Noen kjedelige dager…

Jeg har vært forkjøla ei ukes tid. Jeg merka det tirsdag i forrige uke etter privattimen som jeg hadde i Maridalen. Da jeg kom hjem hadde jeg fått litt «frost» i meg og lå for det meste i loftstua med Pia som varmepute.

Natt til onsdag sov jeg dårlig (noe som egentlig ikke er unormalt for meg), men jeg merket at jeg hadde fått vondt i halsen og at jeg var litt tung i hodet da jeg sto opp. Jeg skjønte med en gang hva som var i emning ;-( Det verste jeg vet er å være sjuk, for jeg MÅ jo bare være ute hver eneste dag, hele året (hvis ikke det er altfor kaldt for Piamin). Jeg hadde vært barnevakt for Mathias noen dager før, og han var litt forkjøla. På en måte var det greit å få forkjølelsen nå, for da er jeg ferdig med den. Jeg har ikke vært forkjøla på sikkert tre år, så da var det min tur nå.

Forrige torsdag reiste Piamin og jeg til Nes, for jeg hadde avtalt trening med LP1- gjengen på kvelden. Den måtte jeg dessverre melde avbud til. Jeg var tett i nesa og hodet, slapp og i dårlig form, jeg hadde skikkelige hostekuler, men ingen feber. Det har jeg ikke hatt, ei heller problemer med de nedre luftveier.

Det er kaldt og «godt» på Buvatn nå.

Jeg har isolert meg på Solbu, slik at Andreas og Tina, Arne og resten av familien ikke skal bli smitta av meg. Andreas har vært så snill og handla for meg og det har vært så fint. I dag, tirsdag, er jeg mye bedre og nå er det bare hosten som plager meg. Jeg er litt snørrete i nesa enda, men det blir bedre for hver dag som går. Jeg måtte også stå over «tur og trening» (som jeg er instruktør for) tirsdag kveld, for det ble nok for kaldt for meg og Pia + at jeg hoster ved anstrengelser. Det var heldigvis noen som ville gå allikevel, uten at jeg ble med. Det er jeg så utrolig glad for! Vi trenger et godt hundemiljø på Nes.

I morgen, onsdag, skal Pia og jeg reise til Jar igjen. Det blir bra. Her på Solbu har det vært veldig kaldt de siste dagene (minus 15 – 20 grader) og Pia greier ikke å være ute da. I og med at jeg har vært i dårlig form også, har det ikke blitt noen turer på oss. Pia går på tre bein etter et minutt ute og da sier det seg selv at det blir noen kjedelige dager for henne. Slik blir det bare noen ganger. Hadde jeg bare vært i form, kunne vi jo ha trent både smeller og triks inne, men nå ble det maaange hviledager på henne i stedet for.

Jeg gleder meg til vi skal til Jar nå, for der er det ikke så kaldt. Da skal vi gå turer på Haga Golfbane, i nærområdet, på Bekkestua (mijljøtrening er så utrolig slitsomt for de fir-beinte, og veldig koselig for meg) og på Haslum Kirkegård. Jeg skal pynte litt på grava der nå, slik at det er fint i advents-tida ❤

Ellers blir det en helt spesiell dag for Pia, meg og familien tordag ❤ Jeg er så spent, men mest utrolig glad for det som da skjer. Jeg sitter her med tårer i øynene og er utrolig takknemlig. Det som er veldig vondt å tenke på, er at min glede dessverre er andres sorg ❤ Kanskje er vi takknemlige på hver vår måte allikevel? Jeg håper så inderlig det ❤

PROhund medlem.

Jeg (Nesbyen Hundeskole) er blitt godkjent som medlem i PROhundguiden, under fanen hundekurs, trening og atferd. PROhund står for «Profesjonelles organisasjon for hund». HURRRAAA ❤

For å komme på oversikten over hundetjenester hos PROhundguiden måtte jeg bli godkjent gjennom egne tester innenfor trening og atferd. Det var noen spørsmål som var ganske så vriene, men jeg greide det heldigvis ❤

PROhundguiden inneholder en oversikt over hundeskoler (trening og atferd), veterinærer og hundefrisører, oppdrettere, kropp og helse, lufting og pass.

