Golfbane torsdag, i fint vårvær. Det var allikevel ganske kaldt og jeg måtte ha på meg hansker for å unngå å fryse på hendene.

Pia tar «gledesruller» hvor det skal være, hun 😉 Det er viktig å prise våren, tenker hun nok.

Jeg besøkte mommogullet Mathias en ettermiddag og jeg har vært på besøk hos Karoline og Emmeline ❤ Nå er hun blitt 8 uker alt (fredag) og begynner å bli litt mere å holde i. Hun skriker bare når hun er sulten eller har vondt noe sted og er en blid og fin liten baby. Selvsagt er hun det 😉

Jeg reiser antageligvis til Solbu igjen søndag, og da blir jeg der i to uker. Karoline, Frode og Emmeline skal være på Kveldsro noen dager og vi skal feire 17. mai sammen på Nes. Det blir vel feiring med Andreas og «jentene» hans også, hvis ikke de har andre planer for dagen.

Jeg har ikke fått plantet ut noen blomster nå, for det er det altfor kaldt til. Da kan jeg glede meg til å gjøre det, neste gang jeg er hjemme på Jar. Jeg skal plante i kasser på Låplassen også, men venter til nattefrosten har gitt seg. Da blir det etter 17. mai en gang. Det er fint å ha noe å glede seg til 🙂

Siste uka. Birk, trening og kos.

Birk har vært sammen med Pia og meg i ei uke nå. Martine var på Kveldsro med ei venninne, hennes hund og Birk forrige helg, og søndag ble Birk satt igjen her på Solbu 🙂

Det blir litt mere liv i leiren når han er sammen med oss. Pia og jeg tutler litt rundt som de to gamle damene som vi er, mens Birk hopper og spretter, tuller og tøyser. Han har en livsglede som det er så fint å oppleve. Han elsker å leke og leker veldig gjerne helt alene med en ball eller noen andre leker som han finner ute. Han erter Pia og springer rett foran nesa hennes, mens han piper med ballen som han har i munnen. Hun springer etter og bjeffer av fortvilelse, for hun greier ikke å ta han igjen.

Han legger seg gjerne ned en liten stund og slapper av, før han er i gang igjen.

Jeg merker at Birk er blitt mere voksen nå. Han roer seg veldig fint inne, sover godt og kan slappe av ute på verandaen sammen med storesøster. De er så gode venner, Pia og Birk, og det er veldig trivelig og givende for meg å passe gullgutten ❤

Birk er blitt en flott, ung herremann ❤

Vi går en «god» tur hver dag, noen ganger to, ellers blir det trening og lek i hyttehagen. Onsdag gikk vi sesongens aller første spor. Gjett om jeg hadde gleda meg til det. Selv om det snødde litt på formiddagen og det blåste en iskald vind, hadde jeg bestemt meg for at sportrening skulle det bli 😉

Jeg la et enkelt spor til Pia, med ei leike underveis i sporet og leike og godbiter i sporslutt. Birk fikk et litt mere svingete spor, litt i snø og resten på barmark. Han fikk ingen leike i sporet, men ei leike og godbiter i sporslutt. Mens sporene fikk satt seg litt, gikk vi en tur.

Birk var førstemann ut. Han gikk ut av bilen, snuste seg frem til start og satte i gang 🙂 Han visste hva han skulle, før jeg fikk sagt noe til han. Jeg tok på meg hansker, mest fordi at det var så kaldt ute. Jeg var jammen meg glad for at jeg hadde gjort det, for Birk dro i veg som om han ikke hadde gjort noe annet i hele sitt liv. Makan til sporhund har jeg sjelden opplevd, og jeg har holdt mange sporkurs de siste 15 årene. Jeg vet at jeg har skrevet det før, men jeg blir like imponert hver eneste gang Birk og jeg går spor.

Selv om Birk durer avgårde i full fres i sporet, går han faktisk veldig nøye. Han fant sporslutt uten noen problemer og godbitene ble spist med stor iver og vi leika ganske lenge. Vi lekte med ball og kaninskinn i snøre. Han greier nesten å komme helt inn til meg med leika for å bytte med en godbit. Vi trenger altså å trene mere på apportering. Når vi har gjort det, og Birk blir flinkere til det, skal vi starte å trene feltsøk.

Det skal bli kjempemorsomt, for jeg elsker å trene feltsøk. Det var Marko og jeg som startet å trene på det, og han ble ganske så flink utifra hva jeg kunne om sporten da. Ebbie var en racer både i spor, lydighet og feltsøk. Hun trente på alt som jeg ville hun, like ivrig og glad hele tida ❤ Fy søren som jeg savner den jenta ❤ Pia er også veldig flink og synes nok at det er litt morsommere å trene feltsøk, enn å gå spor.