Jeg er helt enig i dette:

Slik blir Nesbyen Hundeskole presentert i oversikten.

Visjonen til PROhund.

Akkurat nå sitter jeg på Solbu og jeg er skikkelig forkjøla. Det ble ingen LP-trening med treningsgruppa torsdag kveld på Pia og meg, dessverre. Jeg vet ikke om det blir noen treninger fremover heller, for nå begynner det å bli kaldt å trene ute. Det var -7 grader torsdag kveld på Nes (fikk jeg høre) og da begynner det å bli kaldt for både hund og eier. Det blir kanskje ikke satt opp treninger før det blir varmere i været og det kan jo da fort bli mars – 22. Tida går…… 🙂

Lite tå kort.

Mia ble med oss til Jar lørdag. Andreas og Tina var her allerede, for de kom hit fredag kveld. De skulle i barnedåp søndag, til en barndomskamerat av Andreas. Han var spurt om han ville være fadder til veslejenta, og det hadde han takket ja til. Det ble litt hektisk da de skulle skifte, for Andreas hadde tatt med seg feil skjorte. Vi fant frem bunaden til Arne og den gikk rett på. Selv om den var litt kort på armene og i beina, gikk det fint å låne den.

Det var et kjempefint par som reiste til Haslum Kirke søndag. Tina i helgestakken sin og Andreas i Arne sin bunad. Det var veldig spesielt for meg at barnedåpen var i samme kirke som mamma og pappa gifta seg i, for mange herrens år siden. Nå sto barnebarnet deres i samme kirke, stram og fin i hallingbunaden ❤ De hadde vært veldig stolte av Andreas hvis de hadde fått oppleve det. Nå døde de jo da Andreas bare var 3 år og 9 år gammel.

Jeg var barnevakt for Mathias lørdag kveld og det gikk kjempefint. Mathias syntes det var helt greit at mamma og pappa gikk og vi koste oss masse. Det var lørdag og da hadde vi lov til å spise goddis og å kose oss. Vi tegna litt, bygget togbane og så på Askepott på tv. Det var lenge siden jeg hadde sett den filmen og denne versjonen var kjemepfin. Jeg tror at jeg koste meg like mye som Mathias gjorde ❤

Det gikk veldig fint med leggingen også. Mathias måtte dusje en ganske lang stund, så måtte jeg lese tre bøker på senga (kjempekoselig), før jeg slukket lyset og jeg sa: natta Mathias, han svarte: natta mommo, vi gjentok det et par ganger og så hørte jeg ikke mere fra han. David kom hjem rundt midnatt og da reiste jeg hjem til Jar igjen.

Søndag hadde Mia, Pia og jeg hviledag. Da Tina og Andreas reiste i barnedåp og Arne reiste på butikken, ble det endelig litt fred og ro for de fir-beinte. Mia la seg godt tilrette i sofaen og sov så godt at hun snorka 😉

Det ble stille i huset, da Andreas, Tina og Mia reiste hjem til Låplassen ved 19 – tida. Pia syntes nok at det var litt godt. Hun er blitt litt redd for Mia, etter at hun beit henne i øret i sommer.

Mandag ble det rydding og vasking på badet oppe. Jeg kasta 3 fulle bæreposer med gammelt «skrot» etter ungene og jeg skrubba skap og hyller. Noen skap hadde jeg rydda ferdig for et par år siden, men det sto altså igjen noen skap/skuffer. Jeg tørka støv i vinduskarmer, på bilder, jeg pussa noen vinduer og skifta et par lyspærer. Nå er jeg helt ferdig med ryddinga på badet + på kontoret og i loftstua. Deilig. Jeg prøver å ta rom for rom når jeg er hjemme, og det er utrolig deilig å se at det blir så fint og koselig. Selv om huset er gammelt nå, er det jo et koselig hus, synes jeg.

Etter at jeg hadde vaska og rydda litt + gjort kontorarbeidet mitt, reiste Pia og jeg for å gå tur på Haga Golfbane. Det er et supert utgangspunkt for fine turer og det er mange som lufter hundene sine der. Nå er det jo så stort og åpent der, slik at vi kan unngå andre hunder, hvis vi vil det. Noen greier jo ikke å kalle inn hundene sine, men lar dem bare springe bort til alle de ser. Med Pia går det heldigvis ganske så bra. En gang måtte jeg stille meg foran henne og jage bort en hund, mens eieren bare gikk videre uten å bry seg. Det er absolutt det aller verste jeg vet, og jeg koker av irritasjon innvendig ;-(

Bildet er fra sist gang vi gikk tur på golfbanen, ikke mandag.

At det ikke er båndtvang, betyr faktisk ikke at hundene kan springe overalt og bort til hvem som helst. Det er jo ikke hunden sin feil at den gjør det, men eieren som burde trene mye på innkalling, gå fint og å passere andre (hunder, mennesker, syklister osv.) uten å være til plage for andre. Noen eiere burde lære seg å ta hensyn til andre og å sette seg godt inn i hva hundeloven virkelig «sier».

Så kom tirsdagen, med støvsuging, kontorarbeid og tur og privattime i Maridalen. Det var så fint, med sol og temperatur rundt 0 grader. Pia var i form og koste seg.

Det er så utrolig flott å ha privattimer med dedikerte hundeeiere og å vite at de trener på det som vi jobber med. Da får de fremgang i treningen og vi kan jobbe videre neste gang vi møtes. En privattime ble til to, men det var fordi vi pratet og koste oss innimellom. Det hører faktisk med når vi trener hund.

Da vi kom hjem til Jar igjen, tok Pia og jeg ei lita pause. Det ble middagstid og mørket kommer jo tidlig på denne tida av året. Det var trivelig å slappe av i loftstua og se på de fine fargene på himmelen. Det er ikke lett å se det på disse bildene, da.

Pia sov og koste seg ved siden av mamsen sin.

Nå har jeg akkurat hørt på et webinar om hund og om litt blir det et godbitsøk og enkel trening på Piamor i hagen. I morgen blir det helt sikkert enda en god dag……:-)

Lenge siden sist…

…. men vi har ikke kjeda oss, Piamin og jeg ❤

For et par ukers tid siden, var vi hjemme på Jar. Der var det nesten sommer faktisk og rosebuska blomstra og den hadde flere knopper.

Vi gikk en tur på Haslum Kirkegård en dag og en tur på Øvrevoll Galoppbane.

Vi koser oss alltid ute på kvelden. Enten etter at vi har gått en kveldstur eller bare for litt godbitsøk og enkel trening.

Julekakatusen blomster litt for tidlig i år, men det gjør ingenting. Den er utrolig flott synes jeg, men det er tungt å bære disse flotte blomstene.

Det var et par dager det var vinter på fjellet.

Nå er det bare glatt og vått og litt snø som ligger igjen i skogen.

Jeg måkte litt snø for første gang denne vinteren, og vi koste oss ute et par kvelder.

Jeg har hatt det jeg kaller miljøtrening (tur og enkel trening) i regi av Nesbyen Hundeskole et par torsdager og det har vært kjempefint oppmøte. 10-12 hunder har deltatt og forhåpentligvis kost seg.

Jeg har også laget ei gruppe for oss som vil trene til Kl. 1 i lydighet. Der var vi 12 stykker som møtte opp første gang forrige onsdag og det var kjempemorsomt å ha noen å trene sammen med. Pia er jo den eldste da, men hun er så flink og glad. Jeg tror at hun har savnet å trene med andre hunder, for hun koste seg virkelig. Hvorfor jeg har kalt det for «treningsgruppe i LP kl.1, er fordi vi da har et mål å trene mot. Da vet vi hva vi kan trene på, og da er det lettere å være fokusert og motivert. Ingen bilder ble tatt, da. Det glemte jeg helt bort.

Jeg henta Mia fredag på Låplassen for hun skulle være sammen med oss i helga. Jeg hadde tenkt at vi skulle gå en tur v. Tunhovdfjorden, men det gikk absolutt ikke. Det var den dagen at uværet virkelig slo til på Nes og på fjellet. Busker vaiet i vinden ved siden av vegen, det lå et par busker midt i vegen og det var utrolig mange rotvelt og busker som lå på kryss og tvers overalt. Det var skikkelig ekkelt.