Tilbake til sportreningen. Da Birk og jeg hadde lekt oss ferdige, begynte han å snuse rundt der vi sto. Til slutt fant han sporet mitt som gikk tilbake til bilen og gikk i veg videre. Vi leika litt ved bilen også, før han ble plassert i bilen og Pia fikk gått sitt spor.

Som alltid etter trening tenker jeg på hvordan jeg skal legge opp neste treningsøkt. Jeg skal:

  • Holde igjen i lina, slik at han ikke går så fort at jeg omtrent ikke greier å henge etter.
  • Legge leker i sporet slik at vi får noen stopp innimellom. Han skal da lære seg å markere disse.
  • Etter hver stopp skal han finne igjen sporet selv, slik lærer han seg sporopptak. Med andre hunder hadde jeg ikke gått så fort frem, men denne gutten her kan øke kriteriene/vanskelighetsgraden veldig mye fortere enn veldig mange andre hunder.
  • Sporet kan være mye lengre enn dette, og det kan være enda flere vinkler i.

Vi må altså starte på innlæring av apport og lage oss en plan for det, slik at vi kan utvikle spor – og feltsøk treningen.

Jeg har ei bok som jeg skal ta frem igjen. Denne leste jeg og trente etter med Fant og Pia (Ebbie lærte det omtrent helt av seg selv), og nå trenger jeg litt oppfrisking til treningen med Birk.

Pia gikk sporet sitt veeeldig mye roligere, ikke fullt så nøye, men hun koste seg og logret. Hun fant leika som jeg hadde lagt ut og vi leika masse sammen. Det liker Pia veldig godt, bare det ikke blir altfor lenge. Da gidder hun plutselig ikke mere. Det er viktig å vite når jeg skal stoppe, slik at leken ikke blir oppfattet som noe kjedelig. Hun fant sporslutt, koste seg med goddisen og så lekte vi litt til. Da var Pia glad og fornøyd og vi gikk tilbake til bilen og reiste til Solbu igjen.

De blir trøtte etter en dag med mental trening, tur og kos.

Jeg har vært på Låplassen og hjulpet Andreas med litt «våronn». Han har raket hele plena mens jeg har ryddet og beskåret to bed med stauder og roser. Andreas har kjørt bort 6 lass med løv og kvister, mens jeg har fylt opp tilhengerne etterhvert som de er blitt fulle. Det var fint å kunne kose litt med Bajas når jeg måtte ta ei pause eller to.

Han er flott da, Bajas`n vår ❤

Nå smelter snøen og det er igjen mulig å gå turer nesten tørrskodd i skogen. Det er fortsatt skiføre lenger opp på toppene, men ved 850 meter er det mulig å gå tur uten å gå på ski. Nå blir det lengre turer på Pia, Birk og meg og det er så utrolig deilig å kunne gå omtrent hvor vi vil.

Vi har møtt en reinsdyrflokk på 20 – 25 dyr, vi har sett elg som har sprunget foran oss i skogen og vi har jo reven vår Frank som dukker opp på Solbu hver natt. Ja, jeg gir han mat på trappa. Han får middagsrester og litt hundepølse.

Ellers er jeg litt i planleggingsfasen vedr. en telttur med tvillingsøster Mie og Pia i sommer. Vi har tenkt å ha et par overnattinger underveis. Utgangspunkt er ikke helt bestemt enda, men vi skal ende opp på Buvatn. Det blir kanskje en telttur eller to i tillegg i løpet av sommeren. Det hadde vært fint og fått til.

Påska er slutt, hverdagen kaller.

Da er påska slutt og det er blitt stille og rolig for Pia og meg igjen. Hyttenaboene er reist hjem og vi har Buvatn omtrent for oss selv.

Tirsdag gikk Pia og jeg en kjempefin tur langs Buvatn. Det var sol og fint vær, men «skarpt» i været pga. ganske kraftig vind. Vi kunne gå overalt inne i skogen, for skaren var hard og fin å gå på. Det er kuldegrader både på natt – og dagtid nå, og det skal det være de neste dagene.

Nederst i Buvatn mot Nes, ligger det noen båter som venter på at isen skal gå. Det pleier den å gjøre til 17. mai, med noen få unntak. Unntaket var i fjor, da gikk isen ei uke seinere.

Det er i hvert fall veldig deilig at snøen forsvinner synes jeg, selv om det snør i dag (onsdag). Jeg regner ikke med at den blir liggende eller at det blir så store mengder av den nå. Det er antageligvis siste innspurt.

Isen smelter litt ved utløp og bekker. Det er så herlig å se litt av Buvatn igjen, som dukker opp av isen. Det gir håp om at våren snart er her på Solbu, også.

Pia koste seg på turen.

Andreas hadde et ærend i «by`n» og han ble borte hele tirsdagen. Jeg reiste ned til Låplassen etter turen for å passe Mia og Bajas. De går så fint sammen nå, de tre fir-beinte. Pia er mye mere trygg og jeg ser at hun er mer avslappet og at hun er glad for å være sammen med dem. Hun koser seg også veldig når hun er sammen med Birk. Kanskje savner hun å ha en fir-beint å bo sammen med?

Det KAN altså komme rådyr springende over jordene og da må Pia være klar.

Vi gikk tur i Ljøtelende mandag og da var det skikkelige vindkuler som slo i mot oss. Det er en formidabel utsikt når vi kommer litt opp i høgda, selv om det er endel trær som sperrer for utsikten.

Pia tok årets første «gledesrulle» for noen dager siden 🙂

Nå minker det heldigvis på snøen i Ljøtelende.

Det er fortsatt mye smitte i Bærum og det er nå et rekordhøyt antall personer som er innlagt på Bærum Sjukehus. Jeg har tenkt meg hjem til Jar ikke denne helga, men over helga der igjen. Jeg har endel jeg skal gjøre i hagen og hjemme så har jeg jo nå to smårollinger som jeg skal besøke. De vokser jo så fort, så det gjelder å henge med ❤

Når det gjelder Nesbyen Hundeskole har jeg ikke satt opp noen kurs i vår. Vi har ikke lov til det nå, grunnet de restriksjonene som er. Jeg har online- konsultasjoner i stedet for, og da blir det endel skriving på mac´n. Det går mailer litt frem og tilbake og så hender det at vi tar en tlf. samtale også. Det fungerer veldig fint, synes jeg.

Nå nytter det ikke å sitte her lenger, for nå må Pia og jeg ut på dagens tur. Jeg får kle meg godt, for det er skikkelig snøvær for øyeblikket.

Fullmåne.

Etter en koselig kveld på Karibu med Mie og Kjell, gikk jeg til Solbu i et flott måneskinn. Jeg gikk «beinste» på skaren og hodelykta lå godt plassert i lomma.

Det blir dessverre ikke gode bilder med mobilkameraet, men fint var det lell 🙂

Da vi kom til Solbu, gikk Pia og jeg ut og satte oss ved Nutsikten. Pia fikk et lite godbitsøk, mens jeg bare satt stille og koste meg.

Vel inne igjen, tente jeg noen stearinlys og satt og kikket ut. Det var slik en kveld som jeg ikke hadde lyst til å legge meg.

Det var helt magisk.

Jeg håper at det blir klart og fint de neste kveldene, også.

Mot lysere og varmere tider.

Mars mnd. er godt i gang og det er kun ei uke til april. Påska er like rundt hjørne og i år blir det heldigvis hyttepåske for mange. Selv om det er strenge restriksjoner i Viken, ventes det endel folk på hyttene. Nå tror jeg folk begynner å bli veldig slitne av covid-19 og det skjønner jeg veldig godt.

Jeg er ikke glad i Viken og nå ser vi også hvordan et slikt storfylke slår ut. Så utrolig urettferdig for handelsstanden i Hallingdal å måtte holde stengt, bare fordi politikerne ikke greier å skille kommunene som ikke har smitte, fra dem som har et stort utbrudd. Det hadde vel ikke vært så vanskelig å skille ut Hallingdal fra Viken, og latt Hallingdalskommunene ha samme vilkår som f.eks. Valdres.

Dette bildet sto i Hallingdølen torsdag 18. mars og viser akkurat hva jeg mener. Vi skal så absolutt IKKE tilhøre Viken. Det er bare helt bak mål.

Så, da fikk jeg ut litt frustrasjon 😉

Ellers er det varmere på dagtid nå, men fortsatt kuldegrader om natta. Det er jo slik mars mnd. er. Det blåser litt, men det er lunt og godt på verandaen.

Her slapper vi av etter litt kontorjobbing og tur. Pia liker veldig godt å ligge på benken og kose seg i varmen. Derfra har hun fin utsikt på veien, også.

Jeg jobber med oppgavene til instruktørkurset nå, og det er så fint å ha den treningsmotivasjonen som det gir. Pia er også kjempeglad for at vi er i gang igjen og hun er veldig ivrig. Halen går hele tida.

Det smelter rundt annekset nå. Her trener Pia og jeg på leksene våre.

Her er forresten alle kursene som jeg har deltatt på, ved No Limit Obedience, Siv Svendsen og Maria Brandel. Det er fint å ha dem liggende inne sida mi der, for da kan jeg gå inn og lese meg opp litt og å repetere det som jeg trenger å jobbe med.

Det blir ei stille og rolig påske for meg, men det er slik det blir for de aller fleste nå. Jeg er veldig glad for at alle i familien er friske og raske og at Arne er kommet seg igjen etter at han var så utrolig dårlig av covid – 19 i desember mnd. Det er bare å jobbe på, så kommer nok den gode hverdagen tilbake med tid og stunder 🙂