Alle bildene er tatt fra bilvinduet. Det er kanskje ikke så godt å se, men dette var bare noen få av de buskene som hadde velta. Det var helt utrolig å se ødeleggelsene og skikkelig ekkelt. Jeg ble faktisk litt skremt av hvordan naturkreftene kan herje,

Vi hadde faktisk strøm på Solbu til ved 16 – tida fredag, men da ble den forte. Vi var heldige og fikk den igjen utpå kvelden. Noen hytter ved Pålsbu hadde faktisk ikke strøm søndag kveld engang, og Jokern på Tunhovd måtte holde stengt endel timer.

Svigermor som bor i Rukkedalen har bare halv strømkrets og noen ganger ingen strøm inn i huset mandag. Det er ikke nok til å varme varmtvann og å holde huset varmt, derfor har hun reist til Oslo for å bo hos datteren sin noen dager. Jeg håper at hun får igjen strømmen ganske så fort.

Drop-in trening, tur og bestefar.

Pia og jeg reiste til Solbu igjen onsdag, fordi jeg hadde invitert til tur og trening på Nes. Det var 10 hunder og eiere som møtte opp og det var kjempekos at vi ble så mange. Pia koste seg og var utrolig flink. Hun brummet litt med en gang (som vanlig), men så ble hun trygg og glad og gjorde alt som jeg ba henne om. Hun har nok savnet det å være sammen med hunder på trening, tror jeg.

Fredag gikk vi en tur på veien i retning Nes. Det ligger en grunnmur litt inn fra vegen som ble støpt for mange herrens år siden. Den er grodd igjen og noe av forskalingen sitter også igjen. Jeg lurer på hva som skjedde og hvorfor hytta aldri ble satt opp?

Det er litt morsomt å se og tankene mine går til hva som var planlagt i de forskjellige «rommene » som er delt opp i grunnmuren. Jeg er jo så utrolig nysgjerrig på nettopp slike ting 😊

Vi hadde følge på turen av en hakkespett, og Pia fulgte ivrig med på den.

Det er så fint nå. Det er kaldt på natta og da fryser myrer og vann til.

Vi gikk fra veien og ned til Buvatn. Det går en sti som vi pleier å bruke og det er sjelden at vi møter noen der.

Pia synes det var deilig å rusle litt, snuse og bare å «være».

I Hallingdølen sto det om Nesbyen Hornmusikklag som feirer 130 år. Pappa spilte der, jeg deltok der noen år og bestefar (han Tor, som han ble kalt på folkemunne på Nes) var med helt til han ble gammel og ikke orket å spille mere. Se på det fine bildet av bestefar, da. Han står med sida til bak tromma og holder kornetten sin i et så fint grep.

Han døde da jeg var 14 år gammel og det var så utrolig trist, husker jeg. Jeg var så glad i han ❤ Bestefar var så lun og god og han hadde så godt humør. Han bodde i huset til tante, og kom ned til oss hver eneste ettermiddag. Vi var også med han ute og dro slipesteinen og han sykla med oss bakpå, når han skulle noen ærender opp i Nes. Jeg har så mange gode minner å tenke tilbake på. Det var i hvert fall veldig morsomt å se dette bildet igjen.

Frem fra glemselen..

Ja, ikke så veldig glemt egentlig 😉

Vi har ikke trent SMELLER på lang tid og lørdag tok jeg igjen frem utstyret. Jeg orket ikke å gå tur med hundene og da var det greit å kunne gjøre noe inne som også ble en skikkelig mental utfordring.

Birk har bare trent smeller en gang før og det må vel være for et års tid siden. Fordi han er så utrolig flink til å bruke nesa si, tenkte jeg at han kom til å ta oppgavene ganske fort. Pia har jo trent smeller mange ganger i løpet av de siste årene. Hun trengte derfor bare et par repetisjoner, før hun gikk banen og markerte funn. Pia har alltid markert ved å snuse på riktig boks for deretter å bukke, akkurat slik som Ebbie gjorde det.

Jeg brukte ikke tepose eller ei leike som en smeller (lukta som Pia og Birk skulle lukte, finne og markere), men en frolicbit som jag la i en av boksene. Belønningen var skinkebiter, som jeg hadde liggende ferdigkutta i fryser`n.

Det første jeg gjorde, var at jeg la frolic-biten i en boks, og belønna hver gang Pia og Birk tok nesa borti toppen av boksen. Jeg sa mitt belønningsord når snuta toucha lokket av boksen og så la jeg også belønningen oppå boksen. Da ble det en dobbel-forsterkning på riktig utført atferd.

Da hundene hadde repetert dette noen ganger, satte jeg boksen med frolic i banen. Kun denne ene boksen, ingen andre. Birk trente på å stå på et par meters avstand og deretter å få «fri» til å gå bort til denne og å markere. Belønningsord og belønning som før. Det ble kanskje litt kjedelig for Pia, men hun gjennomførte et par repetisjoner på dette kriterie allikevel.

Etter dette, tok jeg sjansen og satte fem bokser i banen og den ene med frolic`n i. Birk var så ivrig at jeg måtte hjelpe han i gang. Han greide å gå banen med min hjelp. Hjelpen skal bort, så neste trening skal jeg legge en plan for det. Det ble noen repetisjoner hvor jeg flytta boksen med frolic i, og jeg synes at begge hundene var kjempeflinke.

Da jeg ventet ut belønningen, ble Birk så ivrig at han begynte å grave på boksen. Da blir nok det måten som han vil markere funn på fremover. Jeg belønna fortsatt på boksen. Det skal jeg gjøre en stund med Birk fremover, tenker jeg. Pia kan jo dette. Etter at hun hadde markert riktig boks, kasta jeg belønningen foran banen. Hun henta belønningen og var dermed klar for neste repetisjon. Plasseringen av belønningen kan brukes på mange måter, slik at hundene enkelt er klar for neste repetisjon.

Det var ikke så enkelt å trene en og en. Spenningen var så stor og Birk er ikke blitt trent til å sitte i ro, mens Pia jobber. Pia var så ivrig, at hun nesten ikke fant seg i å stå bak ei kompostgrind og vente på sin tur. Men, vi greide det til slutt.

Som sagt, det å trene mentalt krever ganske mye av et lite hundehode. Da er det ikke noe rart at Pia og Birk ble trøtte utpå ettermiddagen.

Trøtte, gode lillebror Birk ❤

Piamin ❤

Haga Golfbane og Kolsåstoppen.

Pia og jeg gikk en fin tur på Haga Golfbane her om dagen. Det var nydelig høstvær og nesten sommerlig temperatur.

Vi møtte et par løse hunder, men de kom heldigvis ikke på «besøk» til Pia. Hun er snill og god, men hun trenger litt tid på å bli kjent med nye hunder. Derfor passer det best at de ikke kommer helt inntil oss, når vi er ute på tur.

Fredag passet jeg Mathias noen timer fra morgenen av. Jeg reiste fra Jar ved 06.20 tida for å slippe å sitte i kø. Nå er det ikke så mye kø den veien som jeg skulle (ut av Bærum), men jeg var nå klar til å reise da. Jeg hadde egentlig tenkt å gå tur med Pia på Jar før vi reiste, men så kom jeg på at vi heller kunne gå tur på Vøyenenga. Martine m. fam. bor ikke så langt fra Skui Gård og det var der Pia og jeg gikk.

Det var isende kaldt og vi gikk fort for å holde varmen. Det var en utrolig utsikt til Kolsåstoppen og flott med masse lys og en himmel som var både rosa og lilla. Det ble ikke så fine mobilbilder av det, dessverre.

Jeg tok med meg Birk hjem til Jar, for at Martine m. fam. skulle få litt fri fra lillebror Birk. Både Mathias og David var forkjøla, de hadde feber og hosta ganske mye, og da var det godt at lillebror ble med Pia og meg ❤

Vi koste oss litt i hagen på ettermiddagen og trente litt. Pia er en racer til å tigge goddis, og hun er vanskelig ikke å se da 😉

De ble trøtte utpå kvelden. Begge to sov godt og jeg koste meg med film på mac`n, et par glass rødvin og bittelitt (jeg lover) potetgull.

Rydding, kos og tur.

Nå har jeg vært hjemme på Jar siden fredag og det har vært veldig godt. Lørdag passet jeg Mathias noen timer og koste meg med han ❤ Det er «full fres og stormende jubel» fra ende til annen. Han er helt lik Martine da hun var 2,5 år gammel. Han er full av egenvilje, initiativ, han er bestemt og vet hva han vil. Men for en snill og god gutt som han er. Han prater, leker, tøyser og tuller og sier masse rart 🙂 Nå gleder jeg meg til Emmeline blir litt eldre også, slik at vi kan prate litt sammen og få litt bedre kontakt ❤

Jeg har brukt dagene til å rydde i skap og skuffer og det er blitt tre søpplesekker på tre dager. Jeg hadde en skikkelig ryddesjau i bodene/skapene for noen år siden også, men det ble vel egentlig som en grovrydding å regne.

Ellers går det i vasking og litt kontorarbeid hver dag. Nå har jeg rydda så fint på kontoret i loftsstua, noen blomster har fått plass der også, så nå er arbeidsplassen blitt koselig igjen. Det er faktisk ganske deilig å ha en plass der arbeids-mac`n kan stå fremme hele tida, og jeg slipper å pakke mac´n opp og ned hver dag. Det gjør jeg nemlig når jeg er på Solbu.

Pia og jeg går turer hver dag. Noen ganger både morgen og kveld, andre ganger bare på formiddagen. Nå har det vært litt regn og sludd og da vil Piamin helst ikke ut om kvelden. Det er egentlig helt greit, for hun begynner jo å bli ei eldre frøken ❤ Hun sover endel og er blitt mere avhengig av meg. Jeg kjenner det igjen fra da Marko, Fant og Ebbie ble gamle. Pia trenger mere trygghet fra meg nå, og da skal hun få det.

Onsdag gikk dagens tur til Haslum. Utgangspunktet var Haslum Kirkegård, og så rusla vi rundt i en times tid.

Vi møtte tre hunder og alle gikk i bånd. Det er så deilig når den andre hundeeieren også tar ansvar og ikke bare går rett mot oss. En av dem jeg passerte, trente på passeringer med godbiter og masse ros. Det var så fint å kunne «hjelpe» dem ved at vi holdt god avstand og gikk i en bue forbi dem. En annen hundeeier spurte om hunden hennes fikk hilse på Pia. Det sa jeg høflig «nei» til , vi pratet litt og så gikk vi hver til vårt.

Ellers elsker jeg jo å planlegge kurs! Alle kursene som jeg holder, er mine egne. Nå planlegger jeg å holde et kurs hvor jeg kan få bruke enda mere av det jeg kan og vi kommer til å gå dypere inn i hundetreningen enn vi gjør på f.eks. valpekurs, hverdagslydighetskurs og andre kurs som jeg holder. Jeg tror at kurset vil gå over fire helger, to før sommeren og to etter, med mye praktisk trening. Det blir også en innleveringsoppgave underveis i kurset og en liten praktisk prøve siste helga. Det blir et opplegg som er litt likt det jeg laget da jeg var lærer ved Innlandet Hundesenter sin hundetrenerutdannelse.

Jeg har fått skriftlig tillatelse til å bruke Canis sitt «grunnferdighetsskjema», og det kommer til å bli brukt på kurset. Ellers er jo bøkene og sjekk-listene til Maria Brandel og Siv Svendsen også til inspirasjon. De er to utrolig driftige og flinke instruktører.

Fredag skal jeg passe Mathias noen timer fra morgenen av. Han er forkjøla og har hatt feber et par dager, og er hjemme fra barnehagen. Da passer det fint at mommo kan hjelpe til litt. Nå er jo kursene mine på Nes avsluttet og da er jeg jo mere hjemme på Jar igjen.